Proteus (måne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Proteus
Proteus (Voyager 2).jpg
Oppdagelse
Oppdaget av Voyager 2
Stephen P. Synnott
Oppdaget 16. juni 1989
Baneparametre[1]
Epoke 18. august 1989
Periapsis 117 584 km
Apoapsis 117 709 km
Store halvakse 117 647 ± 1 km
0,00079 AE
Eksentrisitet 0,00053 ± 0,00009
Omløpstid 1,12231477 ± 0,00000002 jorddøgn
Gjennomsnittsfart 7,623 km/s
Inklinasjon 0,524°[N 1]
Moderplanet Neptun
Fysiske egenskaper
Dimensjoner 424×390×396 km[2][N 2]
Gjennomsnittlig radius 210 ± 7 km[5]
Volum 3,4E+7 ± 0.4E+7 km³[2]
Masse 4,4E+19 kg[N 3]
Middeltetthet 1,3 g/cm³ (estimat)[5]
Gravitasjon ved ekvator 0,07 m/s²
0,007 g[N 4]
Unnslipningshastighet 0,17 km/s[N 5]
Rotasjon Bundet[2]
Aksehelning
Overflaterefleksjon 0,096[5][6]
Temperatur 51 K snitt (estimat)
Tilsynelatende størrelsesklasse 19,7[5]

Proteus er den nest største av planeten Neptuns 13 kjente måner. Den ble oppdaget av romsonden Voyager 2 i juli 1989. Navnet kommer fra havguden Protevs i gresk mytologi.

Proteus er det største kjente objektet i Solsystemet som ikke er kuleformet. Man regner med at gravitasjonskreftene ville ha ført til at den ville blitt kuleformet om massen bare hadde vært litt større. Likevel ble den ikke oppdaget før i 1989. Hovedårsaken til det er månens mørke farge.

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ 0,524° mot Neptuns ekvator, 0,026 ± 0,007° mot det lokale Laplace-planet
  2. ^ I de tidlige papirene ble noe ulike dimensjoner rapportert. I 1991 rapporterte Thomas og Veverka 440×416×404 km,[2][3] mens Croft rapporterte 430×424×410 km i 1992.[4] Forskjellen kommer av bruk av ulike sett av bilder og det faktum at formen til Proteus ikke er godt beskrevet av en triaksial ellipsoide.[2]
  3. ^ Massen ble kalkulert ved å muliplisere volumet fra Stooke (1994)[2] med den estimerte tettheten på 1 300 kg/m³. Hvis man bruker noe større masser fra de tidligere papirene vil massen øke til 5×1019 kg.[5]
  4. ^ Overflategravitasjonen er avledet fra massen m, gravitasjonskonstanten G og radiusen r: Gm/r².
  5. ^ Unnslipningshastigheten er avledet fra massen m, gravitasjonskonstanten G og radiusen r: 2Gm/r.
Referanser
  1. ^ (2004) «The orbits of the inner Neptunian satellites from Voyager, Earthbased, and Hubble Space Telescope observations». Astronomical Journal 128 (3): 1412–1417. doi:10.1086/423037.
  2. ^ a b c d e f Stooke, Philip J. (1994). «The surfaces of Larissa and Proteus». Earth, Moon, and Planets 65 (1): 31–54. doi:10.1007/BF00572198.
  3. ^ Williams, Dr. David R. (22. januar 2008). Neptunian Satellite Fact Sheet. NASA (National Space Science Data Center). Besøkt 31. januar 2012.
  4. ^ (1992) «Proteus: Geology, shape, and catastrophic destruction». Icarus 99 (2): 402–408. doi:10.1016/0019-1035(92)90156-2.
  5. ^ a b c d e Planetary Satellite Physical Parameters. JPL (Solar System Dynamics) (18. oktober 2010). Besøkt 31. januar 2012.
  6. ^ Karkoschka, Erich (2003). «Sizes, shapes, and albedos of the inner satellites of Neptune». Icarus 162 (2): 400–407. doi:10.1016/S0019-1035(03)00002-2.
astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.