«Olavsstøtta»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Olavsstøtta)
Jump to navigation Jump to search

Koordinater: 63°47′44,7″N 11°33′54,9″Ø

«Olavsstøtta»
Foto: Siri Iversen, 2011
Foto: Siri Iversen, 2011
Basisdata
Andre navn:«St. Olavs støtte» og annet
Kunstner:Ole Lyng og Nicolai Dajon
År1807
TypeMonument
EierFortidsminneforeningen
GiverFrederik Adeler
Geografisk plassering
Land:Norge
Region:Nord-Trøndelag
MuseumStiklestad nasjonale kultursenter

«Olavsstøtta», også kalt «St. Olavs støtte»,[1] «Olafstøtten», «Olavsstytta», «Stiklestad-støtten» og annet, er et monument på området til Stiklestad nasjonale kultursenterStiklestad i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Det ble reist i 1807[1] til minne om slaget på Stiklestad 29. juli 1030 og kong Olav Haraldsson, seinere signet som Olav den hellige, som døde der. Minnesmerket er et av de eldste bevarte, offentlige monumentene i Norge og et av få fra før 1814. Det har vært eid av Fortidsminneforeningen siden 1856. Støtta har som symbol blitt knyttet til Olav den hellige, slaget på Stiklestad og kristninga av Norge såvel som til den norske stat, kirken og monarkiet i landet.[1]

Monumentet er formet som foten av en ødelagt søyle med et frittstående kors på toppen og en inskripsjon foran, oppstilt på en firkantet sokkel. Sokkelen står på et sirkelformet skifersteinsfundament med blomsterbed.

Støtta har inskripsjonen

Denne Støtte
er reist Aar 1805 til Minde om
Kong
Olaf Haraldson
Kaldet den Hellige
som faldt i Slaget ved Stiklestad
den 29 Juli 1030

Historikk[rediger | rediger kilde]

«Stiklestad, med Olaf den Helliges Mindestøtte», litografisk illustrasjon fra Norge fremstillet i Tegninger utgitt i 1848. Tegningen viser Olavsstøtta fra 1807 og Lemfortstøtta fra 1710 som ble beholdt fram til 1880-tallet. I bakgrunnen sees Stiklestad kirke fra 1180.
Kardinal, biskoper, munker og nonner besøkte Olavsmonumentet under «katolsk kirkefest i Trondheim» i juli 1953.

«Olavsstøtta» ble reist av stiftsamtmannen i Trondheim, baron Frederik Adeler (1764–1816). Den ble tegnet av Ole Lyng, kaptein, seinere oberst, og hogd i dansk sandstein og italiensk marmor av Nicolai Dajon (1748–1823), professor ved kunstakademiet i København.

Olavsmonumentet er plassert på «Olavshaugen» på Øvre Stiklestad med utsyn over Stiklestadsletta der Stiklestad kirke fra 1180 ligger mot vest og museet ligger mellom støtta og kirken. Ifølge tradisjonen er monumentet reist på stedet der skuret som Olav ble lagt i natta etter at han falt, skal ha ligget.[2] Det første steinmonumentet på dette stedet var et pyramideliknende minnesmerke av teglstein med kors øverst. Dette ble reist i 1710 av oberst Johan von Lemfort og omtales som «Lemfortstøtta» eller «St. Olufs Kors».[1] Før dette igjen hadde det på samme sted i flere hundre år stått et trekors med et jernkors på toppen.[2] «Lemfortstøtta» fra 1710 ble beholdt ved sida av Olavsstøtta fram til 1880-tallet.[1] Olavsmonumentet var tidligere inngjerdet.

Under 900 års-markeringa for slaget på Stiklestad i 1930, ble det reist et overbygg over «Olavsstøtta». I en friluftsgudstjeneste ved monumentet på olsokdagen dette året prekte daværende tromsøbiskop Eivind Berggrav. Det samlet seg 40 000 mennesker på stedet.[3][4] Også kongefamilien var tilstede.

En ødelagt søyle er vanlig motiv på gravstøtter og monumenter fra 1800-tallet. Motivet kan symbolisere et liv som ble avbrudt for tidlig (Olav den hellige døde omkring 35 år gammel). En søylefot og påbegynt søyle kan også tolkes som uttrykk for at en viktig gjerning ble påbegynt og at helgenkongen skapte et fundament for kristninga av Norge og bygginga av landet.

I 1944 byttet Nasjonal Samling (NS) ut støtta med det såkalte NS-monumentet. Dette var et større, «mer verdig»[1] anlegg som bestod av en ni meter høy bauta dekorert med solkors og dikt av Per Sivle, relieff med vikingmotiv i «nasjonalistisk» stil av Wilhelm Rasmussen, brystningsmur og trappegang. Føreren Vidkun Quisling innviet det nye monumentet over helgenkongen under nazistpartiets landsstevne på Stiklestad olsokhelga dette året. Rett etter andre verdenskrig våren 1945 ble NS-monumentet revet og knust, og bautaen gravd ned i en grøft like bak. Olavsstøtta, som i mellomtida hadde blitt oppbevart på Verdalsøra, ble deretter satt tilbake.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]