Olavsstøtta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 63°47′44,7″N 11°33′54,9″Ø

Olavsstøtta
Foto: Siri Iversen, 2011
Foto: Siri Iversen, 2011
Basisdata
Andre navn:«St. Olavs støtte» og annet
Kunstner:Ole Lyng og Nicolai Dajon
År1807
TypeMonument
EierFortidsminneforeningen
GiverFrederik Adeler

Olavsstøtta, også kalt St. Olavs støtte, Olafstøtten, Olavsstytta, Stiklestad-støtten og annet, er et monument på området til Stiklestad Nasjonale Kultursenter i Verdal, Trøndelag. Det ble reist i 1807[1] til minne om slaget på Stiklestad 29. juli 1030 og kong Olav, seinere helligkåret som Olav den hellige, som døde der.[2] Den er det tredje minnesmerket på samme sted.

Olavsmonumentet er plassert på Olavshaugen på Øvre Stiklestad med utsyn over Stiklestadsletta der Stiklestad kirke fra 1180 ligger mot vest og museet ligger mellom støtta og kirken. Ifølge tradisjonen er monumentet reist på stedet der skuret som Olav ble lagt i natta etter at han falt, skal ha ligget.[3][4]

Minnesmerket er et av de eldste bevarte, offentlige monumentene i Norge og et av få fra før 1814. Støtta og grunnen har vært eid av Fortidsminneforeningen siden 1856. Monumentet er med på å forvandle det geografiske stedet til et kulturelt og sosialt meningsfylt rom.[5]

Form[rediger | rediger kilde]

Privatfoto fra ca. 1930.
«Lemfortstøtta» på kobberstikk fra ca. 1790

Monumentet er formet som foten av en ødelagt søyle med et frittstående kors på toppen og en inskripsjon foran, oppstilt på en firkantet sokkel. Sokkelen står på et sirkelformet skifersteinsfundament med blomsterbed. En ødelagt søyle var et vanlig motiv på gravstøtter og monumenter fra 1800-tallet. Motivet kan symbolisere et liv som ble avbrutt for tidlig (Olav den hellige døde omkring 35 år gammel). En søylefot og påbegynt søyle kan også tolkes som uttrykk for at en viktig gjerning ble påbegynt og at helgenkongen skapte et fundament for kristninga av Norge og bygginga av landet.

Støtta har i ettertid[1][6] fått inskripsjonen

Denne Støtte
er reist Aar 1805 til Minde om
Kong
Olaf Haraldson
Kaldet den Hellige
som faldt i Slaget ved Stiklestad
den 29 Juli 1030

Dateringen «1805» viser til når monumentet ble laget; det ble ikke satt opp på Stiklestad før i september 1807.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Maleri fra midten av 1800-tallet, med begge Olavs-støttene.
På 1950-tallet var Stiklestad-området fremdeles et jordbrukslandskap.
Olavsstøtta inngår i dag i et parkmessig anlegg som en del av Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Olavsstøtta ble reist etter initiativ fra Frederik Adeler, som var amtmann i Trondhjems amt 1802–1804. Den ble tegnet av Ole Lyng, kaptein, seinere oberst, og hogd i dansk sandstein og italiensk marmor av Nicolai Dajon (1748–1823), professor ved kunstakademiet i København.

Det første steinmonumentet på dette stedet var et pyramideliknende minnesmerke av teglstein med kors øverst. Pyramiden var omlag 5 alen høy, og jernkorset 2 alen.[1] Dette ble reist i 1710 av oberst Johan von Lemfort (1650–1710)[7] og omtales som «Lemfortstøtta» eller «St. Olufs Kors».[2] Lemforts initiativ blir ofte forklart med at hans kone var katolikk.[7][8][4] Før dette igjen hadde det på samme sted i flere hundre år stått et trekors med et jernkors på toppen.[3] Jernkorset ble gjenbrukt på Lemfortstøtta.[1] Lemfortstøtta fra 1710 ble beholdt ved sida av Olavsstøtta fram til 1879.[9]

Initiativet til den nye Olavsstøtta ble tatt i 1803, etter at Lemfortstøtta begynte å vise en «ynkelig hældende Stilling».[1] Amtmann Adler satte i gang en pengeinnsamling, som ikke innbrakte tilstrekkelig. Adeler flyttet fra Trøndelag til Sjælland i 1804, men tilbød seg likevel å bekoste monumentet.[10] Momumentet ble satt opp i september 1807, under ledelse av en major Lyng.[1] Støtta hadde opprinnelig denne innskriften, utformet av «oldtidsgranskeren» kaptein Abrahamson:[1][6]

Kong Oluf Harralsøn som udbredte Christendommen over hele Norrig, hvor han regjerede i 15 år. Falt her i Slaget mod en misfornøiet Almue d. 29 Juni 1030 35 aar gammel siden kaldet den Hellige.

I Verdal finnes det noen sagn om at støtta skal ha hatt helbredende virkning. En omreisende fiolinist, en venn av Ole Bull, skal ha blitt syk under reise fra Russland til Norge, men ble frisk da han nådde Stiklestad og berørte støtta.[11][12]

Støtta og grunnen har vært eid av Fortidsminneforeningen siden 1856. I 1879 kjøpte foreningen mer land, slik at eiendommen ble utvidet fra et halvt til to mål land.[1][13][14]

Kong Oscar II besøkte Stiklestad og støtta 24. juni 1873.[15][16][17]

Under 900 års-markeringa for slaget på Stiklestad i 1930, ble det reist et overbygg over Olavsstøtta. I en friluftsgudstjeneste ved monumentet på olsokdagen dette året prekte daværende tromsøbiskop Eivind Berggrav. Det samlet seg 40 000 mennesker på stedet.[18][19][20][21] Også kongefamilien var til stede.

I 1930-årene ble «stevneplassen» mellom Stiklestad kirke og minnemerket nivellert og opparbeidet.[22] Det er også tenkelig at man diskuterte muligheten for å erstatte den eksisterende Olavsstøtta i bornholmstein med en helnorsk stein.[22]

I 1944 byttet Nasjonal Samling (NS) ut støtta med det såkalte NS-monumentet.[22] Eierne, Fortidsminneforeningen, protesterte uten å bli tatt hensyn til.[23][24] NS-monumentet var et større anlegg som bestod av en ni meter høy bauta dekorert med solkorset og dikt av Per Sivle, relieff med vikingmotiv i «nasjonalistisk» stil av Wilhelm Rasmussen, brystningsmur og trappegang. Føreren Vidkun Quisling innviet det nye monumentet under nazistpartiets landsstevne på Stiklestad olsokhelga dette året. Ved freden våren 1945 ble NS-monumentet revet og gravd ned i en grøft like bak. Olavsstøtta, som i mellomtida hadde blitt oppbevart bak herredshuset på Verdalsøra,[22] ble deretter satt tilbake. Olavsstøtta var tidligere inngjerdet, men etter at den ble gjenoppsatt i 1945, har den vært uten gjerde.[1][22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j Geir Thomas Risåsen (1994). «Olavsstøtten». En reise gjennom norsk byggekunst : Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år. Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen. s. 282-285. ISBN 8290052448. 
  2. ^ a b St. Olavs støtte; Stiklestad.no
  3. ^ a b Olavsstøtten på Stiklestad; fortidsminneforeningen.no
  4. ^ a b Østang, Øivind (1997). Hjem til Nidaros. Genesis. s. 30. ISBN 8247600153. 
  5. ^ Eriksen, Anne (1999). Historie, minne og myte. Oslo: Pax. s. 95. ISBN 8253020880. 
  6. ^ a b Musum, Einar (1930). Verdalsboka : en bygdebok om Verdal. Bind 3: Gårds- og slektshistorie. Bygdeboknemnda. s. 342. 
  7. ^ a b Lars Kiærland (1938). «Lemfort, Johan von». Norsk biografisk leksikon. Bind 8. Oslo: Aschehoug. s. 287. 
  8. ^ Fett, Harry (1938). Hellig Olav, Norges evige konge. Oslo: Gyldendal. s. 155. 
  9. ^ Sverre Marstrander og Egil Sinding-Larsen (1969). «Olavsstøtten på Stiklestad». Fremtid for fortiden : fortidsvern i 125 år. Grøndahl. s. 198. 
  10. ^ Ludvig Daae (1879). Norges helgener. Cammermeyer. s. 78. 
  11. ^ Røstad, Anton (1931). Frå gamal tid : folkeminne frå Verdal. s. 135. 
  12. ^ Hodne, Ørnulf (2000). Mystiske steder i Norge. Cappelen. s. 26. ISBN 8202195853. 
  13. ^ Eli-Sofie Thorne og Heidi Anett Øvergård Beistad (2016). «Olavshaugen på Stiklestad : en haug, mange historier». Fortidsvern; nr 3; 2016. Fortidsminneforeningen. 
  14. ^ Aarsberetning for Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring 1879. Foreningen. 1880. s. 300. 
  15. ^ Rolf Vestvik (2017). «Oscar II på besøk i Verdal i 1873». Verdal historielags årbok 2017. Verdal historielag. s. 31-40. 
  16. ^ Trøndelag i manns minne : daglegliv ved hundreårsskiftet. Samlaget. 1969. s. 133. 
  17. ^ J.A. Friis (1874). Hans Majestæt Kong Oscar II.'s Reise i Nordland og Finmarken Aar 1873. Mallings Boghandel. s. 2. 
  18. ^ Lysaker, Trygve (1987). Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953. Land og kirke. s. 301. ISBN 8299144515. . Bilde
  19. ^ Mehle, Eyvind (1944). Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad. Centralforl. s. 307. . Bilde
  20. ^ Dahl, Hans Fredrik (1971). Norge mellom krigene : det norske samfunn i krise og konflikt 1918-1940. Pax. s. 13. ISBN 8253003064. 
  21. ^ Ness, Solveig (1991). Verdal sparebank 1854-1980. Sparebanken Midt-Norge : Verdal bygdeboknemnd. s. 128. ISBN 8299095042. 
  22. ^ a b c d e Reidar Prestmo (1991). «Bauta med kort levetid». Verdal historielags årbok 1991. Laget. s. 83-93. 
  23. ^ Arne Berg (1991). «Erling Gjone - antikvarisk arbeid». Årbok. Oslo: Fortidsminneforeningen. s. 19-20. 
  24. ^ Årbok. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 1944. s. 133. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]