Shanghaigruppen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Shanghaigruppens medlemmer (grønn), observatører (blå) og dialogpartner (fiolett).
Fra en militærøvelse i Shanghaigruppens regi i Russland i 2007

Shanghaigruppen (ШОС, fra russisk Шанха́йская организа́ция сотру́дничества, kinesisk: 上海合作组织/上海合作組織, pinyin: Shànghǎi Hézuò Zǔzhī, forkortelse 上合组织, Shàng Hé Zǔzhī) er en mellomstatlig organisasjon som ble grunnlagt 14. juni 2001 av lederne i Folkerepublikken Kina, Russland, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan. De fem første landene var medlemmer i organisasjonen «Shanghai Five», opprettet i Shanghai i 1996.

Gruppen fikk nytt navn etter at Usbekistan ble medlem i 2001. Hovedoppgaven for organisasjonen er regional sikkerhet, med fokus på kampen mot terrorisme, separatisme og ekstremisme, men den fremmer også kulturelt og økonomisk samarbeide.

Hovedsetet er i Beijing.

Mange har sett på SCO som en motvekt mot USAs økende innflytelse i Sentral-Asia [1]. Organisasjonens betydning avhenger av at Russland og Kina har felles interesser og at de sentralasiatiske landene slutter opp. Frem til 2004-05 balanserte de mindre landene vestlige og østlige interesser mot hverandre, blant annet lot Kirgisistan og Usbekistan USA etablere flybaser etter terrorangrepet 11. september 2001.

Medlemsland[rediger | rediger kilde]

Medlemmer

  • Folkerepublikken Kina Kina
  • Kasakhstan Kasakhstan
  • Kirgisistan Kirgisistan
  • Russland Russland
  • Tadsjikistan Tadsjikistan
  • Usbekistan Usbekistan

Observatørstatus

  • India India
  • Iran Iran
  • Mongolia Mongolia
  • Pakistan Pakistan

Andre søkerland[rediger | rediger kilde]

USA søkte om obervatørstatus, men dette ble avslått i 2005. I 2007 søkte Hviterussland om observatørstatus (med Kasakhstans støtte). Russland har imidlertid uttalt at landet neppe ville få observatørstatus siden Hviterussland i sin helhet ligger i Europa.

Historie[rediger | rediger kilde]

  • 1996 - møte 26. april i Shanghai hvor lederne i Kina, Russland, Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan ble enige om en avtale som skulle senke spenningen i grenseområdene mellom landene («Соглашения об укреплении доверия в военной области в районе границы»/[1]/《关于在边境地区加强军事领域信任的协定》[2]). Dette møtet ble starten på samarbeidet som skulle bli kalt «the Shanghai Five».
  • 1997 - toppmøte 24. april i Moskva hvor man undertegnet en avtale om styrkereduksjoner i grenseområdene («Соглашении о взаимном сокращении вооружённых сил в районе границы» [1]/《关于在边境地区相互裁减军事力量的协定》[2]).
  • 1998 – toppmøte i Almaty (Kasakhstan)
  • 1999 – toppmøte i Bisjkek (Kirgisistan)
  • 2000 – toppmøte i Dusjanbe (Tadsjikistan)
  • 2001 – toppmøte 15. juni i Shanghai hvor Usbekistan ble tatt inn i Shanghai fem samarbeidet, og lederne for de seks medlemslandene undertegnet deklarasjonen om Shanghai Cooperation Organisation med mål om å utvide samarbeidet i regionen. I juli undertegnet Kina og Russland en avtale om Godt naboskap og vennlig samarbeide.
  • 2002 – toppmøte 7. juni i St. Petersburg hvor SCO charteret ble undertegnet og etablerte SCO som en internasjonal organisasjon.
  • 2003 – toppmøte 29 mai i Moskva, første felles millitærøvelse
  • 2004 – toppmøte 17. juni i Tasjkent (Usbekistan) hvor det ble annonsert samarbeide i kampen mot terror og narkotika og opprettelse av et anti-terror byrå med hovedkontor i Tasjkent. Mongolia fikk observatørstatus.
  • 2005 – toppmøte 5. juli i Astana (Kasakhstan) hvor India, Iran og Pakistan fikk observatørstatus. Mongolia, Iran og Pakistan har senere søkt om full medlemsstaus. I august gjennomførte Kina og Russland en felles millitærøvelse kalt "Fredsoppdrag 2005" (Peace Mission 2005) i Shandong-provinsen.
  • 2006 – toppmøte 15. juni i Shanghai
  • 2007 - toppmøtet 16-17 august i Bisjkek (Kirgisistan), samtidig (9-17 august) ble det gjennomført en felles antiterror-/militærøvelse kalt "Fredsoppdrag 2007" (Peace Mission 2007) i Tsjeljabinsk nær Uralfjellene [2] .
  • 2017 Pakistan og India har blitt tatt opp som medlemmer av Shanghai gruppen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • (en) Fels, Enrico (2009), Assessing Eurasia's Powerhouse. An Inquiry into the Nature of the Shanghai Cooperation Organisation, Winkler Verlag: Bochum. ISBN 978-3-89911-107-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]