Lillo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°40′57″N 10°49′43″Ø Lillo er en liten tettbebyggelse i Østre Toten. I dag framstår Lillo som en «satellitt» til Lena, men Lillo var fra ca. 1880 til tidlig på 1900-tallet et av de største tettstedene på Toten. Etter at det på 1880-tallet ble bygd nye «chausseer» i retning Minnesund, Reinsvoll, Kapp og Gjøvik, ble Lillo et svært viktig vegkryss. I Lillos glansperiode var det flere butikker, kafeer og håndverkere her. Stedet hadde også legekontor, meieri, poståpneri, apotek og lensmannskontor, i hovedsak bygd på garden Alstads grunn. Alt fra 1720-åra hadde det imidlertid vært et landhandleri ved Lillo, først i Kuskestuggua, fra ca. 1800 på Kremmerbakken.

Nå (2007) er det kun en kjolebutikk, et advokatkontor og en liten verktøyforretning igjen på Lillo. Stedet ble svekka da stasjonsbyen Lena ble bygd opp, fra 1902. Lillo fikk ingen stasjon på den nye Skreiabanen. Langs vegnettet beholdt Lillo imidlertid sin sentrale plassering. Fylkesvei 33 fra Minnesund til Gjøvik passerer igjennom tettstedet. I rundkjøringa ved Lillo begynner motorvegparsellen i retning Gjøvik. Lillo har også god bussforbindelse, med holdeplass for Ringruta og ekspressbuss til Gardermoen og Oslo.

Pilegrimsleden går dessuten gjennom tettstedet, som ligger bare 500 meter fra Hoff kirke. Det er også et gammelt rettersted på Lillo, Alstadhaugen.

Stedsnavnet Lillo er fra slutten av 1800-tallet. Det er nevnt i 1875-folketellinga som navn på et landhandleri. Dette opprinnelige Lillo ga seinere navn til tettstedet. Det er sannsynlig at Lillo er et oppkallingsnavn, trulig etter den gamle storgarden Lillo i Aker. Seinere har Lillo på Toten indirekte gitt navn til gruppa deLillos. Lars Lillo-Stenbergs bestefar, kunstmaleren Paul Lillo-Stenberg, var oppvokst på Lillo og tok derfor dette som del av sitt etternavn.

I 2011 har Østre Toten kommune innført veinavn og husnummer i hele kommunen, så det er mange som har nytt veinavn og nummer, og ikke bare "Lillo" som adresse i tillegg til 2850 LENA.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hagen, Bjarne A.: Et og annet om Lillostaden, i heftet Totn II/3, s. 269-278.
  • Listerud, John: Apoteker Jens Schanche på Lillo, i årboka Totn 1988, s. 43-52.
  • Tollersrud, Kristian: Landhandlere og kjøpmenn på Toten, i Totens bygdebok III, Bøverbru 1968. Lillo: s. 589 og 618.