Thomas Huxley
| Thomas Huxley | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 4. mai 1825[1][2][3][4] Ealing[5][6] | ||
| Død | 29. juni 1895[1][2][4][7] (70 år) Eastbourne[6] | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, lingvist, paleontolog, oversetter, iktyolog, zoolog, karcinolog, anatom, fotograf, filosof, antropolog, fysiolog, naturviter, skribent, evolusjonsbiolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University College London Charing Cross Hospital[8] Charing Cross Hospital Medical School Imperial College School of Medicine Great Ealing School | ||
| Doktorgrads- veileder | Thomas Wharton Jones[9] | ||
| Ektefelle | Henrietta Anne Heathorn Huxley (1855–)[10][8][11] | ||
| Far | George Huxley[10] | ||
| Mor | Rachel Withers[10] | ||
| Søsken | Eliza Huxley[10] Ellen Huxley[10] James Edward Huxley[10] George Knight Huxley[10] William Huxley[10] | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | East Finchley Cemetery[13] | ||
| Medlem av | 13 oppføringer
Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Accademia Nazionale dei Lincei Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Kungliga Vetenskapsakademien Linnean Society of London Geological Society of London American Academy of Arts and Sciences Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL National Academy of Sciences (1883–; Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Royal Academy of Medicine of Belgium | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Copleymedaljen (1888)[14]
Royal Medal (1852) Darwinmedaljen (1894)[15] Ridder av Nordstjerneordenen Clarkemedaljen (1880) Linnean Medal (1890)[16] Hayden Memorial Geological Award (1893) Croonian Medal and Lecture (1858) Fellow of the Linnean Society of London (1858)[16] Wollastonmedaljen (1876)[17] Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1872–)[18] | ||
| Arbeidssted | Imperial College London | ||
| Fagfelt | Zoologi, virveldyr, evolusjon | ||
| Doktorgrads- studenter | Michael Foster (1859)[19] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Thomas Henry Huxley (født 4. mai 1825 i Ealing i Middlesex i England, død 29. juni 1895 i Eastbourne) var en britisk biolog kjent som en tidlig tilhenger av Charles Darwins tankegang. Han har ofte blitt omtalt som «Darwins bulldog» på grunn av sitt forsvar for mange (men ikke alle) av Darwins teorier. Han blir særlig husket for sine voldsomme diskusjoner med biskop Samuel Wilberforce, men også for sin betydning i forbindelse med de to biogeografiske skillelinjene wallacelinjen og huxleylinjen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Thomas Henry Huxley var sønn av en skolelærer. Foreldrene George Huxley og Rachel Withers hadde giftet seg i 1810. Thomas Henry var deres syvende barn og samtidig den yngste overlevende av i alt åtte barn.[20] Huxley er bestefar til tre berømte brødre: Biologen og UNESCO-generalsekretæreb Julian Huxley, forfatteren Aldous Huxley (Brave New World, 1932) og medisineren Andrew Fielding Huxley.[trenger referanse]
Vitenskapelig engasjement
[rediger | rediger kilde]Hans vitenskapelige debatter med Richard Owen er et godt eksempel på hans syn. Huxley prøvde å finne likheter mellom menneskets og gorillaens skjeletter, og han skrev om dette og laget plansjer.[trenger referanse]
Han var i 1869 en av de prodarwinister som grunnla fagtidsskriftet Nature.[trenger referanse]
Hans essays gav ham ry som en av det engelske språks største stilister. Hans språkbegavelse var med på å popularisere darwinismen for de brede masser, ved at han benyttet et enkelt språk som de fleste kunne forstå.[trenger referanse]
Huxley menes å være den første personen som begynte å bruke ordet agnostiker, i 1869. Han sa at kirkene hevdet å sitte inne med en særlig gnosis (kunnskap) om Gud og om tingenes opprinnelse. Han anførte at han ikke kunne akseptere dette fordi det dreide seg om emner utenfor menneskenes erkjennelse, og at han derfor var agnostiker.[trenger referanse]
Noen nyere kristne apologieter betegner Huxley som den første ateistiske evangelist, til tross for at han selv benyttet ordet agnostiker og ikke ville være med på at han skulle være ateist. Han var imidlertid en iherdig motstander av nærmest enhver form for organisert religion, skjønt han særlig gikk ut mot katolisismen. Lenin hevdet om ham i sitt verk Materialisme og empiriokritisisme at «I Huxleys tilfelle … tjener agnostisisme som et fikenblad for materialisme.»[trenger referanse]
Thomas Henry Huxley er far til Leonard Huxley og farfar til Julian Huxley, som var bl.a. var UNESCOs første direktør og en av International Humanist and Ethical Unions stiftere, og forfatteren Aldous Huxley.[trenger referanse]
Priser (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1894 – Darwinmedaljen
- 1890 – Linnean Medal
- 1888 – Copleymedaljen
- 1876 – Wollastonmedaljen
- 1852 – Royal Medal, førstepris
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- The Oceanic Hydrozoa (1859)
- On Our Knowledge of the Causes of the Phenomena of Organic Nature (1862)
- Evidence as to Man's Place in Nature (1863)
- Lectures on the Elements of Comparative Anatomy (1864)
- Lessons in Elementary Physiology (1866)
- A Manual of the Anatomy of Vertebrated Animals (1871)
- A Course of Practical Instruction in Elementary Biology (1875)
- Physiography (1877)
- A Manual of the Anatomy of Invertebrated Animals (1877)
- Introductory Science Primer (1880)
- The Crayfish: An Introduction to the Study of Zoology (1880)
- Collected Essays, 9 bind (1893–94) – opprinnelig publisert som:
- Lay Sermons, Addresses, and Reviews (1870)
- Critiques and Addresses (1873)
- American Addresses (1877)
- Science and Culture (1882)
- Social Diseases and Worse Remedies (1891)
- Essays upon Some Controverted Questions (1892)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Biographical Database of Southern African Science, oppført som Thomas Henry Huxley, S2A3 Biographical Database ID 1369, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Base biographique, oppført som Thomas Henry Huxley, BIU Santé person ID 5035[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 26763, oppført som Thomas Henry Huxley[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Thomas Henry Huxley, Proleksis enciklopedija-ID 27420[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nordisk familjebok, runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гексли Томас Генри, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Thomas Henry Huxley, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0033265[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 14320[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 95541, besøkt 4. september 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p23958.htm#i239573, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 8. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ docs.google.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Why there was no ‘Darwin’s bulldog’», utgitt 1. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.geolsoc.org.uk, besøkt 21. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.royalsociety.org.nz[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 95540, besøkt 4. september 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ L. Huxley 1908, Band 1, Seite 1
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Michael Foster (utg.): The Scientific Memoirs of Thomas Henry Huxley. 5 bind (1898–1903)
- Julian Huxley (utg.): T.H. Huxley's Diary of the Voyage of H.M.S. Rattlesnake (1935)