Vitenskapsåret 1852
| Vitenskapsåret 1852 |
| 1850 | 1851 | 1852 | 1853 | 1854 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1852 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1852.
Hendelser
[rediger | rediger kilde]- 1. oktober – Det britiske patentkontoret (Patent Office) blir grunnlagt, når nye patentlover trer i kraft. Under den gamle ordningen har 13 561 patenter (kongelige privilegiebrev) blitt innvilget mellom 1617 og 1852. På de påfølgende 25 årene blir det registrert 84 114 patenter.
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]- Copleymedaljen: Alexander von Humboldt, tysk naturforsker og forskningsreisende.
- Royal Astronomical Societys gullmedalje: Christian August Friedrich Peters, tysk astronom.
- Rumfordmedaljen: George Gabriel Stokes, irsk matematiker og fysiker.
- Wollastonmedaljen: William Henry Fitton, irsk geolog.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Desember | 17. | Karl Petri | rumensk (transilvansk) |
entomolog | 79 | 1932 | [1] |
- 2. juli – William Burnside, engelsk matematiker (død 1927).
- 30. august – Jacobus Henricus van 't Hoff, nederlandsk kjemiker og vinner av den første nobelprisen i kjemi (1901) (død 1911)[2]
- 9. september – John Henry Poynting, britisk fysiker (død 1914).
- 2. oktober – William Ramsay, britisk kjemiker og nobelprisvinner (død 1916).
- 15. desember – Henri Becquerel, fransk fysiker; tildelt nobelprisen i fysikk i 1903 (55, død 1908)[3]
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 5. | Louis Braille | fransk | oppfinner | 43 | 1809 | [4] |
| August | 15. | Johan Gadolin | finsk | kjemiker | 92 | 1760 | [5] |
| Oktober | 11. | Ferdinand Eisenstein | tysk | matematiker | 29 | 1823 | [6] |
| 16. | Jacques Bernard Hombron | fransk | marinekirurg og naturforsker | 54 | 1798 | [7] | |
| November | 10. | Gideon Mantell | britisk | lege, geolog og paleontolog | 62 | 1790 | [8] |
| 27. | Ada Lovelace | engelsk | datapionér | 36 | 1815 | [9] |
Bildegaller
[rediger | rediger kilde]-
Johan Gadolin
(1760–1852) -
Louis Braille
(1809–1852) -
Ada Lovelace
(1815–1852) -
Ferdinand Eisenstein
(1823–1852) -
Henri Becquerel
(1852–1908) -
Jacobus Henricus van 't Hoff
(1852-1911)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Petri, Karl i Deutsche Nationalbibliothek
- ^ «The Nobel Prize in Chemistry 1901». www.nobelprize.org. Besøkt 21. juli 2018.
- ^ (no) «Henri Becquerel» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Louis Braille» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Johan Gadolin» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Gotthold Max Eisenstein» i Store norske leksikon
- ^ (fr) Hombron, Bernard (18..-18..? ; explorateur) i Bibliothèque nationale de France
- ^ (de) Mantell, Gideon Algernon i Deutsche Biographie
- ^ (no) «Ada Lovelace» i Store norske leksikon