Charles Lyell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Charles Lyell
PSM V01 D242 and V20 D610 Charles Lyell.jpg
Født 14. november 1797
Angus
Død 22. februar 1875
London
Gravlagt Westminster Abbey
Ektefelle Mary Horner Lyell
Far Charles Lyell
Utdannet ved Exeter College
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, Copleymedaljen, Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Royal Medal, Wollastonmedaljen, Pour le Mérite

Charles Lyell (født 14. november 1797 i Kinnordy i Forfarshire, død 22. februar 1875 i London) var en britisk geolog.

Lyell har navngitt flere geologiske tidsepoker, blant annet pleistocen.

Virke[rediger | rediger kilde]

Lyell betraktes sammen med James Hutton som den moderne geologis fedre,[trenger referanse] i den forstand at de utviklet geologien til en egen vitenskapsgren. Hans viktigste arbeid var omfattende lagfølgestudier for å utrede forskjellige tidsepoker, studier som han utførte i 1830-årene. Hans viktigste[trenger referanse] publikasjon kom i 1830: Principles of Geology, med undertittelen Being an inquiry how far the former changes of the earth's surface are referable to causes now in operation.

Han var nær venn med og mentor for Charles Darwin, men aksepterte aldri dennes evolusjonsteori fullt ut, til tross for at han var en av de første som ble konsultert av Darwin om disse teorier.[trenger referanse] Han utviklet dog sammen med en annen geolog det kompromiss som resulterte i at Darwin til slutt publiserte The Origin of Species i 1859.[trenger referanse] Lyell skrev selv boken Geological Evidence of the Antiquity of Man (1863) der han beskrev sin tolkning av utviklingslæren.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Han ble tildelt Royal Medal i 1834. I 1858 mottok han Copley Medal. I 1966 mottok han Wollaston Medal.

Han ble tildelt Tistelordenen, og i 1864 ble han utnevnt til baronett.

Månekrateret Lyell på månen er oppkalt etter ham, likeså et krater på Mars. Fjellet Mount Lyell vest på Tasmania i Australia er også oppkalt etter ham.