Hopp til innhold

Friedrich Wöhler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friedrich Wöhler
Født31. juli 1800[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Frankfurt (Det tysk-romerske rike, kildekvalitet: nær)[5]
Eschersheim (Hessen-Kassel, Det tysk-romerske rike)[6]
Død23. sep. 1882[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Göttingen (Det tyske keiserrike, Kongeriket Preussen)[7][8][9][5]
BeskjeftigelseKjemiker, universitetslærer, biokjemiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[10]
Utdannet vedPhilipps-Universität Marburg
Universitetet i Heidelberg
Doktorgrads-
veileder
Leopold Gmelin (1823) (first doctoral advisor, utdannet ved: Universitetet i Heidelberg)[11]
Jöns Jakob Berzelius (second doctoral advisor)
NasjonalitetKongeriket Preussen
Kurfyrstedømmet Hessen
Hessen-Kassel
Det tyske keiserrike
GravlagtStadtfriedhof Göttingen[12]
Medlem av
14 oppføringer
Royal Society
Kungliga Vetenskapsakademien
Göttingens vitenskapsakademi
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det ungarske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Académie nationale de médecine
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
National Academy of Sciences (1865–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Accademia delle Scienze di Torino (1881–)[8]
Utmerkelser
6 oppføringer
Copleymedaljen (1872)[13]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Cothenius-Medaille (1880)
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1853)
Ridder av Æreslegionen
Utenlandsk medlem av Royal Society (1854)[14]

Friedrich Wöhler (18001882) var en tysk kjemiker, best kjent for sin syntese av urea (urinstoff) i 1828. Detta var det første organiske stoffet som ble laget syntetitisk fra helt ikke-organiske utgangsstoff. Dette ledet til at man gikk bort fra teorien om at en særlig "livskraft" ("vitalitetsprinsippet") behøvdes for å skape karbonforbindelser. Wöhler var også først til å isolere mange av grunnstoffene.

Wöhler ble født i Eschersheim, i dag et distrikt i Frankfurt am Main. I 1823 avsluttet Wöhler sine medisinstudier i Heidelberg ved Leopold Gmelins laboratorium, som arrangerte en mulighet for Wöhler å arbeide hos Jöns Jakob Berzelius i Stockholm. Fra 1825 til 1831 var Wöhler lærer ved yrkesskolen i Berlin, fra 1828 med tittelen professor. Fra 1831 til 1836 var han professor ved den høyere yrkesskolen (Polytechnikum) i Kassel. Etter Friedrich Stromeyers død i 1835 ble Wöhler i 1836 hans etterfølger i professoratet i medisin, kjemi og farmasi ved Universitetet i Göttingen og arbeidet der til sin død i 1882.

Wöhler var medlem av Vitenskapsakademiet i Göttingen og ble i 1834 innvalgt som utenlandsk medlem av den svenske Kungliga Vetenskapsakademien.

Priser og utmerkelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 53587[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som Friedrich WÖHLER, National Academy of Medicine (France) member ID 3723, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.accademiadellescienze.it, oppført som Friedrich Wohler, Accademia delle Scienze di Torino ID friedrich-wohler, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12486173q[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b ESBE / Veler, Fridrikh[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ ADB:Wöhler, Friedrich[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID friedrich-wohler, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вёлер Фридрих, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 30. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Find a Grave, besøkt 17. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 386[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «Copley Medal | Royal Society». royalsociety.org (på engelsk). 30. november 2023. Besøkt 4. april 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]