Henri Milne-Edwards

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henri Milne-Edwards
Født23. okt. 1800[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brugge[5]
Belgia[6]
Død29. juli 1885[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Paris (Frankrike)[5]
BeskjeftigelseBiolog, zoolog, ornitolog, malakolog, universitetslærer, karcinolog, lege, entomolog Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDiplôme d'État de docteur en médecine (1823)
dr.scient. (1837) (studieretning: zoologi, deles ut av: Faculté des sciences de Paris)
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
SøskenWilliam Frederic Edwards[7]
BarnAlphonse Milne-Edwards
NasjonalitetFrankrike[8]
Medlem av
13 oppføringer
Royal Society
Société philomathique de Paris
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Kungliga Vetenskapsakademien
Det franske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Det ungarske vitenskapsakademiet
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
National Academy of Sciences (1864–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Accademia delle Scienze di Torino (1857–)[5]
UtmerkelserCopleymedaljen (1856)[9]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Storoffiser av Æreslegionen
Utenlandsk medlem av Royal Society (1848)[10]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow

Henri Milne-Edwards (født 23. oktober 1800 i Brugge, død 29. juli 1885 i Paris) var en fransk zoolog.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Milne-Edwards var det 27. barnet til sin engelske far William Edwards og en fransk mor, Elisabeth Vaux. Han ble født i Brugge, nå i Belgia, men da en del av den franske republikken. Hans far satt i fengsel i flere år for å ha hjulpet noen engelskmenn i å flykte til sitt eget land.[trenger referanse] Sønnen Henri tilbrakte det meste av sitt liv i Frankrike. Han vokste opp i Paris hos sin eldre bror William Edwards, som var fysiolog. Ved Napoleons fall ble faren løslatt og hele familien flyttet til Paris.

Først ville Henri studere medisin, han tok eksamen i det i Paris i 1823. Men hans lidenskap for naturhistorie fikk overtaket og han gikk over til å studere de lavere former for dyreliv.[trenger referanse] Han ble student hos Georges Cuvier og venn med Jean Victoire Audouin.

Han giftet seg med Laura Trézel. De fikk ni barn, en av dem var Alphonse Milne-Edwards.

Et av hans tidligste skrifter, (Recherches anatomiques sur les crustaces), som ble presentert for Det franske vitenskapsakademiet i 1829 la tema for en velformet og rosende omtale av Cuvier året etter.[trenger referanse] Den fortalte om resultatene av to mudderundersøkelser han og vennen Audouin gjorde i 1826 og 1828 nær Granville, og var bemerkelsesverdig for klart å skille den marine fauna på den delen av den franske kysten i fire soner.[trenger referanse]

Han ble professor i hygiene og naturhistorie i 1832 ved Collège Central des Arts et Manufactures. I 1841, etter Audouins død, etterfulgte han ham i arbeidet i entomologi ved Muséum National d'Histoire Naturelle. I 1862 etterfulgte han Isidore Geoffroy Saint-Hilaire i stillingen i zoologi som lenge hadde stått ledig.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Mye av hans originale arbeid ble publisert i Annales des sciences naturelles, som han var knyttet til utgivelsen av fra 1834. Av hans bøker kan nevnes

  • Histoire naturelle des Crustacés (3 bind, 1837-1841), som lenge var standardverket på feltet;
  • Histoire naturelle des coralliaires, utgitt i 1858-1860, men påbegynt mange år tidligere;
  • Leçons sur la physiologie et l'anatomie comparée de l'homme et des animaux (1857–1881), i 14 bind; og
  • et lite verk om zoologiens elementer, opprinnelig gitt ut i 1834, men siden omarbeidet og gitt ut i mange opplag.

Priser[rediger | rediger kilde]

I 1856 ga Royal Society ham Copleymedaljen i anerkjennelse av hans store zoologiske undersøkelser.

Milne-Edwards døde i Paris. Hans sønn Alphonse Milne-Edwards (1835–1900), som ble professor i ornitologi ved museet i 1876, var spesielt opptatt med fossile fugler og dyphavsundersøkelser.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig var navnet Milne et av fornavnene til Henri Milne-Edwards, men for å unngå sammenblanding med sine mange slektninger, la han det til etternavnet sitt, som han skrev uten bindestrek: Milne Edwards. Men sønnen brukte bindestrek: Milne-Edwards. Som auktornavn blir navnet brukt både for far og sønn.

Blood star (Henricia leviuscula)

Navn til arter[rediger | rediger kilde]

Navnet hans, Henri Milne-Edwards er hedret i flere navn på familier og arter. som for eksempel:

  • Edwardsia de Quatrefages, 1841
  • Henricia J.E. Gray, 1840
  • Glossocephalus milneedwardsi Bovallius, 1887
  • Milnesium Doyère, 1840
  • Milneedwardsia Bourguignat, 1877
  • Goniastria edwardsi Chevalier, 1971

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Henri Milne-edwards, CTHS person-ID 179, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som Henri EDWARDS, National Academy of Medicine (France) member ID 1221, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.accademiadellescienze.it, oppført som Henri Milne Edwards, Accademia delle Scienze di Torino ID henri-milne-edwards, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID henri-milne-edwards, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0068474, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Comité des travaux historiques et scientifiques[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 15. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 246[Hentet fra Wikidata]