Louis Agassiz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Louis Agassiz
Jean Louis Rodolphe Agassiz
Louis Agassiz-2.jpg
Agassiz i ung alder
Født 28. mai 1807
Sveits Môtier, Haut-Vully, Sveits
Død 14. desember 1873
USA Cambridge, Massachusetts, USA
Begravet Mount Auburn Cemetery
Yrke paleontolog, glasiolog, geolog og naturhistoriker
Statsborger i USA, Sveits
Medlem av Royal Society, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Det russiske vitenskapsakademi, Det franske vitenskapsakademiet, Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelse Copleymedaljen, Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste
Alma mater Universitetet i Zürich

Jean Louis Rodolphe Agassiz (født 28. mai 1807 i Môtier, Haut-Vully, Sveits — død 14. desember 1873 i Cambridge, Massachusetts, USA) var en paleontolog, glasiolog og geolog. Han var en framstående fornyer i studiet av Jordens naturhistorie. Han vokste opp i Sveits og ble professor av naturhistorie ved Universitetet i Neuchâtel. Senere, aksepterte han et professorat ved Harvard University i USA. Han fremla teorien om at store isbreer hadde dekket den nordlige halvkule under forrige istid.[1]

Tidlig liv og utdanning[rediger | rediger kilde]

Louis Agassiz ble født i Môtier (nå Haut-Vully) i kanton Fribourg, Sveits. Han ble først utdannet hjemme, så gikk han fire år på videregående skole i Bienne, han fullførte sine grunnfag i Lausanne. Etter å ha valgt medisin som sitt yrke, studerte han suksessivt på universitetene av Zürich, Heidelberg og München, noe som utvidet hans kunnskaper innen naturhistorie, spesielt botanikk. I 1829 fikk han filosofisk doktorgrad ved Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg og i 1830 medisinsk doktorgrad ved München. Agassiz flyttet så til Paris hvor han møtte Alexander von Humboldt og Georges Cuvier, som bidro til hans karriere innen geologi og zoologi. Tidligere hadde han ikke hatt noen spesiell interesse for iktyologi, men det ville snart bli hans hovedfokus i sin yrkeskarriere.

Agassiz fortsatte etter at han i 1832 var blitt professor i naturalhistorie] i Neuchâtel sin iktyologiske forskning, og utgav sammen med Carl Vogt et stort arbeid, Histoire naturelle des poissons d’eau douce de l’Europe centrale (1839–45), som imidlertid aldri ble avsluttet. Senere viet han seg studiet av de fossile fisker og utgav om dem det klassiske arbeide Recherches sur les poissons fossiles (1833–42).

Bland hans mange viktige arbeider i zoologi kan for øvrig nevnes hans Monographie d’échinodermes vivants et fossiles (1838–42). I biologien hyllet han en teleologisk oppfattning og søkte derfor å arbumentere i mot av Charles Darwin reformerte utviklingslære.

Agassiz er kjent også som geolog, ved sine banebrytende undersøkeleer av Alpenes isbreer. I sitt i 1840 utgitte arbeide Études sur les glaciers nedla han fruktene av flerårige undersøkelser, på grunn av hvilke han trodde seg å kunne dra slutningen at under den vår tid nærmest foregående geologiske periode isbreene hadde vidt større utstrekning og betydhing enn for samtiden, og at derunder den større del av den nordlige halvklode var dekket av store ismasser.

På oppdrag av den preussiske regjering reiste Agassiz i 1846 til USA og holdt der forelesninger om istiden som fikk stor oppmerksomhet. Han fikk i 1847 ei professorat i zoologi og geologi ved Harvard University, og grunnla der et ved sine rikholdige zoologiske og paleontologiske samlinger berømt museum. I den nya verden ble han naturforskningens fader. I 1865 fikk han ved enkelte bidrag av en kjøpmann i Boston, Thayer, anledning til å foreta en naturvetinskapelig ekspedisjon til Amazonasflodens elvedal. Der ble det oppdaget em meget stor mengde nye fisker, og han fant på grunnlag av funnene nye holdepunkter for tidligere istiders og isbrerers effekter.

I 1873 stilte en formuende borger av New York City, John Anderson, 50 000 dollar til Agassiz' for anlegget av en zoologisk forsøksstasjon på en liten øy i Buzzard Bay. Agassiz døde imislertid kort tid etter. Hans enke utgav i 1885 hans biografi og brev.

Agassiz har fått gi navn til Promontorium Agassiz i fjellkjeden Montes AlpesMånen.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ E.P. Evans: The Authorship of the Glacial Theory, North American review. / Volume 145, Issue 368, July 1887. Accessed on February 25, 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Louis Agassiz – sitater
Commons Commons: Louis Agassiz – bilder, video eller lyd