August Wilhelm von Hofmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
August Wilhelm von Hofmann
August Wilhelm von Hofmann.jpg
Født8. april 1818
Gießen
Død5. mai 1892 (74 år)
Berlin
Gravlagt Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder
Barn Albert Hofmann
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen
Doktorgradsveileder Justus von Liebig (1841)
Beskjeftigelse kjemiker, universitetslærer
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Royal Society
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Kungliga Vetenskapsakademien
American Academy of Arts and Sciences
Det ungarske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale dei Lincei
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Accademia delle Scienze di Torino
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Utmerkelse
7 oppføringer
Fellow of the Royal Society, Copleymedaljen (1875), Faraday Lectureship Prize (1875), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Royal Medal (1854), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1870), Albert-medaljen (1881)
InstitusjonerRheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Imperial College London
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin
Fagfeltkjemi

August Wilhelm von Hofmann (født 8. april 1818 i Giessen i storhertugdømmet Hessen, død 5. mai 1892 i Berlin[1]) var en tysk kjemiker. Hofmann oppdaget Hofmanneliminasjon, som er en vanlig kjemisk reaksjon innen den organisk kjemien.

Hofmann arbeidet en tid som assistent hos Justus von Liebig, ble i 1845 førsteamanuensis i Bonn, men ble ansatt samme år som lærer ved den nyopprettede College of Chemistry i London. I årene 1856-1865 var han wardein ved det britiske myntverket og ble i 1861 valgt til president for Chemical Society. I årene 1864-65 var han professor i Bonn og siden 1865 i Berlin, der han også var professor i kjemi ved Friedrich-Wilhelms-institutet. I Berlin førte han til at det ble en ny vekkelse innen den kjemiske forskningen, spesielt ved at han i 1868 stiftet Deutsche Chemische Gesellschaft.[2]

Hofmanns vitenskaplige arbeider behandler først og fremst den organiske kjemien. Hans arbeider med anilin, med ammoniakk og dets derivater bidrog i vesentlig grad til typeteoriens utvikling, og i den retningen fortsatte kjemien siden i årevis. Også den metoden, som han anvendte ved framstillingen av de organiske basene, fikk allmenn betydning. Særlig viktig var hans undersøkelser av blant annet fosforbaser, polyaminer, og cyanforbindelser. Han oppdaget i 1858 anilinfargene, som ble betydningsfulle for industrien. Hofmann ble tildelt Royal Medal i 1854 og Copleymedaljen i 1875.[3]

Blant hans øvrige arbeider legger en merke til hans ekstremt verdifulle rapport om fargestoffene fra steinkullskjæreVerdensutstillingen i Paris i 1867 og rapporten Entwickelung der chemischen Industrie des letzten Jahrzehnts som han sammen med mengde andre forskere hadde utarbeidet i anledning av Wien-eksposisjonen i 1873. Som lærebokforfatter rangerte han høyt med sin Introduction to Modern Chemistry (1865). Hofmann fikk i 1888 personlig[4] og i 1890 arvelig adelskap og var medlem av fleste vitenskaplige samfunn på sin tid (medlem av svenske Kungliga Vetenskapsakademien fra 1872).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grete Ronge: «Hofmann, August Wilhelm von (preußischer Adel 1888).» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, ISBN 3-428-00190-7, s. 446–450 (digitalisering).
  2. ^ August Wilhelm von Hofmann hos Encyclopædia Britannica
  3. ^ Chemical News and Journal of Industrial Science. Journal of Industrial Science. Besøkt 5. februar 2009. 
  4. ^ Brock, W. H. (2008). «Hofmann, August Wilhelm Von». Complete Dictionary of Scientific Biography. Besøkt 20. november 2014. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]