Robert Wilhelm Bunsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robert Wilhelm Bunsen
Robert Wilhelm Bunsen (HeidICON 53016) (cropped).jpg
Født31. mars 1811
Göttingen
Død16. august 1899 (88 år)
Heidelberg
Gravlagt Bergfriedhof
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen (1828–)
Doktorgradsveileder Friedrich Stromeyer
Beskjeftigelse Kjemiker, fysiker, oppfinner, universitetslærer
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av
16 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1851–), Kungliga Vetenskapsakademien, Det franske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det ungarske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale dei Lincei (1875–), American Academy of Arts and Sciences (1864–), Det russiske vitenskapsakademi (1862–), Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Académie nationale de médecine, Göttingens vitenskapsakademi (1855–), National Academy of Sciences (1864–), Association for Natural History in the Duchy of Nassau (1881–)
Utmerkelser
7 oppføringer
Davymedaljen (1877), Copleymedaljen (1860), Albert-medaljen (1898), Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1864), Helmholtz-medaljen (1892), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1865), Foreign Member of the Royal Society
InstitusjonerUniversitetet i Wrocław
Universitetet i Heidelberg
Philipps-Universität Marburg
Georg-August-Universität Göttingen
Fagfeltkjemi
Doktorgrads-
studenter
Viktor Meyer, Adolf Wilhelm Hermann Kolbe, Edward Frankland, Georg Ludwig Carius, Carl Graebe, Adolf Baeyer, Lothar Meyer, Philipp von Lenard, Albert Ladenburg, Adolf Lieben
Akademisk gradph.d.
Signatur
Robert Wilhelm Bunsens signatur

Robert Wilhelm Bunsen (født 31. mars 1811 i Göttingen, død 16. august 1899) var en tysk kjemiker og professor.

Bunsen er mest kjent for å ha oppdaget de kjemiske grunnstoffene cesium i 1860 og rubidium i 1861. Bunsen begynte som foreleser ved universitet i Göttingen i 1833 der han ledet flere eksperimentelle forsøk. Han mottok et fullt professorat ved Universitetet i Marburg i 1841. Tidlig i 1851 aksepterte Bunsen et professorat ved Universitetet i Breslau, der han underviste i de tre neste semestrene.

Bunsen var en av de best likte vitenskapsfolk i sin generasjon. Han var en meget dyktig lærer som var engasjert i sine studenter. I en tid med heftige og bitende vitenskapelige debatter, utmerket Bunsen seg med kjølig ro og distanse. Han foretrakk å arbeide i stillhet i sitt laboratorium, fortsatte å berike sin vitenskap med nyttige oppdagelser. Av prinsipp tok han aldri ut et patent. Han giftet seg aldri.[1][2] Da Bunsen pensjonerte seg 78 år gammel, endret han sitt arbeidsfelt helt til geologi og mineralogi, interesser som han hadde utviklet i løpet av sin karriere. Han døde i Heidelberg, 88 år gammel.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stock, Christine, red. (2007): Robert Wilhelm Bunsens Korrespondenz vor dem Antritt der Heidelberger Professur (1852); kritisk utgave; Stuttgart: Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, ISBN 3-8047-2320-9
  2. ^ Lockemann, G. (1949): Robert Wilhelm Bunsen, Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, Stuttgart, s. 214–223.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]