Robert Wilhelm Bunsen
| Robert Wilhelm Bunsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. mars 1811 Göttingen | ||
| Død | 16. august 1899 (88 år) Heidelberg | ||
| Gravlagt | Bergfriedhof | ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen (1828–) | ||
| Doktorgradsveileder | Friedrich Stromeyer | ||
| Beskjeftigelse | kjemiker, fysiker, oppfinner, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Språk | Tysk | ||
| Medlem av | Royal Society Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Det franske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det ungarske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale dei Lincei American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Académie nationale de médecine Göttingens vitenskapsakademi National Academy of Sciences Association for Natural History in the Duchy of Nassau |
||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Davymedaljen (1877), Copleymedaljen (1860), Albert-medaljen (1898), Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1864), Helmholtz-medaljen (1892), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1865)
|
||
| Institusjoner | Universitetet i Wrocław Universitetet i Heidelberg Philipps-Universität Marburg | ||
| Fagfelt | kjemi | ||
| Akademisk grad | ph.d. | ||
| Signatur | |||
Robert Wilhelm Bunsen (født 31. mars 1811 i Göttingen, død 16. august 1899) var en tysk kjemiker og professor.
Bunsen er mest kjent for å ha oppdaget de kjemiske grunnstoffene cesium i 1860 og rubidium i 1861. Bunsen begynte som foreleser ved universitet i Göttingen i 1833 der han ledet flere eksperimentelle forsøk. Han mottok et fullt professorat ved Universitetet i Marburg i 1841. Tidlig i 1851 aksepterte Bunsen et professorat ved Universitetet i Breslau, der han underviste i de tre neste semestrene.
Bunsen var en av de best likte vitenskapsfolk i sin generasjon. Han var en meget dyktig lærer som var engasjert i sine studenter. I en tid med heftige og bitende vitenskapelige debatter, utmerket Bunsen seg med kjølig ro og distanse. Han foretrakk å arbeide i stillhet i sitt laboratorium, fortsatte å berike sin vitenskap med nyttige oppdagelser. Av prinsipp tok han aldri ut et patent. Han giftet seg aldri. [1][2] Da Bunsen pensjonerte seg 78 år gammel, endret han sitt arbeidsfelt helt til geologi og mineralogi, interesser som han hadde utviklet i løpet av sin karriere. Han døde i Heidelberg, 88 år gammel.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stock, Christine, red. (2007): Robert Wilhelm Bunsens Korrespondenz vor dem Antritt der Heidelberger Professur (1852); kritisk utgave; Stuttgart: Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, ISBN 3-8047-2320-9
- ^ Lockemann, G. (1949): Robert Wilhelm Bunsen, Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, Stuttgart, s. 214–223.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Robert Bunsen – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Robert Bunsen – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- «Bunsen, Robert Wilhelm von», Encyclopædia Britannica (1911), via WikiSource
- Robert Wilhelm Bunsen
- Bunsen and Kirchhoff
- Robert Wilhelm Bunsen
|