Wilhelm Eduard Weber
| Wilhelm Eduard Weber | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 24. oktober 1804 Wittenberg |
||
| Død | 23. juni 1891 (86 år) Göttingen |
||
| Gravlagt | Stadtfriedhof Göttingen | ||
| Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg | ||
| Doktorgradsveileder | Johann Salomo Christoph Schweigger | ||
| Yrke | Fysiker, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen, Det tyske keiserrike | ||
| Medlem av | Royal Society, Det saksiske vitenskapsakademiet, Kungliga Vetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Det saksiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser |
6 oppføringer
Copleymedaljen, Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Pour le Mérite, Cothenius Medal, Matteucci-medaljen, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst
|
||
|
|
|||
Wilhelm Eduard Weber (født 24. oktober 1804 i Wittenberg, død 23. juni 1891 i Göttingen) var en tysk fysiker. Han var sønn av teologen Michael Weber og bror til fysiologen Ernst Heinrich Weber (1795–1878) og fysiologen Eduard Friedrich Weber (1806–1871).
Livsløp[rediger | rediger kilde]
Wilhelm Weber ble født i Wittenberger Schlossstraße 10 i Wittenberg som sønn av professor i teologi, Michael Weber.
Weber deltok i fysiske eksperimener under sin eldre bror Ernst Heinrich, noe som føret til utgivelsen av boken Wellenlehre, auf Experimente gegründet (Leipzig 1825) (Bølgelære basert på eksperimenter). I 1826 skrev han sin doktorgrad, et arbeid om orgelpiper og i 1827 sitt habilisasjonsskrift og oscillatorer.
Etter sin utnevnelse til «full professor» i Halle, ble han i 1831 kalt til Göttingen i daværende kongerike Hannover hvor han ble utnevnt til professor i fysikk ved Georg-August-Universität. 14. desember 1837 ble han fratatt stillingen sammen med seks andre porfessorer i Göttingen grunnet en politisk protest mot opphevelse av forfatningen, se Göttinger Sieben. Etter det praktiserte han som privatlærer i Göttingen foruten at han foretok en rekke lenger reiser.
I 1843 ble han kallet til Leipzig til han etter revolusjonen i 1848 i Tyskland, fikk tilbake sin gamle stilling.
I Göttingen var Weber en nær venn av Carl Friedrich Gauß som han samarbeidet med i mange år. I 1833 konstruerte de den første elektromagnetiske telegrafen. Over takene i byen Göttingen trakk de to kobbertråder mellom det fysikalske institutt og det Magnetiske observatorium i Sternwarte. De benyttet en symbolkode som minnet om den senere morsekode Det sies at det første telegrammet i 1833 lød: «Michelmann kommt» (Michelmann var vaktmester ved instituttet). Kanskje er dette bare en legende.[1] I 1836 grunnla han sammen med Gauß og Alexander von Humboldt foreningen Magnetischen Verein.
I 1856 utførte Weber målinger sammen med Rudolf Kohlrausch for å bestemme ladningenheter relatert til elektrodynamiske og elektrostatiske forhold. Dette bidro senere til utviklingen av James Clerk Maxwells teori om lysets elektromagnetiske egenskaper. Weber fant sammenhenger vedrørende lyshastighet i vakuum, optikk og elektrisitetslære.
Eponymet weber (forkortet til Wb) SI-enhet for magnetisk fluks er navngitt etter Weber.
Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Walther Killy: „Literaturlexikon: Autoren und Werke deutscher Sprache“. (15 Bände) Gütersloh; München: Bertelsmann-Lexikon-Verl. 1988-1991 (CD-ROM Berlin 1998 ISBN 3-932544-13-7)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Wilhelm Eduard Weber – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Wilhelm Eduard Weber – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Verk av og om Wilhelm Eduard Weber i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Liste over forelesninger ved Universitetet i Leipzig (sommersemestret 1843 til vintersemestret 1848)
- Kurzbiographie und Verweise auf digitale Quellen im Virtual Laboratory des Max-Planck-Institut für Wissenschaftsgeschichte (engelsk)
Referanser[rediger | rediger kilde]
|
