Samuel Wilberforce
| Samuel Wilberforce | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. sep. 1805[1][2][3][4] Clapham Common[5][6] | ||
| Død | 19. juli 1873[1][2][3][4] (67 år) Dorking | ||
| Beskjeftigelse | Prest, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Oriel College | ||
| Ektefelle | Emily Sargent (1828–ukjent)[7][8] | ||
| Far | William Wilberforce[7] | ||
| Mor | Barbara Spooner Wilberforce[7] | ||
| Søsken | Robert Isaac Wilberforce[7] Henry William Wilberforce[7] Elizabeth Wilberforce[7] William Wilberforce[7] Barbara Wilberforce[7] | ||
| Barn | Ernest Wilberforce[7][9] Basil Wilberforce[7] Reginald Garton Wilberforce[7][9] Emily Charlotte Wilberforce[7] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Winchesterkatedralen | ||
| Medlem av | Royal Society | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
Samuel Wilberforce (født 7. september 1805 i London, død 19. juli 1873 i Dorking i Surrey) var en britisk teolog og anglikansk biskop. Han var sønn av William Wilberforce.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Wilberforce studerte i Oxford, ble i 1830 pastor i Brightstone (på øya Wight) og i 1845 domprost i Westminster. Wilberforce var forkjemper for at Oxford skulle bli et religiøst lærested, og var motstander av den ungen garden av naturvitere som ønsket å studere naturvitenskap uavhengig av presteyrket. Striden toppet seg med debattene i etterkant av publiseringen av Charles Darwins Artenes opprinnelse i 1859, hvor Wilberforce sto på tradisjonalistenes side mot blant annet botanikeren Joseph Dalton Hooker og zoologen Thomas Henry Huxley.[10]
Han ble biskop i Oxford, hvorfra han i 1869 ble forflyttet til bispedømmet Winchester.
Han døde ved fall fra hesten under et ritt i Dorking.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eminent Persons: Biographies, Reprinted from The Times. MacMillan, London 1892–1897
- John William Burgon: Lives of twelve good men. Murray, London 1891, S. 242–278 (online).
- Stephen Jay Gould: Soapy Sams Logic. A True Scoundrel but with Redeeming Value. In: Natural History. Band 95, Nummer 4, 1986, S. 16–18.
- J. R. Lucas: Wilberforce and Huxley: A legendary encounter. In: Historical Journal. Band 22, Cambridge University Press 1979, S. 313–330 (online Arkivert 10. april 2011 hos Wayback Machine.).
- Standish Meacham: Lord Bishop: The Life of Samuel Wilberforce, 1805–1873. Harvard University Press, 1970, ISBN 0-674-53913-3
- R. K. Pugh, J. F. A. Mason (Hrsg.): The letter books of Samuel Wilberforce, 1843–68. Oxford 1970, ISBN 0-902509-00-4
- (de) Martin Schneider: «Wilberforce, Samuel» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 28, Nordhausen 2007, ISBN 978-3-88309-413-7, sp. 1578–1581.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Samuel-Wilberforce, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Wilberforce,_Samuel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Rt. Rev. Samuel Wilberforce, The Peerage person ID p31975.htm#i319743, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69k4qpn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.newworldencyclopedia.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.oxforddnb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p31975.htm#i319743, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thomson, Keith Stewart (2000). "Huxley, Wilberforce and the Oxford Museum", American Scientist, May–June 2000. Retrieved on 7 January 2009.