Samuel Wilberforce

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Samuel Wilberforce
Samuel Wilberforce2.jpg
Født7. september 1805
Clapham Common
Død19. juli 1873 (67 år)
Dorking
Gravlagt Winchesterkatedralen
Far William Wilberforce
Mor Barbara Spooner Wilberforce
Søsken Robert Isaac Wilberforce, Henry William Wilberforce
Barn Ernest Wilberforce, Basil Wilberforce
Utdannet ved Oriel College
Beskjeftigelse Prest, biskop
Nasjonalitet Storbritannia
Livssyn Den anglikanske kirke
Medlem av Royal Society
Utmerkelser Fellow of the Royal Society

Samuel Wilberforce (født 7. september 1805 i London, død 19. juli 1873 i Dorking i Surrey) var en britisk teolog og anglikansk biskop, sønn til William Wilberforce.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Samuel Wilberforce studerte i Oxford, ble i 1830 pastor i Brightstone (på øya Wight) og i 1845 domprost i Westminster. Wilberforce var forkjemper for at Oxford skulle bli et religiøst lærsted, og var motstander av den ungen garden av naturvitere som ønsket å studere naturvitenskap uavhengig av presteyrket. Striden toppet seg med debattene i etterkant av publiseringen av Charles Darwins «Artenes opprinnelse» i 1859, hvor Wilberforce sto på tradisjonalistenes side mot blant annet botanikeren Joseph Dalton Hooker og zoologen Thomas Henry Huxley.[1]

Biskop[rediger | rediger kilde]

Han ble deretter biskop i Oxford, hvorfra han i 1869 ble forflyttet til bispedømmet Winchester.

Wilberforce tilhørte hva angikk sitt kirkesyn til den som katoliserende ansette rektning innen den høykirkelige fløy av Church of England, den såkalte traktarianismen eller ritualismen, men i sin oppfatning av den øvrige troslæren nærmet han seg den lavkirkelige eller evangelikale retningen. Som predikant utmerket han seg ved originalitet og humor samt strålende veltalenhet.

Han døde ved fall fra hesten under et ritt i Dorking.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Small Sketch of Owl.pngDenne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Nordisk familjebok, {{{artikkel}}}, 1913.


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eminent Persons: Biographies, Reprinted from The Times. MacMillan, London 1892–1897
  • John William Burgon: Lives of twelve good men. Murray, London 1891, S. 242–278 (online).
  • Stephen Jay Gould: Soapy Sams Logic. A True Scoundrel but with Redeeming Value. In: Natural History. Band 95, Nummer 4, 1986, S. 16–18.
  • J. R. Lucas: Wilberforce and Huxley: A legendary encounter. In: Historical Journal. Band 22, Cambridge University Press 1979, S. 313–330 (online).
  • Standish Meacham: Lord Bishop: The Life of Samuel Wilberforce, 1805–1873. Harvard University Press, 1970, ISBN 0-674-53913-3
  • R. K. Pugh, J. F. A. Mason (Hrsg.): The letter books of Samuel Wilberforce, 1843–68. Oxford 1970, ISBN 0-902509-00-4
  • Martin Schneider: «Wilberforce, Samuel» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 28, Nordhausen 2007, ISBN 978-3-88309-413-7, sp. 1578–1581.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thomson, Keith Stewart (2000). "Huxley, Wilberforce and the Oxford Museum", American Scientist, May–June 2000. Retrieved on 7 January 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]