Richard Owen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Richard Owen
Richard-owen2.jpg
Født20. juli 1804
Lancaster
Død18. desember 1892 (88 år)
London
Utdannet ved University of Edinburgh
Beskjeftigelse kurator, biolog, paleontolog, zoolog, universitetslærer, anatom
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Kungliga Vetenskapsakademien
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det ungarske vitenskapsakademiet
Det franske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Royal Microscopical Society
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Accademia delle Scienze di Torino
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Utmerkelser
10 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Fellow of the Royal Society, kommandørridder av Order of the Bath, Wollastonmedaljen (1838), Royal Medal (1846), Copleymedaljen (1851), Clarkemedaljen (1878), Linnean Medal (1888), Bakerian Lecture (1844), Croonian Lecture (1851)
InstitusjonerVitenskapsakademiet i St. Petersburg
Fagfeltzoologi, paleontologi

Richard Owen på sine eldre dager

Richard Owen (født 20. juli 1804 i Lancaster, død 18. desember 1892 i Richmond Park i London) var en britisk biolog og paleontolog. Han arbeidet også med komparativ anatomi.

Liv[rediger | rediger kilde]

Owen ble født i Lancaster og fikk utdanningen sin ved Lancaster Royal Grammar School. I 1820 ble han lærling hos en lokal kirurg og apoteker, og i 1824 gikk han videre til å studere medisin ved Universitetet i Edinburgh. Året etter forlot han universitetet, og fullførte medisinutdanningen sin ved St. Bartholomew's Hospital i London, hvor han møtte kirurgen John Abernethy.

Videre førte han en vanlig profesjonell karriere, men alltid med en dragning mot anatomisk forskning. Abernethy fikk ham til å akseptere en stilling som assistent til konservator William Clift ved museet til the Royal College of Surgeons. Dette yrket fikk ham fort til å gi opp tanken på legepraksis. I stedet vidde han livet sitt til vitenskapelig arbeide. Noe av det viktigste tidlige arbeidet hans var katalogiseringen av Hunter-samlingen, hvor han tilegnet seg særdeles gode kunnskaper om komparativ anatomi. I 1836 ble han utnevnt til huntersk professor, og i 1849 avløste han Clift som konservator. Denne stillingen holdt han til 1856, da han ble ansvarlig for de naturhistoriske samlingene ved British Museum. Her brukte han mye energi på å få stelt i stand et naturhistorisk nasjonalmuseum, noe han til slutt fikk til: Det ble bygd et nytt museum, spesielt for de naturhistoriske samlingene, i South Kensington. Dette sto ferdig i 1884. Owen ble utnevnt til kommandørridder av Order of the Bath.

I slutten av karrieren ble han ofte beskyldt for ikke å kreditere andre mennesker sitt arbeid, og ofte også for å hevde at det var hans eget.[trenger referanse] Den kanskje groveste saken fant sted i 1844, da han hevdet eneansvar for materiale i en artikkel om belemnitter, materiale Chaning Pearce tydelig allerede hadde presentert for the Geological Society noen år tidligere. Som følge av disse beskyldningene mistet han plassen sin i rådene til the Zoological Society og the Royal Society.[trenger referanse]

Owen hadde en tendens til å støtte ortodokse vitenskapsmenn og de rådende forholdene.[trenger referanse] Han er kjent for sin motstand mot Darwins evolusjonsteori, og brukte store deler av slutten av sin karrière i disputt med Thomas Huxley, Darwins ivrigste støttespiller. Selv om denne konservative elitismen til slutt brakte ham i vanry som vitenskapsmann, tiltrakk han seg en rekke mektige venner fra eliten. Kongefamilien ga ham en hytte i Richmond Park, og Robert Peel satte ham på Civil List.[trenger referanse]

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Richard Owen med skjelettet til en moafugl (Dinornis)

Under arbeidet med Hunter-samlingene var Owen opptatt ikke bare av de innsamlede materialene, men også med disseksjon av ferskere eksemplarer. Han fikk privilegiet av å undersøke alle dyrene som døde i anlegget til det zoologiske selskapet, og da disse begynte å publisere vitenskapelige tekster i 1831 var Owen en av de ivrigste bidragsyterne på anatomifeltet fra starten av.

Den første minneverdige publikasjonen hans kom i 1832 og tok for seg perlebåter (Nautilus); primitive blekkspruter med spiralsnodde skall. Senere ble han bl.a. den første til å beskrive svampen venusbeger (Euplectella, 1841, 1857) og den parasittiske rundormen Trichina spiralis. Systematikken han innførte for bl.a. brachiopoder og blekkspruter (Cephalopoda) ble også brukt i lang tid senere.

Det er likevel for arbeidet med utdødde dyr Owen gjorde seg mest bemerket. Blant annet var det han som lanserte begrepet «dinosaurus» i 1848.[trenger referanse] Da Charles Darwin kom tilbake fra reisen sin med «Beagle», var det Owen som fikk i oppgave å katalogisere fossilene han hadde funnet i Sør-Amerika. Owens oppdagelser av at dette materialet dreide seg om utdødde kjempeformer av blant annet nålevende dovendyr, beltedyr og gnagere var en viktig del av grunnlaget for Darwins lære om utviklingen. Owen trudde derimot aldri på utviklingslæren selv.

Owen var også rådgiver for billedhuggeren Benjamin Waterhouse Hawkins i forbindelse med utformingen av dinosaurene som er stilt ut i Crystal Palace i London, Crystal Palace-dinosaurene.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]