Wallacelinjen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Wallacelinjen, her vist i forhold til Weberlinjen og Lydekkerlinjen
Wallacelinjen og Huxleylinjen

Wallacelinjen (eller Wallaces linje) er en dyregeografisk skillelinje som skiller to svært ulike faunaregioner geografisk og biologisk; den asiatiske i vest og den australasiatiske i øst. Skillelinjen strekker i havområdene mellom Borneo og Sulawesi, og mellom Bali og Lombok.

Wallacelinjen ble definert av Alfred Russel Wallace (1823–1913), i hans bok «Island Life» (publisert første gang 11. februar 1880), som var et resultat av hans tolv år lange ekspedisjon i området. Wallace mente å kunne påvise to helt evolusjonsmessige forskjellige biosfærer. Visstnok ble den også kommentert av Pigafetta under Ferdinand Magellans reise i 1521. Forskjellen skyldes antakelig stor geografisk avstand mellom områdene i jordas fortid.

Wallaces kollega Thomas Henry Huxley definerte Huxleylinjen i det samme området, men da for fuglelivet. Den er stort sett identisk med Wallacelinjen, men avviker i mer vestlig retning nordover fra det nordøstlige Borneo.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]