Vitenskapsåret 1876

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vitenskapsåret 1876
1874 | 1875 | 1876 | 1877 | 1878
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk | Sport |
Teknologi og vitenskap
Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA
Ledere
Statsledere

Vitenskapsåret 1876 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1876.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

  • Falklandsulven blir utryddet.
  • 1. januar - Det britisk patentkontoret (Patent Office, 1852) utvider med to avdelninger for henholdsvis varemerke (Trade Marks Registry) og mønsterbeskyttelse (Designs Registry). Den sistnevnte ble grunnlagt i 1839, men overføres nå til patentkontoret. Varemerkeloven ble vedtatt av det britiske parlamentet den 13. august 1875. Innkomne søknader ble publisert i Trade Marks Journal (første nummer kom 3. mai 1876). Det første virksomhetsåret kommer det inn 3 698 søknader for 10 384 ulike varemerker og det blir gitt beskyttelse for 9 176 dekorative og 141 nyttige mønster.
  • 14. februar – Alexander Graham Bell leverer patentsøknaden på telefonen.
  • Nicolaus Otto finner opp ottomotoren.
  • Lars Magnus Ericsson starter sitt verksted – grunnlaget for Ericsson – på Drottninggatan i Stockholm.
  • Patrick Manson begynner å studere filarios-infeksjoner hos mennesker.
  • Ifølge Kongelig Kommerskollegium har Sveriges 487 aktive jernmalmsgruver dette året utvunnet 788 000 tonn malm, som ved 206 masovner omvandles til 352 000 tonn støpejern. Ved 327 smijernverk, 31 stålverk og 64 støperier videreforedledes dette til 212 000 tonn smijern, 107 000 tonn smeltestykker (hvorav en del gikk tilbake till smijern), 24 000 tonn stål (hvorav 21 000 tonn bessemer-stål) og 17 700 tonn støpgods. Ved 221 industrier tilvirkes varer av jern og stål. Sverige eksporterte 98 000 tonn smijern, 24 600 tonn båndjern, 13 500 tonn smeltestykker, 26 500 tonn råjern og 5 300 tonn stål, 11 000 tonn plater, 9 000 tonn spiker, 1 900 tonn redskaper, 1 200 tonn jernbaneskinner og 15 700 tonn med andre jernvarer. Dessuten ble 35 000 tonn zinkmalm brudt 25 gruver og 28 000 tonn koppermalm ved 28 gruver. Totalt 28 621 arbeidere var sysselsatt innen bergverksnæringen, derav 5 847 ved jerngruver og 18 287 ved jernverk. 32 arbeidsulykker ble rapport, derav 19 dødsfall. Ved gruvene benyttes 132 dampmaskiner, 13 ved masovner, 40 ved smijernsverk og 10 ved andre verk.

Prisvinnere[rediger | rediger kilde]

Fødsler[rediger | rediger kilde]

Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Dødsår Ref.
Januar 13. Erhard Schmidt Tysklands flagg tysk matematiker 1959
April 22. Robert Bárány Østerrikes flagg østerriksk
Ungarns flagg ungarsk
Sveriges flagg svensk
lege, nobelprisvinner i medisin 59 1936 [2]
Juni 2. Embrik Strand Norges flagg norsk entomolog 71 1947 [3]
November 8. Louis Bernacchi Belgias flagg belgisk
Australias flagg australsk
fysiker og astronom 1942
9. Hideyo Noguchi Japans flagg japansk
USAs flagg USA-amerikansk
bakteriolog 51 1928 [4]
Desember 10. Sven Wingquist Sveriges flagg svensk ingeniør og oppfinner, grunnlegger
av Svenska Kullagerfabriken
1953
20. Walter Sydney Adams USAs flagg USA-amerikansk astronom 1956

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Fødselsår Ref.
Februar 1. Carl Heinrich Hopffer Tysklands flagg tysk entomolog 1810
November 26. Karl Ernst von Baer Estlands flagg estisk
Tysklands flagg tysk
biolog 1792

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]