Rudolf Virchow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rudolf Virchow
Rudolf Virchow.jpg
Født 13. oktober 1821
Świdwin
Død 5. september 1902
Berlin
Begravet Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin
Nasjonalitet Kongeriket Preussen
Språk tysk
Medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det franske vitenskapsakademiet, Det ungarske vitenskapsakademiet, Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861, Royal Society, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Æresborger av Berlin, Copleymedaljen, Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Pour le Mérite, Helmholtz-medaljen
Signatur
s signatur

Rudolf Ludwig Karl Virchow (født 13. oktober 1821, død 5. september 1902) var en tysk lege, antropolog, historiker, patolog, biolog og politiker. Han var en pioner innen patologi og blir regnet som grunnleggeren av sosialmedisin.

Han startet sin vitenskaplige karriere med å studere kyr ved det prøyssiske militærakademiet i Berlin. Han tok eksamen i 1842.

Han er mest kjent for arbeidet med celleteorien, der han kom fram til at alle celler stammer fra andre celler, og ikke blir til ved spontan generasjon. Før dette var den vanlige oppfatningen at organismer kunne oppstå av ikke-levende materiale. For eksempel trodde man at makk oppstod på råtten kjøtt av seg selv. Italieneren Francesco Redi motbeviste at dette ikke stemte. Redis arbeid gav opphav til regelen "alt levende kommer fra levende".

Virchow var, til tross for sine mange viktige bidrag til medisinen, en motstander av teorien om at bakterier kunne spre sykdom. Hans kritikk av Ignaz Semmelweis argumenter for bruk av såpe og hygiene gjorde at det tok lengre tid før antiseptikken kom i bruk.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]