Karl Ernst von Baer
| Karl Ernst von Baer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. feb. 1792[1][2][3][4] Piibe[5] | ||
| Død | 16. nov. 1876[2] (84 år) Tartu[6][5] | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Det keiserlige universitet i Dorpat, Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg |
||
| Far | Johann Magnus von Baer | ||
| Barn | Karl Julius Friedrich von Baer, Alexander Andreas Ernst von Baer, August Emmerich von Baer, Hermann Theodor von Baer |
||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet |
||
| Medlem av | 13 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, American Academy of Arts and Sciences, Det ungarske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, National Academy of Sciences (1864–), Accademia delle Scienze di Torino (1865–), Corporation Estonia
|
||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Copleymedaljen (1867)[9]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst Konstantin-medaljen Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1873) medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow utenlandsk medlem av Royal Society (1854)[10] Montyons vitenskapspris (1831)[11] Sankt Stanislaus-ordenen Sankt Vladimirs orden 1. klasse av Sankta Annas orden | ||
Karl Ernst von Baer (født 17. februarjul./ 28. februar 1792greg. i Gut Piep, Estland, død 16. novemberjul./ 28. november 1876greg. i Dorpat) var en russisk (baltisk-tysk) zoolog.[12][13][14][15] Baer regnes ofte som embryologiens far.
Baer ble i 1810 student i Dorpat og, etter å ha arbeidet i Wien, Würzburg, Berlin og Königsberg, professor i naturhistorie ved universitetet i sistnevnte by i 1822. I 1834 flyttet han til St. Petersburg som medlem av vitenskapsakademiet der, men dro senere tilbake til Dorpat.
I teksten Epistola de ovi mammalium et hominis genesi (1827, «Om pattedyrs- og menneskeeggets opprinnelse») viste han at pattedyrs egg finnes i eggstokkenes follikler, en oppdagelse som anses som grunnlaget for den embryologien. I Über Entwickelungsgeschichte der Thiere (1-2, 1828-37) fremførte han et nytt syn på dyrenes utviklingshistorie, og han tok her delvis avstand fra Georges Cuviers syn. Også innenfor antropologiens felt etterlot han seg atskillige meget viktige bidrag.
Han ble medlem av det svenske Vetenskapsakademien i 1850 og ble tildelt Copleymedaljen i 1867.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.academie-medecine.fr, oppført som Karl BAER, National Academy of Medicine (France) member ID 127, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6zp80vn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID karl-ernst-baer, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ bionomia.net, besøkt 30. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ d-nb.info, besøkt 10. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 18[Hentet fra Wikidata]
- ^ Annales de chimie et de physique[Hentet fra Wikidata]
- ^ K. J. Betteridge (1981). «An historical look at embryo transfer» (PDF). Reproduction. The Journal of the Society for Reproduction and Fertility. 62: 1–13. «Three years later, the Estonian, Karl Ernst von Baer, finally found the true mammalian egg in a pet dog (von Baer, 1827).»
- ^ Karl Clausberg (2006). «Karl Ernst von Baer». Zwischen den Sternen: Lichtbildarchive. Was Einstein und Uexküll, Benjamin und das Kino der Astronomie des 19. Jahrhunderts verdanken (tysk). Berlin: Akademie Verlag. s. 47. «...- dreizehn Jahre später von dem berühmten Estländer Biologen Karl Ernst von Baer...»
- ^ J.M.S. Pearce, M.D. (2010). «Evolution from recapitulation theory to Neural Darwinism». Hektoen International. A Journal of Medical Humanities. 2 (2). Arkivert fra originalen 29. mars 2012. Arkivert 29. mars 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Hein, Ants (2009). Eesti Mõisad - Herrenhäuser in Estland - Estonian Manor Houses (Estonian, German, and English). Tallinn: Tänapäev. s. 126. ISBN 978-9985-62-765-5.