Karl Ernst von Baer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl Ernst von Baer
Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040211001-118.jpg
Født17. februar 1792[1][2][3][4]
Piibe[5]Rediger på Wikidata
Død16. november 1876[2] (84 år)
Tartu[6][5]Rediger på Wikidata
Far Johann Magnus von BaerRediger på Wikidata
Barn Karl Julius Friedrich von Baer, Alexander Andreas Ernst von BaerRediger på Wikidata
Utdannet ved Det keiserlige universitet i Dorpat, Julius-Maximilian-universitetet i WürzburgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Oppdagelsesreisende, antropolog, zoolog, lege, biolog, entomolog, professor, botaniker, grunneierRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Medlem av
12 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, American Academy of Arts and Sciences, Det ungarske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, National Academy of Sciences (1864–), Accademia delle Scienze di Torino (1865–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Copleymedaljen (1867)[7], Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Konstantin-medaljen, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1873), AAAS Fellow, utenlandsk medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata

Karl Ernst von Baer (født 17. februarjul./ 28. februar 1792greg. i Gut Piep, Estland, død 16. novemberjul./ 28. november 1876greg. i Dorpat) var en russisk (baltisk-tysk) zoolog.[8][9][10][11] Baer regnes ofte som embryologiens far.

Baer ble i 1810 student i Dorpat og, etter å ha arbeidet i Wien, Würzburg, Berlin og Königsberg, professor i naturhistorie ved universitetet i sistnevnte by i 1822. I 1834 flyttet han til St. Petersburg som medlem av vitenskapsakademiet der, men dro senere tilbake til Dorpat.

I teksten Epistola de ovi mammalium et hominis genesi (1827, «Om pattedyrs- og menneskeeggets opprinnelse») viste han at pattedyrs egg finnes i eggstokkenes follikler, en oppdagelse som anses som grunnlaget for den embryologien. I Über Entwickelungsgeschichte der Thiere (1-2, 1828-37) fremførte han et nytt syn på dyrenes utviklingshistorie, og han tok her delvis avstand fra Georges Cuviers syn. Også innenfor antropologiens felt etterlot han seg atskillige meget viktige bidrag.

Han ble medlem av det svenske Vetenskapsakademien i 1850 og ble tildelt Copleymedaljen i 1867.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ Académie nationale de médecine, oppført som Karl BAER, National Academy of Medicine (France) Member ID 127, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6zp80vn, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ a b Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID karl-ernst-baer, besøkt 1. desember 2020
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
  8. ^ K. J. Betteridge (1981). «An historical look at embryo transfer» (PDF). Reproduction. The Journal of the Society for Reproduction and Fertility. 62: 1–13. «Three years later, the Estonian, Karl Ernst von Baer, finally found the true mammalian egg in a pet dog (von Baer, 1827).» 
  9. ^ Karl Clausberg (2006). «Karl Ernst von Baer». Zwischen den Sternen: Lichtbildarchive. Was Einstein und Uexküll, Benjamin und das Kino der Astronomie des 19. Jahrhunderts verdanken (German). Berlin: Akademie Verlag. s. 47. «...- dreizehn Jahre später von dem berühmten Estländer Biologen Karl Ernst von Baer...» 
  10. ^ J.M.S. Pearce, M.D. (2010). «Evolution from recapitulation theory to Neural Darwinism». Hektoen International. A Journal of Medical Humanities. 2 (2). Arkivert fra originalen 29. mars 2012.  Arkivert 29. mars 2012 hos Wayback Machine.
  11. ^ Hein, Ants (2009). Eesti Mõisad - Herrenhäuser in Estland - Estonian Manor Houses (Estonian, German, and English). Tallinn: Tänapäev. s. 126. ISBN 978-9985-62-765-5.