Hermann von Helmholtz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hermann von Helmholtz
Hermann von Helmholtz4.jpg
FødtHermann Ludwig Ferdinand von Helmholtz
31. august 1821[1][2][3][4]
Potsdam[5][6][7][8]
Død8. september 1894[1][2][3][9] (73 år)
Charlottenburg
Gravlagt Friedhof Wannsee, Lindenstraße
Utdannet ved Humboldt-Universität zu Berlin
Doktorgradsveileder Johannes Peter Müller
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Fysiker, øyelege, musikkforsker, musikkteoretiker, universitetslærer, psykolog, fysiolog, biofysiker, filosof, anatom
Nasjonalitet Det tyske forbund, Det tyske keiserrike
Medlem av
17 oppføringer
Royal Society, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Kungliga Vetenskapsakademien, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund, Poznańskie Towarzystwo Przyjaciół Nauk, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Det russiske vitenskapsakademi, American Philosophical Society, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Académie nationale de médecine, Accademia delle Scienze di Torino, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, National Academy of Sciences (1883–)
Utmerkelser
8 oppføringer
Copleymedaljen (1873)[10], Faraday Lectureship Prize (1881), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1866), Matteucci-medaljen (1868), Albert-medaljen (1888), Croonian Lecture (1864), Foreign Member of the Royal Society

Hermann von Helmholtz
Heimholtz, 1848
Helmholtz-resonator (i) og instrumentering.

Hermann Ludwig Ferdinand von Helmholtz (født 31. august 1821 i Potsdam, død 8. september 1894 i Berlin-Charlottenburg) var en tysk lege og fysiker. Hele hans liv var viet vitenskapen.[trenger referanse] Hans forskning strakte seg fra områder som solsystemets opprinnelse til energisparing og elektromagnetisme.

Helmholtz er også kjent for Helmholtz-resonatoren. Denne har to vilkår: Hastigheten av fluidet i volumet må være tilstrekkelig liten for å anta at trykket er det samme over hele volumet; man ser vekk i fra kompressibiliteten av væske i røret og den volumetriske strømmen er lik langs hele røret.

Den termodynamiske tilstandsfunksjonen Helmholtz' fri energi er oppkalt etter Hermann von Helmholtz.

Han var sønn av August Ferdinand Julius Helmholtz og Caroline Penne (1797–1854). Hans yngre bror Otto ble ingeniør, og de to hadde livet gjennom tett kontakt.

Helmholtz gikk på Große Stadtschule i Potsdam, der faren var direktør. Der fikk han utdanning i filosofi og i gamle og nye språk.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119071971
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Hermann Ludwig Ferdinand Helmholtz, helmholtz-hermann-ludwig-ferdinand
  4. ^ Indiana Philosophy Ontology Project, 9. okt. 2017, Hermann Von Helmholtz, 3181
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ EB-11 / Helmholtz, Hermann Ludwig Ferdinand von
  7. ^ Helmholtz, Hermann
  8. ^ Q23772778
  9. ^ KNAW Past Members, 9. okt. 2017, H.L.F. von Helmholtz, PE00000768
  10. ^ 30. des. 2018, Royal Society, engelsk, Award winners : Copley Medal, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1dsunM9ukGLgaW3HdG9cvJ_QKd7pWjGI0qi_fCb1ROD4/pubhtml?gid=1336391689&single=true

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]