Hermann von Helmholtz
| Hermann von Helmholtz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Hermann Ludwig Ferdinand von Helmholtz 31. august 1821[1][2][3][4] Potsdam[5][6][7][8] | ||
| Død | 8. september 1894[1][2][3][9] (73 år) Charlottenburg | ||
| Gravlagt | Friedhof Wannsee, Lindenstraße | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Doktorgradsveileder | Johannes Peter Müller | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Nasjonalitet | Det tyske forbund, Det tyske keiserrike | ||
| Medlem av | 17 oppføringer
Royal Society, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Kungliga Vetenskapsakademien, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund, Poznańskie Towarzystwo Przyjaciół Nauk, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Det russiske vitenskapsakademi, American Philosophical Society, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Académie nationale de médecine, Accademia delle Scienze di Torino, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, National Academy of Sciences (1883–)
|
||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Copleymedaljen (1873)[10], Faraday Lectureship Prize (1881), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1866), Matteucci-medaljen (1868), Albert-medaljen (1888), Croonian Lecture (1864), Foreign Member of the Royal Society
|
||
Hermann Ludwig Ferdinand von Helmholtz (født 31. august 1821 i Potsdam, død 8. september 1894 i Berlin-Charlottenburg) var en tysk lege og fysiker. Hele hans liv var viet vitenskapen.[trenger referanse] Hans forskning strakte seg fra områder som solsystemets opprinnelse til energisparing og elektromagnetisme.
Helmholtz er også kjent for Helmholtz-resonatoren. Denne har to vilkår: Hastigheten av fluidet i volumet må være tilstrekkelig liten for å anta at trykket er det samme over hele volumet; man ser vekk i fra kompressibiliteten av væske i røret og den volumetriske strømmen er lik langs hele røret.
Den termodynamiske tilstandsfunksjonen Helmholtz' fri energi er oppkalt etter Hermann von Helmholtz.
Han var sønn av August Ferdinand Julius Helmholtz og Caroline Penne (1797–1854). Hans yngre bror Otto ble ingeniør, og de to hadde livet gjennom tett kontakt.
Helmholtz gikk på Große Stadtschule i Potsdam, der faren var direktør. Der fikk han utdanning i filosofi og i gamle og nye språk.
Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
- ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119071971
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Hermann Ludwig Ferdinand Helmholtz, helmholtz-hermann-ludwig-ferdinand
- ^ Indiana Philosophy Ontology Project, 9. okt. 2017, Hermann Von Helmholtz, 3181
- ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
- ^ EB-11 / Helmholtz, Hermann Ludwig Ferdinand von
- ^ Helmholtz, Hermann
- ^ Q23772778
- ^ KNAW Past Members, 9. okt. 2017, H.L.F. von Helmholtz, PE00000768
- ^ 30. des. 2018, Royal Society, engelsk, Award winners : Copley Medal, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1dsunM9ukGLgaW3HdG9cvJ_QKd7pWjGI0qi_fCb1ROD4/pubhtml?gid=1336391689&single=true
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- On the Conservation of Force Introduction to a Series of Lectures Delivered at Carlsruhe in the Winter of 1862–1863, English translation
- Treatise on Physiological Optics 1910, three volumes. English translation by Optical Society of America (1924-5).
- Biography and bibliography in the Virtual Laboratory of the Max Planck Institute for the History of Science
|
