Hermann von Helmholtz
| Hermann von Helmholtz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Hermann Ludwig Ferdinand von Helmholtz 31. august 1821[1][2][3][4]  Potsdam[5][3][6][7] | ||
| Død | 8. september 1894[1][2][8][9] (73 år) Berlin[3] | ||
| Gravlagt | Friedhof Wannsee, Lindenstraße |
||
| Ektefelle | Anna von Helmholtz |
||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin |
||
| Doktorgrads- veileder |
Johannes Peter Müller |
||
| Beskjeftigelse | 10 oppføringer
Fysiker, øyelege, musikkforsker, musikkteoretiker, universitetslærer, psykolog, fysiolog, biofysiker, filosof, anatom
|
||
| Nasjonalitet | Det tyske forbund, Det tyske keiserrike |
||
| Medlem av | 18 oppføringer
Royal Society, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Kungliga Vetenskapsakademien, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund, Poznańskie Towarzystwo Przyjaciół Nauk, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Det russiske vitenskapsakademi, American Philosophical Society, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Académie nationale de médecine, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, National Academy of Sciences (1883–), Royal Academy of Medicine of Belgium, Accademia delle Scienze di Torino (1870–)
|
||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Copleymedaljen (1873)[10], Faraday Lectureship Prize (1881), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1866), Matteucci-medaljen (1868), Albert-medaljen (1888), Croonian Lecture (1864), utenlandsk medlem av Royal Society
|
||
Hermann Ludwig Ferdinand von Helmholtz (født 31. august 1821 i Potsdam, død 8. september 1894 i Berlin-Charlottenburg) var en tysk lege og fysiker. Hele hans liv var viet vitenskapen.[trenger referanse] Hans forskning strakte seg fra områder som solsystemets opprinnelse til energisparing og elektromagnetisme.
Helmholtz er også kjent for Helmholtz-resonatoren. Denne har to vilkår: Hastigheten av fluidet i volumet må være tilstrekkelig liten for å anta at trykket er det samme over hele volumet; man ser vekk i fra kompressibiliteten av væske i røret og den volumetriske strømmen er lik langs hele røret.
Den termodynamiske tilstandsfunksjonen Helmholtz' fri energi er oppkalt etter Hermann von Helmholtz.
Han var sønn av August Ferdinand Julius Helmholtz og Caroline Penne (1797–1854). Hans yngre bror Otto ble ingeniør, og de to hadde livet gjennom tett kontakt.
Helmholtz gikk på Große Stadtschule i Potsdam, der faren var direktør. Der fikk han utdanning i filosofi og i gamle og nye språk.
Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b c Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID Hermann-Ludwig-Helmoltz, besøkt 1. desember 2020
- ^ Bibliothèque interuniversitaire de Santé, oppført som Hermann Ludwig Ferdinand von Helmholtz, BIU Santé person ID 7887
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
- ^ EB-11 / Helmholtz, Hermann Ludwig Ferdinand von
- ^ Helmholtz, Hermann
- ^ Accademia delle Scienze di Torino, besøkt 1. desember 2020
- ^ Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID Hermann-Ludwig-Helmoltz
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- On the Conservation of Force Introduction to a Series of Lectures Delivered at Carlsruhe in the Winter of 1862–1863, English translation
- Treatise on Physiological Optics 1910, three volumes. English translation by Optical Society of America (1924-5).
- Biography and bibliography in the Virtual Laboratory of the Max Planck Institute for the History of Science