Friedrich August Kekulé von Stradonitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Friedrich August Kekulé von Stradonitz
Frkekulé.jpg
Født7. september 1829[1][2][3][4]
Darmstadt[5][6]
Død13. juli 1896[1][2][3][4] (66 år)
Bonn[7][6]
Gravlagt Poppelsdorfer Friedhof
Barn Stephan Kekule
Utdannet ved Universitetet i Giessen
Doktorgradsveileder Justus von Liebig
Beskjeftigelse Kjemiker, pedagog, universitetslærer
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av
7 oppføringer
Royal Society, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia delle Scienze di Torino, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Utmerkelser Copleymedaljen (1885), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1888), Foreign Member of the Royal Society

Friedrich August Kekulé von Stradonitz (født 7. september 1829 i Darmstadt i landgrevskapet Hessen-Darmstadt, død 13. juli 1896 i Bonn) var en tysk kjemiker og naturvitenskapsmann, som la grunnlaget for den moderne strukturteori innen organisk kjemi.

Fra 1850 og frem til han døde, var Kekule en av de mest fremtredende kjemikere i hele Europa, spesielt innen teoretisk kjemi.[trenger referanse] Han var grunnleggeren av teorien om kjemisk struktur. Kekulé brukte aldri sitt egentlige navn, men han var kjent gjennom hele hans liv som August Kekulé.[trenger referanse] Etter at han ble adlet i 1895, tok han navnet August Kekule von Stradonitz, uten den franske aksenten.[trenger referanse] Den franske aksenten ble lagt til navnet under Napoleons okkupasjon av Frankrike.[trenger referanse]

Han var sønn av en embetsmann. Etter endt eksamen fra videregående skole, i 1847 begynte han ved Universitetet i Giessen, med intensjon om å studere arkitektur. Etter å ha hørt foredrag av den kjente kjemikeren Justus von Liebig, bestemte han seg for å studere kjemi.[trenger referanse] Etter endt utdannelse i Giessen, tok han postdoktorstipend i Paris mellom 1851 og 1852, i Chur i Sveits fra 1852 og 1853, og til slutt i London i perioden 1853-1855, der han ble påvirket av kjemikere som Alexander Williamson.[trenger referanse]

I 1856 ble Kekulé ansatt som privatdosent ved universitetet i Heidelberg. I 1858 ble han ansatt som professor ved universitetet i Gent, så i 1867 ble sendt til Bonn, hvor han forble resten av sin karriere som kjemiker. Han baserte sine ideer på forgjengere som Edward Frankland, William Odling, Auguste Laurent, Charles Adolphe Wurtz og andre.[trenger referanse] Kekulé ble rektor formulator av teorien om kjemisk struktur fra 1857 til 1858.[trenger referanse]

Kekulés mest kjente verk var på strukturen til det organiske forbindelsen benzen. I 1865 publiserte Kekulé en artikkel på fransk (fordi han på denne tiden fortsatt bodde i den fransktalende delen av Belgia). Strukturen på benzen inneholdt en seks-leddet ring av karbonatomer med alternerende enkelt-og dobbeltbindinger. Det neste året publiserte han en mye lengre formel på tysk om samme tema. Den empiriske formelen for benzen hadde vært kjent lenge, men den svært umettede strukturen var en utfordring å bestemme.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, August Kekule von Stradonitz, biography/August-Kekule-von-Stradonitz
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b Comité des travaux historiques et scientifiques, http://cths.fr/an/prosopo.php?id=119488, von Stradonitz August KekulÉ, 119488
  4. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb125600832
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Кекуле Фридрих Август, 28. sep. 2015
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014