Thomas Thiis-Evensen
| Thomas Thiis-Evensen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. mai 1946[1] (77 år)Porsgrunn | ||
| Beskjeftigelse | Professor, arkitekt | ||
| Utdannet ved | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo | ||
| Far | Eyvind Thiis-Evensen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av Republikken Italias fortjenstorden (2006)[2] Fritt Ords honnør (1989) St. Hallvard-medaljen (2014) | ||
Thomas Schieldrup Thiis-Evensen (født 17. mai 1946 i Porsgrunn) er en norsk arkitekt og arkitekturprofessor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, kjent som skribent, foreleser og arkitekturkritiker i både fagpresse og dagspresse, og for en serie programmer i radio og fjernsyn. Thomas Thiis-Evensen brukes ofte som rådgiver for offentlige og private utbyggingsprosjekter.
Utdanning og forskning[rediger | rediger kilde]
Thiis-Evensen vokste opp i Porsgrunn og tok examen artium i Skien i 1964. Deretter begynte han i 1966 å studere ved Arkitekthøgskolen i Oslo. I 1972 tok han diplomeksamen med avhandlingen Axis. En interpretasjon av aksialiteten i romersk arkitektur. Året etter tok han grunnfag i kunsthistorie og klassisk arkeologi fra Universitetet i Oslo, og i 1973 ble han ansatt som amanuensis og fra 1978 førsteamanuensis i aritekturteori og arkitekturhistorie ved høgskolen.
I 1983 ble Thiis-Evensen dr.philos. ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Arkitekturens uttrykksformer. Arbeidet baserer seg på at arkitekturens grunnformer gjenkjennes ut ifra våre grunnleggende kroppserfaringer, og at det er disse vi spontant «overfører» til omgivelsene og gjør dem meningsfulle. Forskningstemaet ble fulgt opp med boken Byens uttrykksformer i 1992. I 1989 ble han utnevnt til professor ved Lunds universitet i Sverige, og siden 1992 har han vært professor i arkitekturteori og arkitekturhistorie ved AHO.
Formidling[rediger | rediger kilde]
I 1968 ble han kjent som debattant da han stilte seg kritisk til prosjekteringen av Bekkefaret kirke i Stavanger. Han har siden 1970-årene deltatt i formidling av arkitektur og i 1995 skrev han den første læreboken i arkitekturhistorie for den videregående skolen.
Fra 2007 har Thiis-Evensen ledet formidlingsprosjektet Veiene fra Roma som er et samarbeidsprogram mellom Universitetet i Oslo ved Det norske institutt i Roma, og AHO. Programmet henvender seg til norsk kultur- og næringsliv som med utgangspunkt i Roma tilbyr korte studiereiser til europeiske hovedsteder der temaet er arkitektur, bykultur og kunst betraktet som uttrykk for skiftende samfunn og ideer gjennom tidene.
Prosjektering[rediger | rediger kilde]
1976 var Thiis-Evensen sammen med arkitekt Jan Sigurd Østberg, ansvarlig for rehabiliteringen av Sankt Olav domkirke i Oslo samt St. Svithun kirke i Stavanger alene i 1983. St. Svithuns kirkebygg fra 1983 ble regnet som Stavangers mest gjennomførte postmoderne bygning.[3]
På oppdrag fra Byplankontoret i Oslo, stod Thiis-Evensen i 1987 bak en helhetsanalyse av Oslo sentrum. Fra 2001-2005 var han fagansvarlig for «Hovedstadsaksjonen», med ansvar for opprustingen av Oslo Sentrum mot selvstendighetsjubileet i 2005. Dette samlede arbeidet førte til en estetisk helhetsplan for Oslo Sentrum, vedtatt av bystyret i 2009.
I 1994 hadde Thiis-Evensen ansvaret for utarbeidelsen av arkitekturpremissene for De olympiske leker på Lillehammer, og fra 1992-1998 utarbeidet han arkitekturpremissene for ombyggingen av Slottet og andre kongelige og statlige eiendommer. I 2015 har han hatt ansvar for designutformingen av Norges første innendørs slalombakke på Lørenskog utenfor Oslo.[4]
Thiis-Evensen var medlem av Norsk kulturråd 1994-1998 og i 2006 ble han utnevnt til ridder av Republikken Italias fortjenstorden.[5] I 1989 ble Thomas Thiis-Evensen tildelt Fritt Ords honnør for fremragende kulturjournalistikk og i 1994 mottok han Oslo bys kunstnerpris. I 2014 ble Thiis-Evensen tildelt St. Hallvard-medaljen[6], Oslo kommunes høyeste utmerkelse.
Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Byens uttrykksformer (1992)
- Levende fortid: de utrolige stavkirkene (1993) – Sammen med Eva Valebrokk.
- Europas arkitekturhistorie: fra idé til form (1995)
- Kongens hus: alle kongefamiliens boliger (1995) – Sammen med Jiri Havran og Einar Dahle.
- Archetypes of urbanism : a method for the esthetic design of cities (1999) – Sammen med Kolbjørn N. Nybø.
- Stortinget og kunsten (2000) – Sammen med Sissi Solem Winge og Svein Aamold.
- Tre muntre herrer i Roma (2009) – Sammen med Jan E. Hansen, Kjell Arild Pollestad og Kim Eidem.
- Roma: guide til syv vandringer (2010)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 786. ISBN 978-82-7935-197-9.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Quirinale ID 176531[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stavanger Byleksikon, 2008, side 60
- ^ [«Vil bygge verdens største innendørs skianlegg», Nettavisen, 30. september 2014, besøkt 23. november 2015
- ^ Dettaglio decorato Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine., Presidente della Repubblica.
- ^ AHO.no – St. Hallvard-medaljen til Thiis-Evensen Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. (Publisert 23. mai 2014, besøkt 7. mars 2015)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Publikasjoner av Thomas Thiis-Evensen i BIBSYS
- Veiene fra Roma
- (no) Publikasjoner av Thomas Thiis-Evensen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
- «(no) Thomas Thiis-Evensen». Norsk biografisk leksikon. (Forfatter Arne Gunnarsjaa)