Kjell Arild Pollestad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjell Arild Pollestad
Kjell Arild Pollestad.JPG
Født27. mai 1949 (70 år)
Utdannet ved Universitetet i Oslo, Pontificio Istituto Biblico
Beskjeftigelse Katolsk prest, oversetter, teolog, forfatter
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Utmerkelser Cappelenprisen (1990)

Kjell Arild Pollestad O.P. (født 27. mai 1949 i kommune på Jæren) er en norsk forfatter, teolog og filolog, og var pater (prest) i Den katolske kirke i Norge til 2018.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pollestad studerte russisk og (protestantisk) teologi ved Universitetet i Oslo, og ble cand.theol. der i 1977. Han tok deretter lisensiatgrad i katolsk teologi ved Institut Catholique de Toulouse i Frankrike i 1979. Fra 1979 til 1981 studerte han gammelorientalske språk (syrisk og koptisk) ved Pontificium Institutum Biblicum i Roma. Han er kjent for sin store språkbegavelse og filologiske kunnskaper, og behersker en lang rekke språk flytende.

I 1975 konverterte han til Den katolske kirke og sluttet seg til Dominikanerordenen. Pollestad ble presteviet i Oslo i 1980. Fra 1981 til 1988 var han leder for den katolske informasjonstjenesten i Norge og fra 1988 til 1996 var han sogneprest i Den katolske menighet i Tønsberg. Han var knyttet til St. Dominikus-klosteret i Oslo fra 2000 til 2005 og til dominikanerklosteret St. Jacques i Paris fra 2005.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Slik pater Hallvard Rieber-Mohn i sin tid ble en popularisator for katolsk kultur, trosliv og tankegods for det store publikum i Norge, fulgte pater Pollestad i sin lærers og venns fotspor. Med essays og kåserier, ofte med et muntert tilsnitt i tillegg til det tankevekkende poeng, har han vunnet en stor leserskare, og med vennskapsforbindelser som strekker seg langt inn i kulturradikale kretser på den ene side, og tradisjonelt dypt lutherske kretser på den annen. Dette uttalt liberale image har gjort Pollestad omstridt i deler av Den katolske kirke i Norge.

Som katolsk forfatter følger han den epistulariske tradisjon, idet han i kåserende bøker skriver poengterte brev og betraktninger om store og små tema, gjerne hentet fra eget liv, uten forkynnende tone, men med det religiøse aspekt som en selvsagt understrøm. I andre bøker finner leseren rene monografier over landskap og kulturer som har interessert forfatteren, som Min islandsferd (1986), og 17. mai i Samarkand (1988), mens atter andre nærmer seg det bekjennende og religiøse, som Paven i Rom (1989) og Bernadette (2006). Han har også gjendiktet et utvalg av den greske dikter Konstantinos P. Kavafis til norsk. Pollestad arbeider også som oversetter fra en rekke språk, og har blant annet oversatt både Snorres Kongesagaer og Odysseen av Homer.

Som forkynner, forfatter, foredragsholder og reiseleder, samt som én av tre programledere i NRKs dokumentarserie Tre muntre herrer i Roma (sammen med Thomas Thiis-Evensen og Jan E. Hansen) har pater Pollestad antagelig funnet frem til et større, allment publikum enn noen annen norsk, katolsk geistlig etter reformasjonen.

Pollestad har selv nynorsk som hovedmål, men har i sitt forfatterskap konsekvent skrevet på riksmål. Han er medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Pollestad uttalte i 2018 at han jobber med en ny bibeloversettelse til riksmål.[2]

Pollestad-saken og laisering[rediger | rediger kilde]

I 2010 skrev media om en mangeårig konflikt i den katolske kirke, der det kom frem at den katolske kirke siden midten av 1990-tallet hadde gjennomført en intern prosess mot Pollestad knyttet til påstander om at han skal ha begått «misbruk av voldelig og seksuell art» mot en annen katolsk prest som på tidspunktet for hendelsene var prestestudent. Ifølge medieomtalen hadde prosessen startet i 1996 og var grunnen til at Pollestad ikke lenger hadde sentrale posisjoner i kirken i Norge, og til at han forlot Norge i 2005. Pollestad selv har imøtegått påstanden.[3][4][5] Saken ble av media også satt i forbindelse med at Pollestad gjennom sitt forfatterskap oppfattes som liberal i synet på homofili, og Pollestads kritikere ble beskrevet som tilhørende den konservative fløyen i kirken.[6] Den katolske kirke i Norge opplyste i mars 2019 at Pollestad hadde søkt om laisering og om å bli løst fra ordensløftet i 2010, at søknaden hadde blitt innvilget av paven i 2015, men at avgjørelsen på grunn av en saksbehandlingsfeil først hadde blitt meddelt Pollestad i oktober 2018.[1]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Lofottorsk på nonnebord, essays (1984)
  • Min islandsferd (1986)
  • Skål for Norge (1987)
  • 17. mai i Samarkand (1988)
  • Paven i Rom (1989)
  • Veien til Rom – hvordan jeg ble katolikk (1990)
  • Maten er halve føda (1991)
  • Humørpiller. Muntre epistler i utvalg (1992)
  • Pater Hilarion (1993)
  • Parabol : Dagbok 1994-1996 (1996)
  • Therese (1997)
  • Veier overalt: Dagbok 1996–1998 (1998)
  • Livet er bedre enn sitt rykte (1999)
  • Middagshøyde: Dagbok 1998–2000 (2000)
  • Gleden er gratis: Pollestads beste. Den norske bokklubben, (2002)
  • Mestermøte. Mat mellom himmel og hav. Press (2003)
  • Samtaler med Horats – dagbok 2000–2004 (2004)
  • Bernadette. Piken som så jomfru Maria (2005)
  • Kielland privat. Et brevportrett tegnet av ham selv (2006)
  • Peters svar: kristendom for dannede hedninger og lunkne kristne (2007)
  • På feil klode? – dagbok 2004-2008 (2008)
  • Anklaget: Dagbok 2008-2011 (2011)
  • Jærsk kokebok. Mat frå fire generasjonar. (Jæren Forlag 2013)
  • Eneboerliv – dagbok 2011–2014 (2014)

Oversettelser og gjendiktninger:[rediger | rediger kilde]

  • Jean-Yves Leloup: Ord fra Athos (1994)
  • Kirkeliv i nord før Svartedauden: Biskop Laurentius' saga (2001)
  • Konstantinos P. Kavafis: Siden jeg ikke kan tale om min kjærlighet (2002)
  • Fioretti: En blomsterkrans om Frans av Assisi, (Verbum 2005)
  • Anton Tsjekhov: En jubileumsbok. Utvalgte tekster, (2010)
  • Snorre Sturlason: Norske kongesagaer (Gyldendal 2012)
  • Homer: Sangen om Odyssevs (2013)
  • Petronius: Satyricon (2014)
  • Grettes saga (2014)

(Bøkene er utgitt på Cappelen Damm der forlag ikke er nevnt.)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Pollestad laisert». Den katolske kirke (norsk). Besøkt 28. april 2019. 
  2. ^ «Nyoversettelse: Hele Bibelen på riksmål». Riksmålsforbundet. 15. oktober 2018. Besøkt 28. april 2019. 
  3. ^ Kari Tone Sperstad og Lars Molteberg Glomnes (13. april 2010). «Pater Pollestad er den påståtte overgriperen». VG. Besøkt 26. juli 2012. 
  4. ^ Kjell Arild Pollestad (12. april 2010). «Noen ord til oppklaring». Aftenposten. Besøkt 26. juli 2012. 
  5. ^ Jørgen M. Gilbrant (7. september 2011). «Svarer på voldtektsanklagene med karakterdrap». Dagbladet. Besøkt 26. juli 2012. 
  6. ^ Oppørt over Pollestads homo-erotiske dikt


Forrige mottaker:
Vigdis Hjorth
Vinner av Cappelenprisen
delt med Hans-Wilhelm Steinfeld

Neste mottaker:
Paal-Helge Haugen