Jan E. Hansen
| Jan E. Hansen | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 1. nov. 1959 Lunner | ||
| Død | 12. feb. 2020[1] (60 år) Akershus universitetssykehus[1] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent, danser | ||
| Utdannet ved | Grefsen videregående skole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk[2] | ||
| Utmerkelser | Gullpennen | ||
Jan Erik Hansen (født 1. november 1959, død 12. februar 2020[3]) var en norsk kulturredaktør, journalist, kritiker og forfatter.[4]
Han var født i Lunner på Hadeland,[5] og var to år gammel da han ble adoptert fra et barnehjem på Fagerstrand av sine nye foreldre, som bodde på Grefsen i Oslo.[6]
Han var journalist i Frisprog 1976–1980 mens han gikk på latinlinjen på Grefsen gymnas med eksamen fra 1978. Han var journalist i Morgenbladet 1980–1984 og journalist og medarbeider i Aftenposten 1984–2004, der han særlig utmerket seg som teaterkritiker. I 2000-årene flyttet han til Roma[7] hvor han var reiseleder (cicerone) og skrev for Aftenposten frem til 2011, da han trakk seg på grunn av sykdom.[8][9]
Hansen var forfatter og medforfatter i 20 bøker.
Som tolvåring ble han nordisk mester i selskapsdans.[10]
Noen år etter at han hadde flyttet til Roma, ble han katolikk.[6] Den selvbiografiske boken Med ett ben på jorden ble gitt ut 2016. Han skrev den for hånd fordi helsen gjorde at han ikke kunne betjene et tastatur.[11]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]
Aldri har jeg lyttet til miraklene hos Mozart med mitt høyre ben, aldri lest et dikt av Olaf Bull med mitt høyre ben, aldri laget eller spist et godt måltid med mitt høyre ben, aldri løftet et glass vin for noen med mitt høyre ben.
Jan E. Hansen (Med ett ben på jorden)[12]
- Gullpennen 2000 fra Riksmålsforbundet.[13]
- Ridder av Republikken Italias fortjenstorden 2. juni 2006[14]
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]
Jan E. Hansen[12]
- Jan E. Hansen og André Savik (1980). Med ordet i sin makt, 13 essays om riksmålsforfatternes kamp for sproget. Dreyer. [I samarbeid med Riksmålsforbundet. 119 sider]
- Jan E. Hansen (1982). Teaterspeil, essays. Cappelen. [98 sider]
- Jan E. Hansen (1984). Romerbrev. Cappelen. [103 sider]
- Jan E. Hansen (1985). André Bjerke, det bevegelige menneske. Et portrett. Cappelen. [170 sider]
- Jan E. Hansen (1987). Jerikos rose. Cappelen. [145 sider]
- Jan E. Hansen (1991). Catharina Kølle, vår første vandrerske. Stenersens forlag. [Illustrert av Ulf Aas, 102 sider]
- Jan E. Hansen og Håkon Harket (1991). Poste restante Europa. Tiden. [156 sider]
- Jan E. Hansen og Thor Furulund (1992). Drømmen om Roma. Aschehoug. [167 sider]
- Jan E. Hansen (1993). Kjære Per Aabel. Cappelen. [Vignetter av Ulf Aas. 171 sider]
- Jan E. Hansen (1995). Hvis byen fikk bestemme. Cappelen. [131 sider]
- Jan E. Hansen (1996). De døde. Aschehoug. [Nekrologer. 242 sider]
- Jan E. Hansen og Rolf Magdal Aagaard (foto) (1997). Havana - en reise i tid. Stenersens forlag. [159 sider]
- Jan E. Hansen, Mari Maurstad og Marit Tusvik (1997). Barnas teaterbok. Cappelen. [89 sider]
- Jan E. Hansen (1998). Paparazzi. Fortuna. [47 sider]
- Jan E. Hansen, red. (2002). Kjære Wenche Foss. Gyldendal. [189 sider]
- Jan E. Hansen, red. (2003). Frisprog - mer enn ord, artikler, innfall og utfall fra Frisprog 1953-1981. Riksmålsforbundet.
- Jan E. Hansen, Kjell Arild Pollestad og Thomas Thiis-Evensen (2005). Tre muntre herrer i Roma. Gyldendal. [Fotografi av Kim Eidem. 179 sider]
- Jan E. Hansen (2009). 42 steder som skapte historie. Press forlag. [Fotografi av Sigurd Fandango. 391 sider]
- Jan E. Hansen (2016), Med ett ben på jorden, Forlaget Press
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b ««Forfatter og tidligere kulturredaktør Jan E. Hansen er død»»[Hentet fra Wikidata]
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 73260643, Wikidata Q16744133
- ^ Enge, Caroline (12. februar 2020). «Forfatter og tidligere kulturredaktør Jan E. Hansen er død». Aftenposten. Besøkt 12. februar 2020.
- ^ Harald Stanghelle: Han var midtpunktet gjennom endeløse samtaler rundt kafébordene - Minneord i Aftenposten 12. februar 2020
- ^ Jeg har aldri lyttet til Mozart med mitt høyre ben i Aftenposten den 30. oktober 2016.
- ^ a b Korsvold, Kaja. «Jan E. Hansen: – Jeg har aldri lyttet til Mozart med mitt høyre ben». Aftenposten. Besøkt 12. februar 2020.
- ^ Kjell Arild Pollestad: En danser på ett ben - Minneord i Klassekampen 14. februar 2020
- ^ Hansen forteller om sin sykdom i intervjuet Kva er tap? med Eskil Skjeldal, som ble utgitt i Dag og Tid den 24. mai 2013
- ^ Jan E. Hansen (10.12.2008). «Takket være Roma». Aftenposten.
- ^ Dag Herbjørnsrud, Disse tre skal bestemme din kulturlesning i Aftenposten den 18. september 1998
- ^ Kvistad, Yngve (12. februar 2020). «Jan E. (1959 - 2020)». www.vg.no. Besøkt 12. februar 2020.
- ^ a b Opsahl, Alf Marius (14. august 2018). «– Nå er jo alle liksom urbanister, men ingen skjønner lenger hva det er». www.dn.no (på norsk). Besøkt 12. februar 2020.
- ^ NTB (12. februar 2020). «Tidligere kulturredaktør Jan E. Hansen er død». journalisten.no (på norsk). Besøkt 12. februar 2020.
- ^ «Il Presidente Napolitano ha conferito onorificenze dell'Ordine della Stella della Solidarietà Italiana, in occasione del 2 gugno - 60° Anniversario della Repubblica». Quirinale. Arkivert fra originalen 27. mai 2012.