Terrengløp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Terrengløp er en løpsøvelse innen friidrett med varierende distanser. Løpene løypa følger vei, sti eller jevn mark i et vekslende og småkupert terreng. Øvelsen var olympisk øvelse for menn i 1912, 1920 og 1924 (individuelt og lag), men er siden tatt ut av OL-programmet.

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Det første internasjonale mesterskapet i terrengløp ble holdt i 1903. For kvinner kom det første løpet i 1967. Mesterskapene kårer mestere både individuelt, ofte på en kortere og en lengre distanse, og for lag. Offisielt VM har vært arrangert siden 1973 sanksjonert av Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). Grete Waitz vant fem mesterskap (1978–81, 1983) og Ingrid Kristiansen ett (1988).[1]

Norgesmesterskap[rediger | rediger kilde]

NM i terrengløp for menn er arrangert fra 1913, og for kvinner siden 1964. NM for lag er arrangert fra 1976. Flest norgesmesterskap blant herrene har Pål Benum med sine 7 titler for klubben BUL, mens Grete Waitz fra Vidar har flest på damesiden med hele 14 norgesmesterskap. Flere forskjellige distanser har vært benyttet både individuelt og i stafett, men per 2012 løpes individuelt 3 km og 10 km for menn, 2 km og 6 km for kvinner, samt terrengstafett.

Terrengløp er et alternativ som konkurransesport for langdistanseløpere, langrennsløpere, skøyteløpere. Blant mottakere av Egebergs Ærespris er det flere eksempler på langrennsløpere som har prestert på høyt nivå i terrengløp, som Oddvar Brå, Anders Aukland og Kristin Størmer Steira. Andre utøvere fra andre idretter som har vunnet NM-medalje i terrengløp er: Jon Tvedt, orienteringsløper og langrennsløperne Geir Skari, Kristin Mürer Stemland, og Grete Ingeborg Nykkelmo.

Mosjonsløp[rediger | rediger kilde]

En rekke mosjonsløp går også som terrengløp, og det er en av øvelsene i militær femkamp og siste øvelse i moderne femkamp. Motbakkeløp, fjelløp og skogsløp er terrengløpsformer. Noen slike løp er

Helsefremmende trening[rediger | rediger kilde]

I hovedsak skiller løping i terreng seg fra løp på flatt underlag ved at flere muskelgrupper aktiveres for å kontrollere balanse og fremdriften på ulendt underlag. Ensidig trening på asfalt eller kunstdekke kan medføre slitasjeskader i større grad enn terrengløp. I tillegg kan det være generelt skadeforebyggende at stabiliserende muskelgrupper trenes.

Løpstrening i ujevnt terreng utøves som naturlig intervall. Holder utøveren et forholdsvis jevnt tempo vil terrenget avgjøre hvilken intensitet som kreves.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ friidrett.no: Norge i internasjonale mesterskap Arkivert 9 mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 21. januar 2013