Hopp til innhold

Norges idrettsforbund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Norges Idrettsforbund»)
Norges idrettsforbund
Idrettens Hus
Offisielt navnNorges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (Idrettsforbundet)
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer947975072
Stiftet15. mars 1861
LandNorge
HovedkontorUllevaal Stadion
Zaineb Al-Samarai (2023)
Distriktsledd19 idrettskretser
Adm.dir.Nils Einar Aas (2021)
Antall medlemmer2 047 000 (2009)[1]
Undergrupper55 særforbund
Nettstedwww.idrettsforbundet.no (no)
Kart
Norges idrettsforbund
59°56′53″N 10°44′01″Ø

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (forkortet NIF eller forenklet til Idrettsforbundet) er norsk idretts øverste organ. NIFs visjon er å være fremste bidragsyter for å oppnå idrettsglede for alle.

Idrettsforbundet har kontorer i Idrettens Hus på Ullevaal Stadion og har omtrent 220 fast ansatte fordelt på idrettskretser, Olympiatoppen og Idrettsforbundet sentralt.

Organisasjonen ble stiftet 15. mars 1861[2] som Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug.[3] Så kom en rekke navneendringer: I 1893 til Centralforeningen for Udbredelse af Idræt, i 1910 til Norges Riksforbund for Idræt, i 1919 Norges landsforbund for Idrett. Deretter var det sammenslutning med Arbeidernes Idrettsforbund i 1940, før organisasjonen tok navnet Norges Idrettsforbund (NIF) i 1946. I 1996 ble NIF og Norges olympiske komité (NOK) slått sammen, etter at Arne Myhrvold ble valgt til felles president for NIF og NOK i 1994. Navnet ble i 2007 igjen endret, denne gangen for å legge til paralympisk i det offisielle navnet etter at Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund ble oppløst og integrert med NIF fra 1. januar 2008.[4] For å bistå de 55 særforbundene i arbeidet med å inkludere funksjonshemmede idrettsutøvere har NIF etablert en egen enhet; Paraidrett. Denne enheten har til sammen 12 ansatte.[5]

I dag er NIF Norges nest største frivillige organisasjon (etter Den norske kirke[6]) med over 2 millioner medlemskap og ca. 12 000 idrettslag i 19 idrettskretser og 55 særforbund. Idrettstinget er NIFs høyeste myndighet og holdes hvert andre år. Nils Einar Aas er generalsekretær siden 15. september 2021.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Centralforeningen for utbredelse av legemøvelser og vaabenbrug (1861)

[rediger | rediger kilde]

15. mars 1861 ble Centralforeningen for utbredelse av legemøvelser og vaabenbrug[7] grunnlagt og det er i denne organisasjonen at Norges Idrettsforbund har sine røtter. Bakgrunnen for opprettelsen av organisasjonen var en oppblomstring av skytterlag opp mot 1861. Det hadde tidligere eksistert skytterlag, men nytt for denne perioden var at idretten, det vil si selve skytingen ble tillagt større verdi enn det sosiale aspektet ved å samles i lag. Bakgrunnen for denne oppblomstringen kan ha vært den utenrikspolitiske usikkerheten og utbredelse av en nasjonalpolitisk bevissthet. Skyting hadde dessuten fått en bred tilslutning i folket, noe som kom til uttrykk i skolens læreplaner. Det var også rundt midten av 1800-tallet at den allmenne verneplikten ble gjort gjeldende, det betydde at staten så en verdi i at folket ble oppøvd i rifleskyting. Medlemmer av skytterlag kunne få redusert tjenestetiden, noe som av mange ble brukt som et lokkemiddel for å trekke medlemmer.

Splittelse i Centralforeningen for ubredelse av legemøvelser og vaabenbrug

[rediger | rediger kilde]

I 1880-årene begynte en splittelse i centralforeningen å gjøre seg synlig,[7] noe som skulle prege den norske idretten i de neste tiårene. I fylkene samlet medlemmer av Centralforeningen seg i folkevæpningssamlag som var mer opptatt av det idrettslige aspektet ved skytingen, mens centralforeningen og Stortingets militærkomite ville at skytingen skulle ha militær nytte. Folkevæpningssamlagene samlet seg i starten av 1880-årene i et eget styre og brøt offisielt med Centralforeningen i 1883.

I 1881 hadde Stortinget vedtatt å skjære ned statsstøtten til Centralforeningen til fordel for folkevæpningssamlagene som nå skulle få mer av støtten. Regjeringen nektet å utbetale statsstøtten, noe som førte til at Stortinget fikk regjeringen Selmer dømt for riksretten i 1884 for ikke å ha fullbyrdet Stortingets beslutning. Etter dommen fortsatte begge organisasjonene å motta statsstøtte, men det var ikke klart hvem som skulle organisere skytterbevegelsen og idretten. Uenigheten fortsatte i ti år til, før forsvarsdepartementet i 1893 bestemte at folkevæpningssamlagene, som fikk navnet Det frivillige skyttervesen, skulle organisere skytingen og Centralforeningen, nå under navnet Centralforeningen for utbredelse av idræt, skulle organisere annen idrett. Dette var første gang staten grep inn for å løse en konflikt i den organiserte idretten.

I nyere tid

[rediger | rediger kilde]

Utvid avsnitt Idretten vil er en norsk idrettspodcast produsert av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

Tidligere presidenter

[rediger | rediger kilde]

Centralforeningen 1861–1919

[rediger | rediger kilde]
Otto Richard Kierulf

Foreningens fulle navn med periode.

Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug (1861–1893)
Centralforeningen for Udbredelse af Idræt (1893–1919)

Norges Riksforbund for Idræt 1910–1919

[rediger | rediger kilde]

Norges Landsforbund for Idræt (NLF) 1919–1940

[rediger | rediger kilde]

Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) 1924–1941

[rediger | rediger kilde]
Harald Liljedahl ca. 1930

Krigsårene 1940–1946

[rediger | rediger kilde]

Høsten 1939 var en sammenslutning vedtatt i prinsippet av begge forbund (NLF og AIF), men den tyske invasjon av Norge den 9. april 1940 satte en midlertidig stopp for dette arbeidet. Stoppen ble kortvarig. På fellesmøte den 13. september 1940 ble et interimsstyre for det samlede Norges Idrettsforbund opprettet. Men den organisasjonen ble oppløst ved forordning fra det nazistiske idrettsdepartement av 22. november 1940 under okkupasjonen av Norge.[8] Forbund, kretser og klubber gikk til idrettsstreik. I 1942 gav nazistene opp forsøket på å organisere idretten, og tyskerne mistet interessen for Norges Idrettsforbund. Det meste av den organiserte idretten i Norge opphørte fram til krigens slutt i 1945.

Norges Idrettsforbund (NIF) 1946–1996

[rediger | rediger kilde]
Olaf Helset i januar 1945

Norges olympiske komite (NOK) 1965–1996

[rediger | rediger kilde]

Norges idrettsforbund og olympiske komite (NIF) 1996–2007

[rediger | rediger kilde]

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) 2007–

[rediger | rediger kilde]

Særforbund under NIF

[rediger | rediger kilde]

Tabellen under viser antall aktive i idrettslagene som er medlem i særforbundene i 2010:[9]

# Særforbund Idrettslag
(Tot.)		 Idrettslag
(Sær-)		 Idrettslag
(Fler-)		 Menn
(Tot.)		 Menn
(0-5)		 Menn
(6-12)		 Menn
(13-19)		 Menn
(20-25)		 Menn
(26-)		 Kvinner
(Tot.)		 Kvinner
(0-5)		 Kvinner
(6-12)		 Kvinner
(13-19)		 Kvinner
(20-25)		 Kvinner
(26-)		 Totalt
SF11 Norges Ake-, Bob- og Skeletonforbund 10 8 2 361 1 16 37 16 56 126 3 17 54 52 235 487
SF12 Norges Badminton Forbund 116 69 47 3284 12 497 549 131 551 1740 12 602 810 299 1561 5024
SF13 Norges Bandyforbund 323 145 178 17559 92 1081 1140 856 1391 4560 419 5044 4905 2092 5099 22119
SF14 Norges Basketballforbund 147 96 51 7638 35 1097 1224 350 581 3287 33 2385 2777 813 1630 10925
SF15 Norges Bedriftsidrettsforbund 4066 114908 34 14 209 2653 53854 56764 77 39 599 6086 108107 171672
SF16 Norges Bokseforbund 62 30 32 3149 9 61 346 207 397 1020 16 312 1366 668 787 4169
SF17 Norges Bordtennisforbund 116 50 66 3937 10 487 265 76 294 1132 12 1262 1135 295 1233 5069
SF18 Norges Bowlingforbund 104 99 5 2084 2 27 74 71 429 603 3 78 248 289 1466 2687
SF19 Norges Bryteforbund 52 33 19 5411 136 473 289 115 630 1643 158 1735 1182 639 1697 7054
SF20 Norges Bueskytterforbund 83 45 38 2753 11 112 247 86 522 978 4 284 658 251 1556 3731
SF21 Norges Castingforbund 33 25 8 3036 5 43 98 60 243 449 13 155 413 328 2127 3485
SF22 Norges Curlingforbund 27 25 2 2159 4 48 111 93 346 602 2 77 228 222 1630 2761
SF23 Norges Cykleforbund 342 187 155 28365 249 1053 977 543 4584 7406 241 2555 3204 1885 20480 35771
SF24 Norges Dykkeforbund 162 155 7 5572 42 187 243 268 790 1530 58 273 599 764 3878 7102
SF25 Norges Fekteforbund 22 17 5 749 0 37 78 61 134 310 0 202 191 88 268 1059
SF26 Norges Fotballforbund 1796 637 1160 262734 2064 50946 34651 6111 15983 109755 3361 113430 71357 21436 53150 372489
SF27 Norges Friidrettsforbund 852 137 716 39394 2100 11027 6182 2637 13750 35696 2147 10961 6765 2872 16649 75090
SF29 Norges Golfforbund 185 181 4 89804 55 1055 2149 1160 27685 32104 104 2855 6951 5885 74009 121908
SF30 Norges Gymnastikk- og Turnforbund 399 158 242 22747 11231 25071 7065 2001 14625 59993 7074 8413 2721 730 3809 82740
SF32 Norges Hundekjørerforbund 58 52 6 2109 24 165 292 259 1202 1942 34 114 221 205 1535 4051
SF33 Norges Håndballforbund 716 162 555 34516 376 35379 22595 3725 8639 70714 275 17074 8914 1860 6393 105230
SF34 Norges Ishockeyforbund 88 65 23 9722 239 583 189 77 352 1440 827 3605 1822 939 2529 11162
SF35 Norges Judoforbund 68 53 15 2966 39 452 175 50 170 886 141 1342 749 175 559 3852
SF36 Norges Padleforbund 100 75 25 9280 118 493 690 494 4581 6376 124 636 985 818 6717 15656
SF37 Norges Luftsportforbund 243 242 1 13375 33 10 214 451 944 1652 9 69 482 1470 11345 15027
SF38 Norges Orienteringsforbund 370 120 250 13379 406 2326 1576 534 4948 9790 403 2404 2055 735 7782 23169
SF39 Norges Roforbund 54 39 15 2723 3 55 202 192 840 1292 9 73 482 300 1859 4015
SF40 Norges Rytterforbund 379 360 19 3508 199 4212 9512 3535 7579 25037 80 436 486 212 2294 28545
SF41 Norges Seilforbund 114 105 9 15787 32 743 759 474 2923 4931 53 936 1184 1087 12527 20718
SF42 Norges Skiforbund 1138 207 931 105780 7641 29703 9105 3439 23589 73477 8539 38037 15049 5052 39103 179257
SF43 Norges Skytterforbund 510 472 38 24267 11 246 533 330 1591 2711 10 709 1745 1513 20290 26978
SF44 Norges Skøyteforbund 94 46 49 3492 210 1890 475 88 621 3284 201 1106 455 169 1561 6776
SF45 Norges Svømmeforbund 256 152 104 26768 3948 16336 3176 736 4224 28420 4034 14759 3043 792 4140 55188
SF46 Norges Tennisforbund 143 108 35 15506 143 2095 2175 617 4451 9481 214 3186 3109 1047 7950 24987
SF47 Norges Vektløfterforbund 36 13 23 2316 4 48 195 160 285 692 5 117 822 483 889 3008
SF48 Norges Volleyballforbund 337 127 210 9185 31 1771 5126 1694 2578 11200 24 1252 3201 1814 2894 20385
SF49 Norges Skiskytterforbund 181 36 145 5755 0 835 716 147 1434 3132 2 1485 1431 318 2519 8887
SF50 Norges Motorsportforbund 305 289 16 18443 56 600 669 367 1725 3417 232 2968 4031 2260 8952 21860
SF51 Norges Danseforbund 111 96 15 3195 1396 3812 2449 1045 2607 11309 170 591 387 409 1638 14504
SF52 Norges Kampsportforbund 396 352 44 24430 78 4379 2850 901 2635 10843 158 10291 6076 1805 6100 35273
SF53 Norges Vannski- og Wakeboard Forbund 24 24 0 798 6 90 194 76 143 509 7 143 212 135 301 1307
SF54 Norges Squashforbund 32 23 9 1308 3 33 62 65 163 326 4 83 241 261 719 1634
SF55 Norges Styrkeløftforbund 66 38 28 3595 0 11 269 182 395 857 0 26 1167 830 1572 4452
SF56 Norges Amerikanske Idretters Forbund[10] 81 42 39 2366 7 635 1426 243 232 2543 6 152 608 772 828 4909
SF57 Norges Biljardforbund 40 39 1 3033 3 31 75 97 191 397 6 76 430 747 1774 3430
SF58 Norges Kickboxing Forbund 58 32 26 2637 4 135 642 347 374 1502 4 276 998 550 809 4139
SF59 Norges Klatreforbund 162 97 65 7377 185 1139 1026 816 2040 5206 180 1099 1318 1411 3369 12583
SF61 Norges Softball og Baseball Forbund 17 12 5 617 9 45 7 48 26 135 15 161 92 80 269 752
SF62 Norges Studentidrettsforbund 70 14923 1 6 1317 6760 2691 10775 7 5 1679 9159 4073 25698
SF63 Norges Triathlonforbund 69 14 55 1563 24 68 74 90 348 604 31 88 142 194 1108 2167
SF64 Norges Fleridrettsforbund 153 97 56 7507 47 162 2547 3112 19322 25190 32 91 731 1121 5532 32697
SF72 Norges Rugbyforbund 33 26 7 1917 0 38 156 95 170 459 0 280 611 398 628 2376
SF73 Norges Snowboardforbund 60 27 33 2422 14 283 270 228 254 1049 30 649 735 503 505 3471
SF92 Norges Cricketforbund 39 38 1 2284 38 110 123 68 145 484 71 304 582 617 710 2768

Aktivitetstallene viser antall personer som er rapportert som aktive medlemmer (tidligere rapportert som konkurransedeltakere, mosjonister og ledere/andre) i de enkelte særidrettsgruppene i idrettslagene. Aktivitetstallene er ikke sammenlignbare med medlemstall.

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Idrettsforbundet deler ut priser på Idrettsgallaen.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Organisering av NIF Arkivert 26. desember 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ Norges idrettsforbund fyller 150 år 15. mars 2011 Arkivert 26. februar 2011 hos Wayback Machine. Idrett.no Besøkt 9. mar 2011.
  3. ^ NIFs historie Arkivert 18. april 2011 hos Wayback Machine. Idrett.no Besøkt 9. mar 2011.
  4. ^ Dagsavisen: Idrettsforbundet fikk nytt navn «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. mai 2007. Besøkt 13. mai 2007. 
  5. ^ Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité - Idrett for funksjonshemmede Arkivert 26. juli 2009 hos Wayback Machine.
  6. ^ http://www.ssb.no/kirke_kostra/
  7. ^ a b Goksøyr, Matti (2008). «2». Historien om norsk idrett. Abstrakt. ISBN 9788279352457. 
  8. ^ Tønnesson, Stein (2010). «Norges Idrettsforbund». I Dahl, Hans Fredrik. Norsk krigsleksikon 1940-45 (på norsk). Oslo: Cappelen. Arkivert fra originalen 24. juli 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 24. juli 2011. Besøkt 14. mars 2010. 
  9. ^ NIF Årsrapport 2010 Arkivert 2013-06-25, hos Wayback Machine.
  10. ^ «Protokoll for Idrettsstyrets møte nr. 29 – 2007-2011 3. desember 2009» (PDF). Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. [død lenke]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norges_idrettsforbund&oldid=23971693»