Hopp til innhold

Egebergs Ærespris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kammerherre Egebergs Ærespris
Kabinetskammerherre Egebergs ærespris for alsidig idrett
Jens Arne Svartedal fikk prisen for 2010.
UtdelerNorges idrettsforbund og Egebergkomiteen
Oppkalt etterFerdinand Julian Egeberg
Innstiftet1919
LandNorge
Nettstedhttps://www.idrettsforbundet.no/tema/utmerkelser-og-priser/

Kammerherre Egebergs Ærespris (egentlig Kabinetskammerherre Egebergs ærespris for alsidig idrett) ble opprettet i 1919 av Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921), og regnes som norsk idretts høyeste utmerkelse, som gis til utøvere som har markert seg i to eller flere forskjellige idretter. Kabinettkammerherren opprettet et fond på 10 000 kroner, en stor sum på den tiden, og i sine statutter vedtok Egeberg at fondets kapital skulle forbli urørt.

«Renterne anvendes årlig til Kabinetskammerherre Egebergs pokal. Denne er opsat til fremme av alsidig idræt og utdeles til idrætsmand eller kvinde som har ydet fremragende præstationer i en idrætsgren og desuten har utmerket sig i andre.»

Historie

[rediger | rediger kilde]

Prisen tildeles utøvere som kan vise til allsidige idrettsprestasjoner og utmerket seg i minst to distinkt ulike idretter. Det er forventet høyt internasjonalt nivå på hovedidrett og resultater fra en annen idrett på høyt nasjonalt. Med unntak av Helge Løvland i 1919, Fridthjof Bergheim i 1931 og Otto Berg i 1934, der kombinasjonen friidrett og turn er anerkjent, har tildelingen vært rettet mot kombinasjonen av en sommer- og en vinteridrettsgren. Prisen har noen år blitt utdelt på Tolga, hvor Egeberg hadde hytte og omkom i en jaktulykke. Prisen er en bronsestatuett, utført av billedhuggeren Magnus Vigrestad (1887–1957). Statuetten forestiller en idrettsmann med laurbærkrans om overkroppen, som bæres frem av to idrettskamerater.

Laila Schou Nilsen, som mestret både alpint, skøyter og tennis, ble første kvinne med æresprisen i 1936. Først i 1980, 44 år senere, fikk neste kvinne prisen ved den olympiske skøyteløperen Bjørg Eva Jensen som også drev sykling i norgeseliten. Cato Zahl Pedersen fikk året etter, i 1981, prisen som første handikapputøver, innen alpint og langrenn.

Frem til 1988 tolket Norges idrettsforbund og «Egebergkomiteen» bestående av tre personer, at prestasjonene som skulle kvalifisere til norsk idretts høyeste utmerkelse, måtte foregå innen samme kalenderår. I 1988 ble statuttene endret. Det ble akseptert at prestasjonene kan komme etter hverandre. Det ble da også tildelt pris til personer bakover i tid, som etter den nye tolkningen burde vært tildelt prisen. Langrennsløperen Oddvar Brå kunne dermed fortjent tildeles det ettertraktede trofeet, siden han også var norsk mester som terrengløper innen friidrett. Siden har også Birger Ruud mottatt trofeet flere år etter aktiv periode innen skihopp og alpint. I 2005 ble Stein Johnson tildelt prisen utenfor kriteriene. Han fikk for sin innsats som trener for europamestere, verdensmestere og olympiske mestere innen hurtigløp på skøyter, padling, sykling og skiskyting.

I tillegg til de sportslige kravene, sier statuttene også at «kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier». Denne paragrafen ble utfordret ved tildelingen til Therese Johaug i 2020. En del medier utfordret punktet om å være en god rollemodell for idrettens grunnverdier, der de viste til Johaugs doping-dom fra 2016. Juryen viste til skillet mellom juks og det de mente var uaktsomhet fra Johaug.[1]

Kriterier

[rediger | rediger kilde]
  • Hovedidrett – topplasseringer i internasjonale mesterskap som verdensmesterskap, Olympiske leker, Paralympiske leker eller verdenscup sammenlagt. Medalje i europamesterskap kan legges til grunn for vurdering dersom idretten har meget stor internasjonal utbredelse.
  • Sideidrett(er) – nasjonale topplasseringer i minst en idrettsgren.
  • Hovedidrett og sideidrett kan bedrives samtidig, eller innenfor en rimelig tidsperiode.
  • Kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier.

Prisvinnere

[rediger | rediger kilde]
Laila Schou Nilsen ble første kvinne med æresprisen i 1936. Det skulle gå 44 år, til 1980, før neste kvinne ble funnet verdig prisen.
Stein Johnson ble tildelt prisen utenfor kriteriene i 2005, som trener innen hurtigløp på skøyter, padling, sykling og skiskyting.
Ragne Wiklund er siste mottaker av prisen, for skøyter og orientering, i 2023.
År Utøver Idretter
1918Gunnar Andersenfotball og ski
1919Helge Løvlandmangekamp og gymnastikk
1921Harald Strømskøyter og fotball
1922Ole Reistadlangrenn og friidrett
1926Johan Støalangrenn og friidrett
1928Bernt Evensenskøyter og sykling
1929Armand Carlsenskøyter og sykling
Reidar Jørgensenlangrenn og friidrett
1931Fridthjof Bergheimturn og friidrett
1934Otto Bergturn og friidrett
1935Bjarne Bryntesenlangrenn og friidrett
1936Laila Schou Nilsenalpin og skøyter (og tennis)
1937Johan Haanestennis og langrenn
1938Henry Johansenlangrenn og fotball
1939Arne Larsenlangrenn og friidrett
1946Godtfred Holmvangfriidrett og alpint
1947Sverre Farstadskøyter og vektløfting
1949Martin Stokkenlangrenn og friidrett
1950Egil Lærumlangrenn og fotball
1951Hjalmar Andersenskøyter og sykling
1952Hallgeir Brendenlangrenn og friidrett
1956Roald Aasskøyter og sykling
1960Reidar Andreassenlangrenn og friidrett
1961Arne Bakkerfotball og bandy
1962Magnar Lundemolangrenn og friidrett
1965Ole Ellefsæterlangrenn og friidrett
1967Fred Anton Maierskøyter og sykling
1971Frithjof Prydztennis og skihopping
Bjørn Wirkolaskihopping og fotball
1973Ivar Formolangrenn og orientering
1975Eystein Weltzienlangrenn og orientering
1980Bjørg Eva Jensenskøyter og sykling
1981Cato Zahl Pedersenalpint og langrenn
1987Oddvar Brålangrenn og friidrett
1988Ragnhild Bratberglangrenn og orientering
1990Grete Ingeborg Nykkelmolangrenn og skiskyting
1991Birger Ruudskihopping og alpint
1992Ingrid Kristiansenfriidrett og langrenn
1996Anita Andreassenhundekjøring og sykling (og langrenn)
2000Anette Bøelangrenn og triatlon (og mountainbike og ishockey)
2001Anders Auklandlangrenn og triatlon (og friidrett og hundekjøring)
2002Ole Einar Bjørndalenskiskyting og langrenn[2]
Hilde Gjermundshaug Pedersenskiorientering og langrenn[2]
2004Trond Einar Eldenkombinert og langrenn (og friidrett)[3]
2005Stein Johnsontrener, blant annet i skøyter og padling[4]
2006Lars Bergerskiskyting og langrenn[5]
2009Frode Andresenskiskyting og langrenn[6][7]
Helge Bjørnstadkjelkehockey og svømming[7]
2010Jens Arne Svartedallangrenn og duathlon[8]
Hedda Berntsenalpint og telemarkskjøring (og skicross)[8]
2011Kristin Størmer Steiralangrenn og friidrett[8][9]
2012Odd-Bjørn Hjelmesetlangrenn og friidrett (og motbakkeløp)[10]
2013Mariann Vestbøstad Marthinsenlangrenn (sitteski) og svømming[11]
2015Astrid Uhrenholdt Jacobsenlangrenn og friidrett[12]
2018Nils-Erik Ulsetskiskyting og langrenn[13]
2019Birgit Skarsteinlangrenn og roing[14]
2020Therese Johauglangrenn og friidrett[15][16]
2023Ragne Wiklundskøyter og orientering[17]
2025Kasper Fosserorientering og terrengløp[18]
Jørgen Baklidskiorientering, orientering og vinterduatlon[18]

Galleri av vinnere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ aftenposten.no (4. desember 2020): Rørt Johaug fikk Egebergs Ærespris – debatten ikke over, hentet, 12. oktober 2021
  2. 1 2 «Ærespris til Bjørndalen og Hilde G. Pedersen». Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, 14. november 2002
  3. ↑ NRK (9. januar 2005). «Egebergs Ærespris til Elden». NRK. Besøkt 6. mai 2024.
  4. ↑ «Trenerlegenden Stein Johnson er død» - NRK, 29. april 2012, hentet 16. september 2014
  5. ↑ «Egebergs Ærespris tildeles Lars Berger». Arkivert 12. mars 2007 hos Wayback Machine. - Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, 2. mars 2007
  6. ↑ «Andresen hedret med Egeberg» Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine. - Tidens Krav, 30. desember 2009
  7. 1 2 NRK (30. desember 2009). «Egebergs til Andresen og Bjørnstad». NRK. Besøkt 6. mai 2024.
  8. 1 2 3 Bøthun, Gunnar Fåne (5. april 2011). «Disse fikk Egebergs Ærespris». NRK. Besøkt 6. mai 2024.
  9. ↑ NRK.no – «Steira: Dette er veldig stort» (Av Gunnar Bøthun. Publisert og besøkt 5. april 2011)
  10. ↑ «Egebergs Ærespris til Odd-Bjørn Hjelmeset».Arkivert 11. mai 2012 hos Wayback Machine. (Av Geir Owe Fredheim. Publisert og besøkt 8. mai 2012)
  11. ↑ «Egebergs Ærespris til Mariann Vestbøstad Marthinsen». Norges Svømmeforbund. 27. juni 2018. Besøkt 6. mai 2024.
  12. ↑ «Fikk Egebergs Ærespris i Trondheim» - NRK, 7. juni 2015
  13. ↑ «Nils Erik Ulset er tildelt Egebergs Ærespris» - langrenn.com. Besøkt 7. juni 2020.
  14. ↑ «Birgit Skarstein tildelt Egebergs Ærespris 2019» - NIF, 25. mai 2019
  15. ↑ Therese Johaug tildelt Egebergs Ærespris - NRK.no, 4. desember 2020
  16. ↑ «Dette stopper hetsen» - dagbladet.no, 4. desember 2020
  17. ↑ Geir Owe Fredheim (3. juni 2023). «Allsidige Ragne Wiklund tildeles Egeberg Ærespris». Norges Idrettsforbund. Besøkt 5. juni 2023.
  18. 1 2 «Jørgen Baklid og Kasper Fosser tildelt Egebergs Ærespris 2025». www.idrettsforbundet.no. 24. mai 2025.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Egebergs_Ærespris&oldid=25155554»