Egebergs Ærespris
Kammerherre Egebergs Ærespris (egentlig Kabinetskammerherre Egebergs ærespris for alsidig idrett) ble opprettet i 1919 av Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921), og regnes som norsk idretts høyeste utmerkelse, som gis til utøvere som har markert seg i to eller flere forskjellige idretter. Kabinettkammerherren opprettet et fond på 10 000 kroner, en stor sum på den tiden, og i sine statutter vedtok Egeberg at fondets kapital skulle forbli urørt.
Renterne anvendes årlig til Kabinetskammerherre Egebergs pokal. Denne er opsat til fremme av alsidig idræt og utdeles til idrætsmand eller kvinde som har ydet fremragende præstationer i en idrætsgren og desuten har utmerket sig i andre.
Renterne anvendes årlig til Kabinetskammerherre Egebergs pokal. Denne er opsat til fremme av alsidig idræt og utdeles til idrætsmand eller kvinde som har ydet fremragende præstationer i en idrætsgren og desuten har utmerket sig i andre.
Prisen ble tidligere kun tildelt utøvere som utmerket seg i to distinkt ulike idretter, helst en sommer- og en vinteridrettsgren, men dette er endret. Frem til 1988 tolket Idrettsforbundet og den tre personer store «Egebergkomiteen» at prestasjonene som skulle kvalifisere til norsk idretts høyeste udmerkelse, måtte foregå innen samme kalenderår. I 1988 endret man statuttene, og Oddvar Brå kunne tildeles det eftertraktede trofeet. I tillegg til de sportslige kravene, sier statuttene også at kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier. Tildelingen til Therese Johaug i 2020 ble av en del medier utfordret på punktet om å være en god rollemodell for idrettens grunnverdier, der de viste til Johaugs doping-dom fra 2016. Juryen viste til skillet mellom juks og det de mente var uaktsomhet fra Johaug.[1]
Prisen utdeles etterskuddsvis for innsats i det foregående året. Prisen har noen år blitt utdelt på Tolga, hvor Egeberg hadde hytte og omkom i en jaktulykke. Prisen er en bronsestatuett, utført av billedhuggeren Magnus Vigrestad (1887–1957). Statuetten forestiller en idrettsmann med laurbærkrans om overkroppen, som bæres frem av to idrettskamerater.
Kriterier[rediger | rediger kilde]
- Hovedidrett – topplasseringer i internasjonale mesterskap som verdensmesterskap, Olympiske leker, Paralympiske leker eller verdenscup sammenlagt. Medalje i europamesterskap kan legges til grunn for vurdering dersom idretten har meget stor internasjonal utbredelse.
- Sideidrett(er) – nasjonale topplasseringer i minst en idrettsgren.
- Hovedidrett og sideidrett kan bedrives samtidig, eller innenfor en rimelig tidsperiode.
- Kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier.
Prisvinnere[rediger | rediger kilde]
.jpg)
| År | Utøver | Idretter |
|---|---|---|
| 1918 | Gunnar Andersen | fotball og ski |
| 1919 | Helge Løvland | mangekamp og gymnastikk |
| 1921 | Harald Strøm | skøyter og fotball |
| 1922 | Ole Reistad | ski og friidrett |
| 1926 | Johan Støa | ski og friidrett |
| 1928 | Bernt Evensen | skøyter og sykling |
| 1929 | Armand Carlsen | skøyter og sykling |
| Reidar Jørgensen | ski og friidrett | |
| 1931 | Fridthjof Bergheim | turn og friidrett |
| 1934 | Otto Berg | turn og friidrett |
| 1935 | Bjarne Bryntesen | ski og friidrett |
| 1936 | Laila Schou Nilsen | ski, skøyter og tennis |
| 1937 | Johan Haanes | tennis og ski |
| 1938 | Henry Johansen | ski og fotball |
| 1939 | Arne Larsen | ski og friidrett |
| 1946 | Godtfred Holmvang | friidrett og alpint |
| 1947 | Sverre Farstad | skøyter og vektløfting |
| 1949 | Martin Stokken | ski og friidrett |
| 1950 | Egil Lærum | ski og fotball |
| 1951 | Hjalmar Andersen | skøyter og sykling |
| 1952 | Hallgeir Brenden | ski og friidrett |
| 1956 | Roald Aas | skøyter og sykling |
| 1960 | Reidar Andreassen | ski og friidrett |
| 1961 | Arne Bakker | fotball og bandy |
| 1962 | Magnar Lundemo | ski og friidrett |
| 1965 | Ole Ellefsæter | ski og friidrett |
| 1967 | Fred Anton Maier | skøyter og sykling |
| 1971 | Frithjof Prydz | tennis og skihopping |
| Bjørn Wirkola | skihopping og fotball | |
| 1973 | Ivar Formo | ski og orientering |
| 1975 | Eystein Weltzien | ski og orientering |
| 1980 | Bjørg Eva Jensen | skøyter og sykling |
| 1981 | Cato Zahl Pedersen | alpint, langrenn, friidrett |
| 1987 | Oddvar Brå | ski og friidrett |
| 1988 | Ragnhild Bratberg | ski og orientering |
| 1990 | Grete Ingeborg Nykkelmo | ski og skiskyting |
| 1991 | Birger Ruud | skihopping og alpint |
| 1992 | Ingrid Kristiansen | friidrett og ski |
| 1996 | Anita Andreassen | hundekjøring, sykling og langrenn |
| 2000 | Anette Bøe | langrenn, triatlon, mountainbike og ishockey |
| 2001 | Anders Aukland | ski, triatlon, friidrett og hundekjøring |
| 2002 | Ole Einar Bjørndalen | skiskyting og langrenn[2] |
| Hilde Gjermundshaug Pedersen | skiorientering og langrenn[2] | |
| 2004 | Trond Einar Elden | kombinert, langrenn og friidrett |
| 2005 | Stein Johnson | tidligere trener, blant annet i skøyter og padling[3] |
| 2006 | Lars Berger | skiskyting og langrenn[4] |
| 2009 | Frode Andresen | skiskyting og langrenn[5] |
| Helge Bjørnstad | kjelkehockey og svømming | |
| 2010 | Jens Arne Svartedal | langrenn og duathlon |
| Hedda Berntsen | telemarkskjøring, skicross og alpint | |
| 2011 | Kristin Størmer Steira | langrenn og friidrett[6] |
| 2012 | Odd-Bjørn Hjelmeset | langrenn, friidrett og motbakkeløp[7] |
| 2013 | Mariann Vestbøstad Marthinsen | langrenn (sitteski) og svømming |
| 2015 | Astrid Uhrenholdt Jacobsen | langrenn og friidrett[8] |
| 2018 | Nils-Erik Ulset | skiskyting og langrenn[9] |
| 2019 | Birgit Skarstein | langrenn og roing[10] |
| 2020 | Therese Johaug | langrenn og friidrett[11][12] |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ aftenposten.no (4. desember 2020): Rørt Johaug fikk Egebergs Ærespris – debatten ikke over, hentet, 12. oktober 2021
- ^ a b «Ærespris til Bjørndalen og Hilde G. Pedersen». Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, 14. november 2002
- ^ «Trenerlegenden Stein Johnson er død» - NRK, 29. april 2012, hentet 16. september 2014
- ^ «Egebergs Ærespris tildeles Lars Berger». Arkivert 12. mars 2007 hos Wayback Machine. - Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, 2. mars 2007
- ^ «Andresen hedret med Egeberg» Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine. - Tidens Krav, 30. desember 2009
- ^ NRK.no – «Steira: Dette er veldig stort» (Av Gunnar Bøthun. Publisert og besøkt 5. april 2011)
- ^ «Egebergs Ærespris til Odd-Bjørn Hjelmeset».Arkivert 11. mai 2012 hos Wayback Machine. (Av Geir Owe Fredheim. Publisert og besøkt 8. mai 2012)
- ^ «Fikk Egebergs Ærespris i Trondheim» - NRK, 7. juni 2015
- ^ «Nils Erik Ulset er tildelt Egebergs Ærespris» - langrenn.com. Besøkt 7. juni 2020.
- ^ «Birgit Skarstein tildelt Egebergs Ærespris 2019» - NIF, 25. mai 2019
- ^ Therese Johaug tildelt Egebergs Ærespris - NRK.no, 4. desember 2020
- ^ «Dette stopper hetsen» - dagbladet.no, 4. desember 2020
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lapidus, Leif (1946). Våre Egebergvinnere: femten allsidige idrettsmenn. Oslo: Høvik bokhandel. s. 163. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket)]