Stina Nilsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stina Nilsson
Stina Nilsson 2018-01-14 001.jpg
FødtTäpp Karin Stina Nilsson
24. juni 1993Rediger på Wikidata (27 år)
MalungRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Langrennsløper, skiskytterRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
SportLangrenn, skiskytingRediger på Wikidata
Aktiv2012
Høyde174 centimeter
Klubb(er)IFK MoraRediger på Wikidata

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Sverige Sverige
Langrenn
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull Pyeongchang 2018 Sprint (k)
Sølv Pyeongchang 2018 Stafett
Sølv Pyeongchang 2018 Lagsprint (f)
Bronse Pyeongchang 2018 30 km klassisk
Bronse Sotsji 2014 Lagsprint (k)
Langrenn Verdensmesterskap
Gull Seefeld 2019 Stafett
Gull Seefeld 2019 Lagsprint (k)
Sølv Seefeld 2019 Sprint (f)
Sølv Lahtis 2017 Stafett
Sølv Falun 2015 Stafett
Sølv Falun 2015 Sprint (k)
Sølv Falun 2015 Lagsprint (k)
Langrenn Junior-VM på ski
Gull Liberec 2013 Stafett
Gull Liberec 2013 Sprint (k)
Gull Erzurum 2012 Sprint (f)
Sølv Erzurum 2012 Stafett

Täpp Karin Stina Nilsson (født 24. juni 1993 i Malung) er en svensk skiskytter og tidligere langrennsløper. Hun byttet fra langrenn til skiskyting i mars 2020.[1]

Som langrennsløper representerer hun IFK Mora SK på klubbnivå. Hun har gull og sølv fra vinter-OL 2018 i Pyeongchang, og hun har to VM-gull fra VM i 2019 og fem VM-sølv fra mesterskapene i 2015, 2017 og 2019. Nilsson kom på tredjeplass i Tour de Ski 2016/17. Nilsson vant tre VM-gull på juniornivå, og vant U23-klassen ved verdenscupen i langrenn både i 2014/15 og 2015/16.

Stina Nilsson i 2015
Verdenscuprenn i Quebec 2019
Det svenske kvinnelaget som tok gull på stafetten under Ski-VM 2019

Karriere[rediger | rediger kilde]

Langrenn[rediger | rediger kilde]

Nilsson ble svensk juniormester i sprint i 2010 og 2011.[2]

Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd som juniorverdensmester i sprint individuelt under junior-VM på ski 2012 og fulgte opp året etter under junior-VM på ski 2013. I stafett under samme mesterskap ble det henholdsvis sølv og gull. I 2013 kom hun på femteplass i sprinten under VM i Val di Fiemme.

Hun representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun ble utslått i semifinalen i sprinten, og hun tok bronse på lagsprinten sammen med Ida Ingemarsdotter.[3] Nilsson tok sølv i både sprint klassisk og i lagsprint fristil under Ski-VM 2015 i Falun.[4] I lagsprint gikk hun også nå sammen med Ida Ingemarsdotter.

Hun vant U23-cupen i verdenscupen i langrenn 2014/15, foran Teresa Stadlober og Nathalie von Siebenthal. Under VM 2015 i Falun tok hun tre sølv, i sprint, lagsprint og stafett.

I sesongen 2015/16 tok hun bronse i sprintcupen. Nilsson tok sin første verdenscupseier da hun vant sprinten i fristil i Davos 13. desember 2015.[5]

Etter å ha vunnet sin tredje verdenscupseier i Québec under Ski Tour Canada 2016, sikret hun på nytt seier i U23-cupen i 2015/16-sesongen.

Nilsson kom på tredjeplass i Tour de Ski 2016/17. Under VM 2017 i Lahtis gikk hun på Sveriges lag som tok sølv på tok hun sølv på 4 x 5 km stafett.

Hun ble olympisk mester på sprint under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, hvor hun også tok sølv på lagsprinten sammen med Charlotte Kalla og var med på det svenske laget som tok sølv på stafetten.

Hun tok sitt første svenske mesterskap på seniornivå da hun vant sprinten i 2018.

Under VM 2019 i Seefeld gikk Nilsson ankeretappen på Sveriges lag som tok gull på 4 x 5 km stafett. De andre på laget var Ebba Andersson, Frida Karlsson og Charlotte Kalla. Nilsson vant sprintverdenscupen sesongen 2018/19. Det var første gang en svensk kvinne vant en av disiplinverdenscupene i langrenn.

Resultatoversikt[rediger | rediger kilde]

Verdenscupseiere, individuelt[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Sted Distanse Merknad
1. 2015-12-1313. desember 2015 Sveits Davos Sprint fristil
2. 2016-01-1616. januar 2016 Slovenia Planica Sprint fristil
3. 2016-03-044. mars 2016 Canada Québec Sprint fristil Ski Tour Canada 2016
4. 2016-11-2626. november 2016 Finland Ruka Sprint klassisk
5. 2016-12-3131. desember 2016 Sveits Val Müstair Sprint fristil Tour de Ski 2016/17
6. 2017-01-033. januar 2017 Tyskland Oberstdorf 10 km skiathlon Tour de Ski 2016/17
7. 2017-01-044. januar 2017 Tyskland Oberstdorf 10 km fristil Tour de Ski 2016/17
8. 2017-01-077. januar 2017 Italia Val di Fiemme 10 km klassisk Tour de Ski 2016/17
9. 2017-01-2828. januar 2017 Sverige Falun Sprint fristil
10. 2017-02-1818. februar 2017 Estland Otepää Sprint fristil
11. 2017-03-099. mars 2017 Norge Drammen Sprint klassisk
12. 2017-03-1717. mars 2017 Canada Québec Sprint fristil
13. 2017-11-2424. november 2017 Finland Ruka Sprint klassisk
14. 2017-12-099. desember 2017 Sveits Davos Sprint fristil
15. 2018-01-2020. januar 2018 Slovenia Planica Sprint klassisk
16. 2018-12-1515. desember 2018 Sveits Davos Sprint fristil
Verdenscupseire, lag[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Sted Disiplin
1. 18. januar 2015 Estland Otepää 6 × 1,2 km lagsprint fristil
2. 17. januar 2016 Slovenia Planica 6 × 1,2 km lagsprint fristil
Verdenscupen sammenlagt[rediger | rediger kilde]
Sesong Sammenlagt Distanse Sprint U23
Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass
2011/12 8 93. - -. 8 63. - -
2012/13 51 67. - - 51 38. - -
2013/14 182 35. 10 72. 172 12. - -
2014/15 427 12. 62 41. 345 4. 427 1.
2015/16 995 11. 205 23. 602 3. 995 1.
2016/17 1 437 4. 467 6. 520 2. - -
2017/18 650 12. 83 33. 495 2. - -
Continental cup[rediger | rediger kilde]
Enkeltseire
Nr. Dato Sted Disiplin Cup
1. 14. januar 2012 Sverige Åsarne Sprint fristil Skandinavisk Cup
2. 21. januar 2012 Norge Nes Sprint klassisk Skandinavisk Cup
3. 5. januar 2013 Sverige Östersund Sprint klassisk Skandinavisk Cup
Skandinavisk Cup sammenlagt
Sesong Sammenlagt
Poeng Plass
2011/12 224 10.
2012/13 210 16.
2013/14 125 25.
2014/15 60 39.
2015/16 - -

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ FIS - Stina Nilsson - National Jonior Championships, besøkt 8. januar 2017.
  3. ^ «Schedule and results». www.sochi2014.com. Besøkt 25. april 2014. 
  4. ^ (no) «- Jeg var nervøs før jeg stilte til start. Jeg var kvalm, jeg hadde mest lyst til å spy». aftenposten.no. 20. februar 2015. Besøkt 20. februar 2015. 
  5. ^ «Norges seiersrekke brutt: Svenske knuste de norske jentene i spurten». Aftenposten. 13. desember 2015. Besøkt 13. desember 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]