Sysselmannen på Svalbard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sysselmannen på Svalbard
Sysselmannen på Svalbard
Type Forvaltningsorgan
Virkeområde Svalbard
Sysselmann Odd Olsen Ingerø[1]
Hovedkontor Longyearbyen
Eier Justis- og beredskapsdepartementet
Ansatte 34 (2014)[2]
Nettside sysselmannen.no
Sysselmannens nybygg på Skjæringa i Longyearbyen.
Bil tilhørende Sysselmannen på Svalbard.
Skulderdistinksjon for Sysselmann på Svalbard

Sysselmannen på Svalbard er Norges regjerings øverste representant på øygruppen Svalbard, med samme myndighet som en fylkesmann. Han er også politimester og notarius publicus og har dessuten andre offentlige funksjoner (svalbardloven § 5). Han skal påse at Norges rettigheter og forpliktelser etter Svalbardtraktaten overholdes. Det må her nevnes at alle nasjoner som har undertegnet traktaten skal være garantert lik behandling når det gjelder økonomisk virksomhet på øygruppen. 35 personer jobber i etaten.[3]

Tidligere hadde Sysselmannen på Svalbard også det administrative ansvar for Jan Mayen. Dette ansvaret ble overført til Fylkesmannen i Nordland med virkning fra 1. januar 1995.

Historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Dersom vi går langt tilbake i historien, var sysselmannen i Norges middelalder kongens øverste embetsmann i et syssel. Han utøvde den kongelige anklagerett, hadde politi- og straffemyndighet og førte oppsyn med hirdmennene og lendmennene så vel som med allmuen. Han oppnevnte nemndemenn til lagtinget og øvde innflytelse på jurisdiksjonen. Dessuten var han kongens oppebørselsbetjent i sitt distrikt. Tittelen sysselmann ble igjen tatt i bruk ved Lov om Svalbard 17. juli 1925, der det i § 5 er fastslått at det på Svalbard skal være en sysselmann som oppnevnes av kongen. Foranledningen til loven var at Norge senere samme år formelt skulle overta overhøyheten over «Spitsbergenøgruppen» – anerkjent ved Svalbardtraktaten (Paris-traktaten) av 9. februar 1920. Traktaten kom i stand som et resultat av fredsoppgjøret etter første verdenskrig.

Ved en konvensjon 8. februar 1920 ble Norges «fulle og uinnskrenkede høihetsrett» over øygruppen Svalbard) anerkjent. Det ble straks satt i gang et arbeid med styringsproblemene og et juristutvalg under ekspedisjonssjef Edvin Alten i Justisdepartementet ble nedsatt allerede i april 1920. Utvalget foreslo i sin innstilling i 1922 at den myndighet som tillå fylkesmenn etter lov skulle for Svalbards vedkommende utøves av fylkesmannen i Troms (mot en passende godtgjørelse). Regjeringen var enig i det, og fremmet lovforslag om en slik ordning. Men i Stortingets justiskomité ble det dissens. Et flertall var enig med Regjeringen, mens et sterkt mindretall ville legge oppgaven til Fylkesmannen i Finnmark. Regjeringen fremmet en salomonisk løsning i en ny lovproposisjon, der man foreslo oppgavene lagt til en egen sysselmann for Svalbard. Den formelle begrunnelse var at «denne nemningi hev dei endå på Færøyane og Island på tenestemenn som, lik den høgste tenestemannen på Svalbard, hev både styrings- og dømingsmakt.» (Ot.prp. nr. 48 for 1925).

Stortinget godtok dette og i Svalbardloven heter det i § 1 at Svalbard er en del av Kongeriket Norge og i § 5 at «Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann. Sysselmannen er også politimester (politichef) og notarius publicus, så lenge det ikke er særskilte tjenestemenn i disse stillinger.». Men sysselmannen er ikke embedsmann, og det har da vært mulig å ansette sysselmannen på åremål (tre år) av praktiske grunner.[4]

Sysselmannen har således et videre arbeidsområde enn fylkesmennene ellers. Forøvrig står sysselmannen i en særstilling (jf. åremålstilsettingen) og det overordnede forvaltningsansvaret ligger fortsatt til Justisdepartementet (Polaravdelingen). Selv om sysselmannen utfører de funksjoner som lovgivningen tillegger fylkesmannen, er det ikke naturlig å anse ham som fylkesmann eller på linje med fylkesmennene, bl.a. også fordi vedkommende lovgivning er gjort gjeldende for Svalbard ved Svalbardloven. Sysselmannsbestillingen ble derfor ikke overført fra Justisdepartementet samtidig med at forvaltningsansvaret for fylkesmennene ble lagt til det daværende Forbruker- og administrasjonsdepartement i 1989.

Sysselmannsbestillingen de første årene[rediger | rediger kilde]

Sysselmannsbestillingen sorterte først under 2. sivilkontor i Justisdepartementet. Ved kgl.res. 22. mai 1936 ble sysselmannen underlagt Handels- og industridepartementet (Bergverkskontoret), og da Industridepartementet ble utskilt som eget departement i 1948, fulgte sysselmannsbestillingen med til Bergverkskontoret der. Fra 1954 ble embetet igjen lagt under 2. sivilkontor i Justisdepartementet, som siden har vært sysselmannens departement. Under den høytidelige overtakelsen av Svalbard 14. august 1925, fungerte daværende byråsjef i Justisdepartementet Edvard Lassen som konstituert sysselmann (i henhold til kgl.res. 7. august 1925). Etter at stillingen hadde vært kunngjort ledig, ble byråsjef i Handelsdepartementet Johannes Gerckens Bassøe ved kgl.res. 4. september 1925 oppnevnt som sysselmann. Han ankom Svalbard 9. oktober s.å., en snau uke før Lassen reiste tilbake til Norge.

Myndighetsinstanser[rediger | rediger kilde]

Sysselmannen er administrativt underlagt Justisdepartementet. I saker der sysselmannen utøver myndighet etter delegasjon fra andre departementer eller i medhold av lov eller forskrift som administreres av andre departementer, er han likevel faglig underlagt vedkommende departement, se sysselmannsinstruksen av 1979[1].

Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensningstilsyn og Riksantikvaren er tillagt myndighet på Svalbard som i hovedsak utøves gjennom sysselmannen. Norsk Polarinstitutt er faglig og strategisk rådgiver for miljøvernforvaltningen på Svalbard, og sikrer oppdatert kunnskapsgrunnlag for forvaltningen gjennom forsknings- og overvåkingsaktiviteter. Norsk Polarinstitutt har også ansvaret for topografisk kartlegging på Svalbard, og har infrastruktur, herunder forskningsstasjoner, fartøy og utstyr, til støtte for egen virksomhet og annen forsknings- og undervisningsvirksomhet. Statens kartverk har ansvaret for sjøkartleggingen på Svalbard, og har en geodesistasjon i Ny-Ålesund.

MS «Nordsyssel» er Sysselmannens tjenesteskip.

Liste over sysselmenn på Svalbard[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagens sysselmann på Svalbard
  2. ^ Antall ansatte i følge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes forvaltningsdatabase
  3. ^ NSD forvaltningsbasen Antall ansatte i (4:17) SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD oppdatert pr 2011
  4. ^ Instruks for sysselmannen på Svalbard av 20. april 1979
  5. ^ Utnevnt til Fylkesmann i Troms den 24. mars 1928.
  6. ^ Fra 28. september 1928 som Fylkesmann i Troms.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]