Arktikugol
| Arktikugol | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Statsbedrift | ||
| Bransje | Gruvedrift | ||
| Etablert | 1932 | ||
| Datterselskap | Barentsburg Pomor Museum Pyramiden Museum | ||
| Eierandel i | Pyramiden | ||
| Hovedkontor | Barentsburg | ||
| Land | Russland | ||
| Produkt(er) | kull | ||
| Salgsinntekter | -596 681 000 RUB (2017)[1] | ||
| Omsetning | 419 159 000 RUB (2017)[1] | ||
| Resultat | -6 865 000 RUB (2017)[1] | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Trust Arktikugol (russisk ФГУП Трест Арктикуголь), oversatt «Arktisk kull») er et russisk statseid kullselskap som opererer i Barentsburg på Svalbard. Det utvinner årlig ca. 100 000 tonn kull fra gruven i Barentsburg, knapt halvparten av tidligere nivåer. Dette går til drift av Barentsburg kullkraftverk, og resten blir eksportert til Vest-Europa. Arktikugol eier og driver alt av bygningsmasse og velferdstiltak i Barentsburg. I de siste årene[når?] har selskapet pusset opp gruvebyen med større leiligheterm i håp om å omdanne Barentsburg fra «company town» til et mer stabilt familiesamfunn.
Selskapet er subsidiert av den russiske stat. Selskapet drev tidligere kullgruve i Pyramiden og Grumantbyen, også på Svalbard. Gruven i Pyramiden ble kjøpt av svenske eiere etter krigen, og utvant steinkull fra høytliggende lag fra karbon. Gruven i Barentsburg driver en mot østlig retning fallende kull-fløts av steinkull fra tertiær (paleocen)-perioden, med forholdsvis høyt svovel-innhold. Det meste av kullet går til kraftverket på stedet, og driften har i årevis gått med underskudd.
I 2003 startet Arktikugol arbeidet med å gjenoppta gruvedriften i selskapets utmål i Coles Bay, midtveis mellom Barentsburg og Longyearbyen. Selskapet har også søkt Sysselmesteren på Svalbard om gjenoppretting av veiforbindelse mellom Barentsburg og Colesbukta.[trenger referanse]
Historie
[rediger | rediger kilde]Selskapet kjøpte gruven i Pyramiden i 1927 og startet gruvedrift i Barentsburg i 1932. Dette var delvis for å sikre russisk tilstedeværelse på øygruppen da Svalbardtraktaten av 1920 sikret alle signatarland lik rett til å utvinne naturressursene. Delvis var det også for å sikre kullforsyning til industrialiseringen av Nordvest-Russland, som lå langt unna kullbassengene i det sørlige Russland og i Ukraina. I 1998 stengte selskapet gruven i Pyramiden og bosetningen ble forlatt. Gruven i Grumantbyen, med Colesbukta som utskipningshavn, ble stengt i 1962.
Den 17. oktober 2006 registrerte Sysselmannen på Svalbard en underjordisk ulmebrann i Barentsburg og fryktet utbrudd av åpen brann,[2] som kunne ha ført til evakuering av hele Barentsburg på ubestemt tid, samt medført uante miljøproblemer for hele øygruppen. Den 3. november var brannen slukket, men man var bekymret for gruveselskapets manglende utstyr for brannslukking.[3]
Gruven ble i oktober 2008 midlertidig stengt på grunn av en gruvebrann våren 2008. For å få slokket denne, måtte gruven settes under vann. I ettertid er produksjonen tatt opp igjen.
De fleste arbeiderne i Arktikugol kommer fra Ukraina, mens selskapet fremdeles er russisk med hovedkontor i Moskva.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Бухгалтерская отчетность». Besøkt 29. oktober 2018.
- ^ International Herald Tribune. «Smoldering coal waste on remote Arctic islands could threaten of Russian settlement» (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. februar 2008. Besøkt 2. juli 2007.
- ^ Aftenposten. «- Alvorlig brann i Barentsburg» (på norsk). Besøkt 2. juli 2007.
