NILU – Norsk institutt for luftforskning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
NILU – Norsk institutt for luftforskning
Bygg 07-09 0017.jpg
Hovedkontor
Offisielt navnNILU – Stiftelsen Norsk institutt for luftforskning
TypeStiftelse
Org.nummer941 705 561
Stiftet1969
Kart59°58′31″N 11°3′12″Ø
LandNorge
Nettstedhttps://www.nilu.no/ (norsk), https://www.nilu.com/ (engelsk)

NILU – Norsk institutt for luftforskning, offisielt navn NILU – Stiftelsen Norsk institutt for luftforskning,[1] er et forskningsinstitutt som har som formål å øke forståelsen for prosesser og effekter knyttet til klimaendringer, atmosfærens sammensetning, luftkvalitet og miljøgifter. På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning. NILU jobber også for å gi råd og opplyse samfunnet om klimaendringer og forurensning, og konsekvensene av dette. NILU er organisert som en uavhengig stiftelse.

Instituttet[rediger | rediger kilde]

NILU ble grunnlagt som institutt under Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd den 1. juni 1969 da instituttets første direktør, Brynjulf Ottar, tiltrådte sin stilling. Instituttet ble fristilt som selvstendig stiftelse 16. desember 1985. Det har siden opparbeidet seg som et av de ledende forskingsmiljøer og vitenskapelige laboratorier i Europa som hovedsakelig arbeider med problemer relatert til luftforurensning.[2] NILU mottar en grunnbevilgning fra Miljøverndepartementet for å ivareta nasjonale oppgaver i spørsmål relatert til luftkvalitet. NILU har således en sentral rolle i det forebyggende miljøvernarbeidet og har kunnskapsstrategisk betydning for miljøvernforvaltningen. Med rundt 200 ansatte, omtrent halvparten er forskere, er NILU blant Europas største luftforskningsinstitutter.[2]

Instituttet har sitt hovedkontor på Kjeller ved siden av Institutt for energiteknikk (IFE), men har siden høsten 1994 også kontor i Framsenteret (FRAM – Nordområdesenter for klima og miljøforskning) i Tromsø. Forskningen i Tromsø er særlig knyttet til miljøproblemene i polarområdene og Barentsregionen.[3] I tillegg har instituttet siden 2001 vært etablert med datterselskap i Polen (NILU Polska),[4] i Abu Dhabi (2006–2014),[5] og Sør-Afrika (u-MOYA-NILU) for blant annet bistå myndighetene med rådgivning om luftkvalitet.[6] Dessuten har NILU lokaler på CIENS-bygget i ForskningsparkenBlindern i Oslo.

Forskningsoppgaver[rediger | rediger kilde]

NILU utfører miljøforskning med tyngdepunkt på kildene til luftforurensning, atmosfærisk transport, omvandling og avsetning av luftforurensning. NILU foretar også vurdering av virkningene som forurensninger har på økosystemer, helse og materialer. Overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger, sur nedbør, global oppvarming og global luftkvalitet er viktige oppgaver.

NILU har både nasjonale og internasjonale oppgaver, og har mange oppdrag som koordinator for internasjonale miljøprosjekter. Et eksempel er forskningsprogrammet EMEP, et fellesprogram for overvåking og vurdering av langtransportert luftforurensninger i Europa. Her har NILU siden 1977 hatt ansvaret for å anbefale målemetoder, samle inn og bearbeide data. NILU er også en av fire samarbeidende institusjoner i «Temasenter for luftkvalitet» under Det europeiske miljøbyrået (EEA). NILU har en ledende internasjonal rolle i det å samle inn, lagre og stille til rådighet måledata fra atmosfærisk forskning og måleprogrammer. Som ansvarlig for internasjonale databaser, mottar NILU derfor data fra flere land.[7]

Som spesialist på å levere systemer for måling av luftforurensninger og overvåking av luftkvalitet har NILU også utviklet et automatisk overvåkingsprogram for luftkvalitet i byer og urbane områder. Systemet, som kalles for AirQUIS, er et dataverktøy som gir beslutningstakere muligheten for å overvåke, planlegge og vurdere luftkvaliteten og foreta tiltak.

En vesentlig del av NILUs forskningsoppgaver er overvåke klimaendringer, global luftkvalitet og langtransportert luftforurensning fra overvåkingsobservatorier i Norge: Birkenesobservatoriet i Aust-Agder og ALOMAR på Andøya [8], på Zeppelinobservatoriet (ved Ny-ÅlesundSvalbard[9][10]) i Arktis og på Trollobservatoriet i Antarktis (Troll).[11] Disse måle- og overvåkningsobservatoriene gir forskere over hele verden viktige informasjon og data om blant annet forurensninger, klimagasser og klimadrivere.

NILUs direktører[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ a b «Om NILU», NILU
  3. ^ Sivertsen, Bjarne (2009): NILU; 40 år i lufta, Kjeller: NILU, ISBN 978-82-425-2132-3, s. 18
  4. ^ Sivertsen, Bjarne (2009): NILU; 40 år i lufta, s. 19
  5. ^ Sivertsen, Bjarne (2009): NILU; 40 år i lufta, s. 20
  6. ^ Sivertsen, Bjarne (2009): NILU; 40 år i lufta, s. 21
  7. ^ EMEP
  8. ^ «ALOMAR Observatory: Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research» Arkivert 3. januar 2012 hos Wayback Machine., Andøya Rocket Range
  9. ^ Atmosfæriske tilførsler av miljøgifter Arkivert 25. juli 2014 hos Wayback Machine., Miljøstatus.no
  10. ^ Zeppelinobservatoriet, NILU
  11. ^ Trollobservatoriet (Antarktis), NILU

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]