Dickson Land

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dickson Land på kartet over Svalbard
Dickson Land
Dickson Land
Dickson Land på kartet over Svalbard
Fjellet Pyramiden hadde karbon-permlag hvor midtlagene ga grunnlag for kulldrift.

Dickson Land er et landområde på Spitsbergen, Svalbard. Det ligger omkring midt på øyen og avgrenses av Isfjorden med forgreiningene Billefjorden og Dicksonfjorden i sør, og Wijdefjordens innerste botn Austfjorden i nord. Mot vest støter området mot James I Land, og mot øst overfor Olav V Land og Bünsow Land. Grensen i vest mot James I Land går langs linjen Vestfjorden-Dicksonfjorden via Lagfjellet. Grensen i øst går langs linjen Austfjorden-Billefjorden med en geologisk forkastningssone.

Natur og landformer[rediger | rediger kilde]

Kystområdet langs Isfjorden og dens sidefjorder ligger i Nordre Isfjorden nasjonalpark. Kystområdet på begge sider av den innerste halvdelen av Wijdefjorden helt i øst, utgjør Indre Wijdefjorden nasjonalpark. Dickson Land ligger langt fra det åpne havet, og det er bare fire små fuglefjell langs Dicksonfjorden – Tåkefjellet, Gangerolvfjella, Kongressfjellet ved Kapp Wijk og i Skansebukta. Det er en egen stamme av reinsdyr i Dicksondalen i vest, og ellers kan man påtreffe sel i fjordene.

Dickson Land er et bratt fjelland helt ut til kysten i nord, noe mindre bratt mot Isfjorden i sør.Høyeste topp er Gyldénfjellet med 1128 moh. Grensefjellet Lagfjellet i nordvest når 1120 m, mens Gråkammen i nord ved Wijdefjorden er 995 m og Kastellet er 970 m. Nede ved Petuniabukta når Reuterskiöldfjellet opp i 1029 moh. og Pyramiden 939 m. Landområdet er nesten helt isfritt og har bare små isbreer i sørøst – Cambridgebreen, Hoelbreen, Jotunfonna og Frostisen er de største.

Området ligger i den sentral-nordlige devonske grabenen med sandstein og skifer i nord. Dette landskapet ble skapt da midtsonen mellom forkastningene sank ned i silur og ble fylt med røde sandsedimenter. Etterhvert hellet den oppbygde grabenen nedover mot Dicksonfjorden og Billefjorden i sør, og her ble det lagt opp sedimenter i karbon og perm. Det er kull-forekomster fra karbon ved Pyramiden. I Petuniabukta helt i øst (Bünsow Land) har det vært boret etter olje og naturgass, men det finnes trolig ikke drivverdige forekomster. Det geologiske området er avgrenset i øst av Billefjorden-forkastningssonen. Denne forkastningen er grensemerke mot Bünsow Land, i forkastningen ligger noen isbreer og i øst starter grunnfjellet.

Sommeren 1939 utforsket en britisk-norsk-svensk ekspedisjon Dicksonfjordens, Billefjordens, of Woodfjordens devonske geologi og fossile fauna, anført av den svenske forskeren Erik A Stensiö, og med Anatol Heintz som leder for det norske forskningslaget.[1]

Bosetninger og historie[rediger | rediger kilde]

Det er et stort, tidligere tettsted i Pyramiden, som var svensk og senere russisk kullgruvesamfunn fram til avviklingen i 1998. Det har vært prøvedrift etter gips i Skansebukta, og det er mange gjenstående fangsthytter ved Kapp Wijk og Kapp Thordsen, samt på de øvrige kystene langs fjordene i sør.

Navn[rediger | rediger kilde]

Landområdet er oppkalt etter Baron Oscar Dickson (1823-97), en svensk forretningsmann og støttespiller for forskning, som støttet et betydelig antall svenske ekspedisjoner til Arktis mellom 1868 og 1897.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anatol Heintz og Sven Føyn, «The Downtonian and Devonian Vertebrates of Spitsbergen. VIII» - The English-Norwegian-Swedish Expedition 1939 - Geological Results, Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, Oslo 1943.
  2. ^ Dickson Land Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt. Besøkt 8. mars 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]