Calypsobyen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Calypsobyen på kartet over Svalbard
Calypsobyen
Calypsobyen
Calypsobyen på kartet over Svalbard

Calypsobyen er en nedlagt gruveby på Calypsostranda, nordvest for Recherchefjorden i BellsundSvalbard. Calypsobyen ble bygd i perioden 1918-19 og var eid av Northern Exploration Company (NEC). Calypsobyen var selskapets hovedanlegg. I dag er stedet en del av Sør-Spitsbergen nasjonalpark og området er eid av den norske stat. Sysselmannen på Svalbard fører utvidet oppsyn og vedlikehold av anlegget, som inngår i de 50 mest prioriterte kulturminnene på Svalbard.[1]

Kullet kommer ut i dagen i strandkanten, men kullforekomstene var små og lagene var ikke mektige. Calypsobyen ligger dessuten meget værhardt til. Sjøen står ofte rett på den nordvendte rullesteinsstranda og det er lite eller ingenting som tar av for vind og sjø. Å komme i land er vanskelig og å få kullet transportert ut nesten umulig. Kulleventyret ble derfor kortvarig og driften ble nedlagt allerede i 1920. Selskapet fortsatte derimot jakten på asbest som fantes innerst i Recherchefjorden, ved Asbestodden.

Stranda og stedet har sitt navn etter det britiske marinefartøyet HMS «Calypso». Fartøyet tilhørte den britiske marinens Training Squadron som drev oppmåling i området i 1895.

I dag er Calypsobyen et av de største historiske anleggene for kulldrift utenom dagens bosetninger. Anlegget bestod totalt av åtte bygninger med ulik alder og funksjon, hvorav seks er bevart. Inne i bygningene står fremdeles en del opprinnelige møbler. I tillegg er det blant annet rester av flere mindre båter, skinnegang, gruvevogn, en sammenrast gruvegang og radiomast.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den eldste bygningen som ligger for seg selv i sørøst, kalt Camp Jacobsen, «Michelsenhuset» eller «Strandhuset», ble oppført for kullskjerping av fangstmann Stenehjem fra Vardø i 1901, for Christian Michelsens bergverksekspedisjon., og senere overtatt av utrederen Johan Hagerup fra Tromsø. Alle de øvrige hus ble oppført av NEC.[2] På terrassen over stranda ble det oppført blant annet en telegrafbygning fra 1919 som aldri kom i drift. Det ble også oppført et lagerbygg i 1920.

I 1932 overtok den norske stat hele anlegget, og det ble brukt som hovedfangststasjon i den norske pelsdyrfangstens Fangstfelt 4 (Calypsofeltet) i mellomkrigstiden. Det var også en ren fangsthytte her fra 1918 - Blomlis fangsthytte - oppført av fangstmannen B. Jacobsen.

Polske forskere fra Maria Curie-Skłodowska-universitetet i Lublin har disponert bygningene hver sommer siden 1986.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kulturminneplan for Svalbard 2013-2023 Arkivert 26. desember 2013 hos Wayback Machine. - Sysselmannen på Svalbard, Rapport 1/2013, side 87-91.
  2. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 47.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]