Hiorthhamn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hiorthhamn på kartet over Svalbard
Hiorthhamn
Hjorthhamn
Hiorthhamn på kartet over Svalbard

Hiorthhamn[1] (tidligere Moskushamn, 1929–2002, Hiorthamn 1925–1929 og før 1925 Hiorthavn) er en tidligere gruveby i AdventfjordenSpitsbergen, på motsatt side av fjorden av Longyearbyen.

Gruvebyen ble etablert i 1917, og gruveinngangen ligger 582 meter over havet. Etter 1921 har det kun vært periodisk gruvedrift, og siste driftsår var 1940. I Hiorthhamn var det brakker, smie, lager, kjøkken, sag, hospital, boliger, kontor og en rekke gruveanlegg og gruveveier.

Hiorthhamn fotografert fra vest.
Hiorthhamn på vinterstid.

Eiendommen Austre Adventfjord, som Hiorthhamn og tilhørende kullfelter i Operafjellet er en del av, er i dag eid av den norske stat, etter at staten kjøpte eiendommen av familien Horn (Johan Jacob Horn) i 2016.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1902 kjøpte det britiske selskapet The Spitsbergen Coal and Trading Company Ltd de lavereliggende kullfeltene fra kritt som B. Pedersen (en kompanjong av Henrik B. Næss fra Trondheim) hadde tatt utmål på ved Revneset.

Kullgruvedriften på nordsiden av Adventfjorden startet da det britiske selskapet anla Advent City her i 1905. Kullet hadde dårlig kvalitet, og driften ble derfor innstilt på Revneset i 1908.[3] Anleggene ble solgt til A/S De Norske Kulfelter Spitsbergen i 1916, og i 1917 flyttet Fredrik Hiorth og De Norske Kulfelter deler av anlegget lengre inn i fjorden til det som ble Hiorthhamn. Byen ligger nede ved fjorden, ved foten av Hiorthfjellet (786 moh).

Det ble satt i gang drift på de høyereliggende kullfeltene fra tertiær med innslag oppe i fjellsiden.[4] Gruveinnslaget ligger 582 meter over havet og går under navnet Sneheim. Det ble drevet ut kull til 1921, og en kort periode igjen 192425. Deretter forfalt brakkene.

Hiorthhamn består i dag av en rekke bygninger, tufter og tekniske anlegg, spesielt taubaner, og mengder av etterlatt materiell. Taubanens endepunkt på kaia er godt bevart og istandsatt for noen år siden. Mange av bygningene i Hiorthhamn brukes som fritidshus, noe som har reddet dem.

Etter Ny-Ålesund er det Hiorthhamn som har den største ansamlingen av fredede kulturminner på Svalbard.[5]

Hiorthhamn endret navn til Moskushamn i 1929 etter at 17 moskusfe (10 okser og 7 kyr) fra Grønland ble sluppet ut på stedet i 1929. I 1960-årene var bestanden økt til 50–100, men sank utover i 1970-årene. Siste obervasjon av moskusfe på Svalbard ble gjort i 1985. Det er uklart hvorfor moskusfeet døde ut. Moskushamn skiftet navn tilbake til Hiorthhamn i 2002.

Inne i fjorden ved Hiorthhamn ligger vraket av skipet «Telanbo», som ble brukt som anleggsskip for televirksomhet i 1980-årene og ble senket her i 1991.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.miljo.npolar.no/placenames/pages/detaile.asp?placeNameID=25671E[død lenke]
  2. ^ «Staten overtar eiendom på Svalbard». Nærings- og Fiskeridepartementet. 
  3. ^ Rossnes, Gustav: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 72.
  4. ^ Rossnes, Gustav: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 72.
  5. ^ Norsk Polarinstitutt: Kulturminner i forvaltningsområdet Nordvest-Spitsbergen Arkivert 8. august 2007 hos Wayback Machine.
  6. ^ Se hva de fant på havbunnen på Svalbard, NRK 9. september 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]