Atna (elv)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Atna
LandNorge Norge
FylkerOppland, Hedmark
KommunerDovre, Folldal, Sør-Fron, Stor-Elvdal
Lengde totalt103,5 km [1]
Nedbørfelt1 320,18 km² [1]
Middelvannføring23,94 /s [1]
StartSamløp Døråe og Bergedalsbekken
  – Høydeca 1 050 moh.
  – Koord.   Cyan pog.svg61°59′06″N 9°47′05″Ø
Fjerneste kildeVerkilsdalsvatnet, Sel
  – Høyde1 446 moh.
  – Koord.   Steel pog.svg61°54′08″N 9°40′58″Ø
  – VannstrengVerkilsåe-Døråe–Atna
MunningSamløp med Glomma ved Atnosen
  – Høyde338 moh.
  – Koord.   Blue 000080 pog.svg61°44′21″N 10°48′59″Ø
Sideelver
  – HøyreStormyldingi, Setninga, Hira
  – VenstreStorgryta, Blankgryta
InnsjøerAtnsjøen
VassdragGlommavassdraget

Atna er en elv i Hedmark.

Elvens fjerneste kilde er Verkilsdalsvatn i Rondane, og samlet lengde er 97 kilometer. Halvparten av Rondane nasjonalpark ligger innenfor Atnas nedbørfelt. Berggrunnen er næringsfattig sparagmitt, og elva er da også næringsfattig. Det er likevel store verneverdier knyttet til vassdraget, særlig i øvre deler. Her er det mektige morene- og breelvavsetninger.[2] Fra nasjonalparken renner elva nordøstover gjennom Dørålen landskapsvernområde, før den vender sørover mot Atnsjøen. Sju kilometer ovenfor Atnsjøen renner elva inn i Atnsjømyrene naturreservat. Her er verneformålet å ta vare på et myrkompleks i naturtilstand. Selv om dette er jordvannsmyrer, er det en artsfattig vegetasjon på grunn av den næringsfattige berggrunnen. Området har likevel et rikt fugleliv, med blant annet hekkende trane samt mange ande- og vadefugler.[3]

Vassdraget ble i 1986 vernet mot kraftutbygging i Verneplan III for vassdrag. Atna ble valgt som naturfaglig referansevassdrag, der forskere følger de naturlige prosesser i et økosystem som er lite påvirket av inngrep.[4]

Elva får tilløp fra følgende sideelver:

Elva munner ut i Glomma ved tettstedet Atna.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Sidenedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
  2. ^ «Nordre Atnas utløp i Atnsjøen». Miljødirektoratet, elvedatabasen. Besøkt 15. november 2015. 
  3. ^ Atnsjømyrene i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  4. ^ «002/21 Atna». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 5. juli 2017. Besøkt 25. juli 2017.