Langgaardsløkken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′22,436″N 10°42′54,565″Ø

Løkkehagen med villaen

Langgaardsløkken[1] eller Langaardløkken[2] er en gammel løkkehage på Briskeby i Oslo, som i 1990-årene ble offentlig park, Langgaardsløkken er også navn på et boliganlegg fra 1927-1930 i samme område. Parken blir også kalt «Youngs hage» i lokalområdet.

Løkken og eiendommens historie[rediger | rediger kilde]

Langgaardsløkken var en løkke i Bymarken, utskilt fra Frogner hovedgård. Løkken het Rolighed, vises på kart fra 1777, og tilhørte da branndirektør Jens Smith. Mads Langaard, som grunnla Frydenlunds bryggeri, kjøpte løkken i 1874 og den ble fra da kalt Langgaardsløkken.[1]

Langgaardsløkken ble på 1900-tallet en periode kalt Youngsløkken etter eieren inntil 1964. Oslo kommune kjøpte eiendommen i 1964 og leide ut hovedbygningen til Norsk Revmatikerforbund, som fortsatt leier den og den nærmeste delen av hagen. Løkken hadde da dagens utstrekning, avgrenset av Professor Dahls gate i nord, Industrigata i øst, Briskebyveien i sydvest og Schives gate i vest.

Arkitektkonkurranse om bygging av senter for funksjonshemmede ble holdt i 1982. En bevaringsplan ble lagt frem for kommunen i 1987. I 1989 og 1990 var det sterk lokal motstand mot utbygging av løkkehagen. Briskeby vel ble startet som del av denne kampanjen. I mars 1990 gjorde Bygningsrådet vedtak om bevaring av Hamna og Langgaardsløkken. Vedtaket fastslo at villaen skulle bevares, men at hagen kunne bygges ut med eldreboliger mot Schives gate og statlig skolebygg mot Industrigata.

Det ble ingen utbygging, og i 1991 ble Langgaardsløkken vernet som spesialområde til bevaring.

Bygningene i parken[rediger | rediger kilde]

Hovedbygningen på eiendommen (Professor Dahls gate 32) er en villa i mur, oppført 1896–98 for eieren Christian Langaard i nyrenessansestil, senere overtatt av Young. Langs Professor Dahls gate og Briskebyveien ligger to mindre bygninger som hører til løkken. Den 29 meter lange bygningen langs Briskebyveien ble spesialbygd for å inneholde en kjeglebane, en slags forløper til moderne bowlingbaner. Anlegget er den eneste bevarte kjeglebanen i Oslo fra denne tiden. Det er gammelt, men operativt og kan leies fra kommunen.

Syd i det kvartalet parken utgjør ligger Løvenskiolds gate 26, bygget som kommunalteknisk anlegg, fra 2003 brukt til kontorer og restaurant (Bølgen & Moi).

Parken[rediger | rediger kilde]

Den nordlige del av løkkehagen (fra hovedbygningen til bygningen ved kjeglebanen, mot Schives gate) er en 1700-tallshage i renessansestil, langt på vei intakt. Den inneholdt terrassehage med dam og lysthus. Langs kjeglebanen sto to rekker lindetrær som ble tatt ned tidlig på 1990-årene i forbindelse med restaureringen av hagen.

Den sydlige delen av løkkehagen er en park i landskapsstil med mange store trær i skrånende terreng ned mot bygningen i syd.

Hagen var et villnis da anlegget av parken startet i 1993. Parken åpnet i 1994 og er i dag på 6 dekar.

Langgaardsløkken park i bilder[rediger | rediger kilde]

Boliganlegget Langgaardsløkken[rediger | rediger kilde]

Boliger i Langaards gate
Gyldenløves hus

Langgaardsløkken er boliger bygget på den tidligere løkkens grunn, i nyklassisistisk stil (såkalt 1920-tallsklassisisme) med en utforming som gir assosiasjoner til Italia. Det første huset var Gyldenløves hus (Gyldenløves gate 27, 1927), som ligger med konkav fasade ut mot Arno Bergs plass.

I 1928-30 kom Eckersbergs gate 57-63, Schives gate 1-3, 6-8 og 12, Briskebyveien 84-86, Løvenskiolds gate 24-26, alle med Kristofer Lange som arkitekt, Gyldenløves gate 19 (arkitekt Lilla Hansen) og Langaards gate 1-3 (arkitekt L. Løberg).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Magne Bruun: Norske hager gjennom tusen år. Oslo, Andresen & Butenschøn, 2007, side 93-94. Beskriver løkkehagen.
  • Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget, 1984, side 141. Beskriver boliganlegget.
  • Oslo byleksikon, 2000-utgaven, side 358 (oppslagsord Rolighed)
  • St. Hallvard 1/1993, side 22 i årsberetningsdelen
  • St. Hallvard 1/1990, side 10 i årsberetningsdelen

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]