Theodor Adorno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Theodor W. Adorno)
Hopp til navigering Hopp til søk
Theodor Adorno
Adorno.jpg
Født11. september 1903[1][2][3][4]
Frankfurt am Main[5][6][7]
Død6. august 1969[1][2][3][4] (65 år)
Visp[8][6]
Gravlagt Hauptfriedhof Frankfurt
Utdannet ved Merton College, Johann Wolfgang Goethe-Universität
Doktorgradsveileder Hans Cornelius
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Filosof[6], komponist, musikkforsker[6], sosiolog[6], universitetslærer, litteraturkritiker, musikkritiker, aforismeforfatter, pianist
Nasjonalitet USA (1943–), Tyskland
Medlem av Den andre wienerskolen
Utmerkelser Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1963)
InstitusjonerJohann Wolfgang Goethe-Universität
Fagfeltfilosofi
Doktorgrads-
studenter
Alfred Schmidt
Kjent forGesammelte Schriften, Negative Dialectics, Aesthetic Theory, Dialectic of Enlightenment, Philosophie und Musik, Minima Moralia

Theodor Ludwig Wiesengrund Adorno (født 11. september 1903 i Frankfurt am Main, Tyskland, død 6. august 1969 i Sveits) var en tysk marxistisk sosiolog, filosof, pianist, musikkviter og komponist. Han var medlem av Frankfurterskolen sammen med Max Horkheimer, Walter Benjamin, Herbert Marcuse, Jürgen Habermas, Erich Fromm, Leo Løwenthal med flere. Han var også musikkdirektør for Radio Project.

Allerede som ung musikkritiker og amatørsosiolog, var Theodor W. Adorno først og fremst en filosofisk tenker. Merkelappen sosialfilosof legger vekt på de sosialkritiske sidene ved hans filosofiske tenkning, som fra 1945 og fremover fikk en fremtredende intellektuell rolle i den kritiske teorien i Frankfurterskolen.

Frankfurterskolen[rediger | rediger kilde]

Adorno var tilknyttet Institut für Sozialforschung i Frankfurt am Main, og kom til å bli en av de viktigste representantene for Frankfurterskolen. Denne skole hadde som intensjon å drive metavitenskap med elementer av filosofi, sosiologi og psykologi. Det skulle være et uavhengig intellektuelt, teoretisk og akademisk program med politiske ambisjoner. Instituttet bygget på og videreutviklet marxismen. Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 måtte Adorno forlate Tyskland og dro til Oxford før han i 1938 etablerte seg ved Columbia-universitetet i New York sammen med Horkheimer, Fromm, Franz Neumann, Friedrich Pollock m.fl. I 1941 ble Frankfurterskolen mer og mer oppløst da Adorno og Horkheimer flyttet til Los Angeles. På universitetet i Berkeley var Adorno fra 1947 faglig ansvarlig for den store undersøkelsen "Den autoritære personlighet" (utgitt i New York i 1950). Samme år vendte Adorno tilbake til Frankfurt hvor han gjenetablerte instituttet sammen med Horkheimer og ble professor i filosofi og sosiologi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Theodor Wiesengrund Adorno, biography/Theodor-Wiesengrund-Adorno
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  3. ^ a b SNAC, http://snaccooperative.org/ark:/99166/w64m93hn, Theodor W. Adorno, w64m93hn
  4. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11888125w
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ a b c d e Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, 19, 1
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Адорно Теодор, 28. sep. 2015
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Blant Adornos mest kjente verker er den meget kulturpessimistiske bok Opplysningens dialektikk, som han skrev sammen med Max Horkheimer. Ved siden av sine sosiologiske og filosofiske tekster skrev Adorno også tekster om estetikk, musikk og litteratur.