Vilfredo Pareto
| Vilfredo Pareto | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. juli 1848[1][2][3][4] Paris | ||
| Død | 19. aug. 1923[4][5][6][7] (75 år) Céligny | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, filosof, sosiolog, universitetslærer, ingeniør, matematiker | ||
| Utdannet ved | Politecnico di Torino | ||
| Ektefelle | Alessandrina Bakunina Jeanne Regis[8] | ||
| Far | Raffaele Pareto | ||
| Mor | Marie Métenier | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia Frankrike | ||
| Gravlagt | New cemetery of Céligny[9] | ||
| Medlem av | Accademia delle Scienze di Torino (1918–)[2] | ||
| Påvirket av | Niccolò Machiavelli | ||
| Signatur | |||
 | |||
Vilfredo Federico Damaso Pareto (født 15. juli 1848 i Paris i Frankrike, død 19. august 1923 i Céligny i Sveits) var en italiensk sosiolog, økonom og filosof. Han regnes ofte som en av grunnleggerne av både sosiologien og sosialøkonomien, men har også bidratt innen statsvitenskapen, særlig gjennom sine studier av politiske eliter.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Pareto ble født som Wilfried Fritz Pareto. Hans foreldre var marki Raffaele Pareto, en immigrant som nedstammet fra en genovesisk adelig kjøpmannsfamilie som hadde kjempet side ved side med Giuseppe Mazzini, og den franske Marie Méténier. Navnet Wilfried Fritz fikk han med henblikk på den tyske revolusjon 1848/49.[trenger referanse] Familien Pareto reiste i 1858 tilbake til Nord-Italia.
I 1870 avsluttet Pareto sitt ingeniørstudium ved Politecnico di Torino.
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Han arbeidet så for et jernbaneselskap, og så for et jernstøperi. I 1889 giftet han seg med russiske Alexandra Bakunin (1860–1940). I 1890 innledet han en brevveksling med Maffeo Pantaleoni, den gang direktør for handelshøyskolen i Bari og senere professor ned universiteter i Roma, Napoli og Genova.
Økonomi og sosiologi[rediger | rediger kilde]
I 1893 ble Pareto kalt til lærestolen for handelsvitenskaper ved Université de Lausanne. Han overtok der etter den sterkt matematisk orienterte Léon Walras.[trenger referanse] Han ble medgrunnlegger av emnefeltet velferdsøkonomi.[trenger referanse] I 1896 oppdaget Pareto at inntekstfordelingen ikke følger noen normalfordeling; han innså da at den hadde en annen dynamikk. Fra Pareto stammer også funnet av den såkalte Pareto-optimalitet (1897).
Fra 1898 viet Pareto seg til sosiologien.
I 1900 eller 1901 dro han til Céligny ved Genfersjøen og skilte lag i 1903 fra sin første hustru. Han fikk i 1905 med Jeanne Régis (1879–1948) en datter ved navn Marguarita Antoinette Régis. Fra 1906 hadde han et livsfellesskap med barnets mor, som han så giftet seg med i 1923 etter å lovmessig skilt seg fra sin første hustru.
Paretos eliteteori[rediger | rediger kilde]
Pareto gir en bred og en smal definisjon av elite.[trenger referanse] I bred forstand har enhver aktivitet en elite, der noen peker seg ut framfor de andre. I smalere forstand bruker han begrepet om de ledende innen politikken, den styrende eliten, som han deler i to grupper: Den ene er grunnleggende konservativ; den vil beskytte så vel maktposisjoner som rådende institusjonelle ordninger. Den andre er nyskapende, opposisjonell og mer brutalt pågående. Dette betyr at eliten ikke bare består av de som sitter ved makten, men også tidligere makthavere og framtredende opposisjonelle. Eliten omfatter de gruppene som de mektige til enhver tid rekrutteres fra.
Påvirket av Machiavelli hevder Pareto at stabil samfunnsstyring forutsetter en kombinasjon av list og overtalelsesevne på den ene siden, og vilje til maktbruk på den andre.[trenger referanse] En herskende elite må være både «rev» og «løve». Historiens dynamikk består ifølge Pareto i at en løve-elite, beredt til å benytte vold, griper makten. Som følge av dens manglende evne til å fremme samtykke, må revene etter hvert få plass blant de styrende. Når de til slutt helt har erstattet løvene, blir et nytt løvekupp aktuelt. Dette er grunnlaget for Paretos tese om elitesirkulasjon, den evige veksling mellom en systembevarende og en nyskapende elite, der de egenskapene som utvikles gjennom konsolidering av posisjoner står i strid med de egenskaper som maktens erobring krever.
Som økonom er Paretos navn knyttet til økonomisk effektivitet. En tilstand er pareto-optimal hvis ingen kan få det bedre uten at noen samtidig får det verre.
Innflytelse[rediger | rediger kilde]
Da Pareto døde i 1923 skrev et tidsskrift som var blitt grunnlagt av Mussolini at selv om Pareto beklagelig nok ikke hadde vært fascist hadde han ikke desto mindre bidratt meget til deres ideologi.[trenger referanse]
I USA har hans popularitet variert fra en fremstående stilling da han først ble oversatt i 1936, men etter andre verdenskrig anså mange han for å være en fiendens ideolog.[trenger referanse] Han fikk også betydning for Theodor Adorno,[trenger referanse] som henviser til ham i The Authoritarian Personality (1950). Som økonom fikk han stor innflytelse på Harvard University.[trenger referanse]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID vilfredo-pareto, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 46687[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3680, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0049047[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pareto-vilfredo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som Vilfredo PARETO, Dizionario biografico degli italiani vilfredo-pareto, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ utgitt 1942[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geneva cemeteries - history and guide[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Side om Vilfredo Pareto på New School University sin nettside
- Vilfredo Pareto Biography Concise Encyclopedia of Economics. Library of Economics and Liberty, Econlib