Bibliotekvitenskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bibliotek- og informasjonsvitenskap er et tverrfaglig felt som inkluderer kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, litteraturvitenskap- og historie og litteratur- og kulturformidling. Bibliotekvitenskap kan spores tilbake til oldtidens Mesopotamia der arkeologer har gravd fram flere biblioteker bestående av leirtavler med kileskrift. Det eldste biblioteket man vet om er biblioteket ved Ebla som var i drift mellom 2600-2300 fvt.[1] Oldtidens kanskje mest berømte bibliotek var den nyassyriske kongen Ashurbanipals bibliotek.

Historisk sett er faget basert på organisering av dokumenter på en måte som gjør de lette å gjenfinne. Når en dokumentsamling vokser i størrelse vokser også behovet for å systematisere samlingen. Dette gjøres ofte ved å klassifisere dokumentene etter tematisk innhold slik at dokumenter av lignende tema er nært hverandre i den fysiske samlingen. Opprinnelig var også arkivvitenskap innlemmet i bibliotekvitenskap, men ble senere utskilt som eget fag. [2]

Den første skolen i USA for bibliotekvitenskap ble stiftet av Melwil Dewey (en) (1851-1931) ved Columbia University i 1887.[3]

I Norge tilbys utdanning og studier i bibliotekvitenskap ved flere utdanningsinstitusjoner. OsloMet - Storbyuniversitetet tilbyr per 2019 bibliotek- og informasjonsvitenskap som årsstudium, bachelor, master og doktorgradsnivå.[4] Ved OsloMet er utdanningen underlagt institutt for arkiv- bibliotek- og informasjonsvitenskap (ABI), som er en del av universitetets samfunnsvitenskapelige fakultet (SAM). Universitetet i Agder tilbyr bachelorprogram i skolebibliotekkunnskap. Universitetet i Tromsø tilbyr bachelor- og masterprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) tilbyr flere informasjonsvitenskapelige emner, blant annet informasjonsgjenfinning. Tidligere ble denne utdanningen drevet av Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, til denne høgskolen i 1994 ble fusjonert med daværende Høgskolen i Oslo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Melwil Dewey lanserte i 1876 et klassifikasjonssystem for dokumenter som har fått stor utbredelse, spesielt i den vestlige verden.[5] Deweys desimalklassifikasjon (DDK) er standard skjema for klassifikasjon i de aller fleste norske folke- og fagbiblioteker, med unntak av noen fagbiblioteker og spesielle samlinger der alternative klassifikasjonssystem er mer hensiktsfullt. DDK er basert på en inndeling av emner i ti overordnede kategorier som spesifiseres i et tallsystem der man bruker tre tall til å angi dokumentets emne. Dette tresifrede tallet kalles en notasjon, og hvis dokumentet krever ytterligere beskrivelse kan det legges til flere tall som suffikser til emnet er tilstrekkelig dekt.[6]

Dette klassifikasjonssystemet viste seg å være anvendelig og overførbart til mange samlinger og det er også grunnen til dens store utbredelse. I Norge ble denne metoden for å klassifisere en samling introdusert av Haakon Nyhuus som hadde fått sin bibliotekarutdanning i USA. DDK ble i sin tid laget av Dewey på biblioteket han selv jobbet på, og klassifikasjonssystemet bærer preg av det også i dag. DDK reflekterer i stor grad hvilke emner og fag som var etablerte og godt representerte i den samlingen den baserer seg på. Eldre fag eller vitenskaper har en uforholdsmessig stor plass i dette systemet i motsetning til nye fag og vitenskaper som da DDK ble lansert ikke engang eksisterte. Som eksempel har emnet etikk nummerspekteret mellom 170-179, mens emnet informatikk, et utpreget moderne fag kun har nummerspekteret mellom 000-001. Tilsvarende kan sies om religionsfag, der kristendommen har nummerrekkevidden fra 200-290, men der alle andre religioner er blitt klemt inn mellom 290-299. DDK er derfor blitt kritisert for å være eurosentrisk og umoderne


Belgiske Paul Otlet og Henri La Fontaine publiserte på slutten av 1800-tallet sitt eget klassifikasjonssystem kalt universal desimalklassifikasjon.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aud Gjersdal, Torill Redse og Tone Eli Moseid. «Bibliotek». Store norske leksikon. Besøkt 1. august 2019. 
  2. ^ Harris, Michael H. (1995). History of Libraries in the Western World. 4th ed. Lanham, Maryland 3 – "The distinction between a library and an archive is relatively modern". Scarecrow.
  3. ^ «Dewey® Services - resources». www.oclc.org (engelsk). Online Computer Library Center (OCLC). 11. juli 2019. Besøkt 1. august 2019. «The Dewey Decimal Classification (DDC) system is the world’s most widely used way to organize library collections. The DDC constantly updates to enable better discovery across any topic in multiple languages. Because the DDC is easy to use, you can increase the visibility of your materials quickly and efficiently.» 
  4. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Studieoversikt - Fagområde Arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 1. august 2019. 
  5. ^ Dewey services, OCLC
  6. ^ https://www.oclc.org/en/dewey/webdewey.html.