Sosialpedagogikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sosialpedagogikk er et fagområde i krysningen mellom sosiologi og pedagogikk rettet mot oppdragelse og undervisning sett i sammenheng med sosialisering og tilpasning til samfunnet. Sentralt i teorien er at vi lærer i samvær og samspill med andre mennesker, og under påvirkning fra samfunnet rundt oss. Sosialpedagogikk nyttes gjerne om det praktiske arbeidsområdet med å tilrettelegge for barn og unge innen skoler, barnehage, barneinstitusjoner, fritidshjem, ungdomsklubber og spesialinstitusjoner.

En person utdannet innen sosialpedagogikk kalles sosialpedagog. Disse finnes innen nevnte arbeidsområder. I norsk skole kalles sosialpedagogen sosiallærer i grunnskolen og sosialrådgiver, eller bare rådgiver, i videregående opplæring.

Det Sosialpedagogiske Studiealternativet ble opprettet ved Universitetet i Oslo i 1974[1] som et resultat av positivismestriden på 1960-70 tallet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Begrepet sosialpedagogikk har røtter tilbake til 1800-tallet, og spesielt boken Sozialpädagogik fra 1899 av den tyske filosofen Paul Natorp. Natorp beskrev sosialpedagogens oppgave som det å kartlegge sosiale betingelser for oppdragelse, og bestemme betingelser for oppdragelsen i utformingen av et sosialt liv. Den franske sosiologen Émile Durkheim ble talsmann for lignende synspunkter, også han ved århundreskiftet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anon. (1974). Innstilling om Det Sosialpedagogiske Studiealternativ ved Pedagogisk Forskningsinstitutt. Oslo: Forlaget Novus. ISBN 82-7099-013-2. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]