Sosialpsykologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om begrepet sosialpsykologi og forholdet mellom fagfelt med dette navnet. For utdypende artikler om de enkelte disiplinene, se sosialpsykologi (psykologi) og sosialpsykologi (sosiologi)
Cote og Levine (2002) fremstiller sosialpsykologisk forskning som et felt som bygger bro mellom sosiologi og biologi.[1]

Sosialpsykologi er et bredt forskningsfelt som av Gordon Allport ble definert som studiet av «hvordan tanker, følelser og adferd påvirkes av den faktiske, innbilte eller underforståtte andre».[2] Sosialpsykologi er dels en disiplin innen psykologi, kjent som psykologisk sosialpsykologi, og dels en disiplin innen eller et eget fag som står nær sosiologi, kjent som sosiologisk sosialpsykologi. De to forskningstradisjonene skiller seg i fokus, metoder og teorier og har tradisjonelt hatt ulike geografiske tyngdepunkter. Psykologisk sosialpsykologi undersøker individets opplevelser og adferd i en sosial kontekst, mens sosiologisk sosialpsykologi studerer både individer og grupper, særlig i konteksten av større sosiale strukturer og prosesser. Noen oppfatter psykologisk og sosiologisk sosialpsykologi som ulike tilnærminger til et felles forskningsfelt. Sosialpsykologien deles også ofte inn i retningene eksperimentell sosialpsykologi og kritisk sosialpsykologi, som har opphav i henholdsvis psykologisk og sosiologisk sosialpsykologi. Grensene mellom dem er likevel flytende, og ikke alle psykologiske sosialpsykologer er eksperimentelle, og ikke alle sosiologiske sosialpsykologer er kritiske.[3]

Psykologisk sosialpsykologi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sosialpsykologi (psykologi)

Den psykologisk orienterte sosialpsykologien fokuserer på individets opplevelser og adferd i en sosial kontekst, herunder emner som sosial kognisjon, sosial påvirkning, sosial interaksjon, holdninger og holdningsendring, innstillinger og adferd overfor andre, og adferd i grupper. Generelt står psykologisk sosialpsykologi nærmere en naturvitenskapelig tilnærmingsmåte enn sosiologisk sosialpsykologi, og tradisjonelt har den eksperimentelle retningen vært dominerende.

Noen av de viktigste tidsskriftene innen den psykologisk orienterte sosialpsykologien er Journal of Personality and Social Psychology, Journal of Experimental Social Psychology og Personality and Social Psychology Bulletin. Det finnes også mange mer spesialiserte tidsskrifter.

Sosiologisk sosialpsykologi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sosialpsykologi (sosiologi)

Sosialpsykologer innenfor den sosiologiske fagdisiplinen sosialpsykologi fokuserer på adferden til grupper såsom sosiale interaksjoner og utvekslinger på mikronivå, gruppedynamikk og gruppeutvikling og menneskemasser på makronivå. Sosiologiske sosialpsykologer er interessert i både individet og gruppen, men gjerne i konteksten av større sosiale strukturer og prosesser. Sosiologisk orientert sosialpsykologi utforsker en rekke demografiske, sosiale og kulturelle fenomener, slik som sosiale roller, raser, klassetilhørighet, kjønn, familie, individenes sosialisering, sosio–kulturell endring, sosial identitet og symbolsk interaksjonisme. Tradisjonelt har sosiologisk sosialpsykologi sitt tyngdepunkt i kvalitative metoder, men også kvantitative metoder blir brukt. Det viktigste sosiologisk orienterte tidsskriftet innen sosialpsykologien er Social Psychology Quarterly, som er et av tidsskriftene til American Sociological Association. Kölner Zeitschrift für Soziologie und Sozialpsychologie, et av de to ledende tyskspråklige tidsskriftene innen sosiologi og det fremste innen sosialpsykologi, dekker både sosiologi i generell forstand og sosialpsykologi bredt definert.

Den sosiologiske disiplinen sosialpsykologi har røtter tilbake til 1902, da sosiologen Charles Cooley utgav det banebrytende verket Human Nature and the Social Order.

Faglig innordning[rediger | rediger kilde]

Sosialpsykologiens plassering i følge Husain (2012).[3] Psykologisk sosialpsykologi (PSP) og sosiologisk sosialpsykologi (SSP) anses ofte som felt i skjæringspunktet mellom sosiologi og psykologi.

Sosialpsykologi anses ofte for å være et forskningsfelt i skjæringspunktet mellom sosiologi og psykologi.[4][5] Herbert Kelman kalte forskningsområdet en «interdisiplin».[6] Forskere innen dette området er vanligvis enten sosiologer eller psykologer, men kan også ha bakgrunn fra andre fag. Forskningsområdet består av to distinkte tradisjoner, en som har sosiologifaget som utgangspunkt og en som springer ut av psykologifaget.[7][8][6] De to fagtradisjonene omtales ofte som henholdsvis sosiologisk sosialpsykologi og psykologisk sosialpsykologi.[9][10] Noen ser sosialpsykologi som et felles, tverrfaglig felt, mens andre ser det som separate vitenskapstradisjoner innen psykologi og sosiologi.[9][11] I etterkrigsårene var et tverrfaglig fokus mer fremtredende innen sosialpsykologien enn i dag.[12] Sosiologisk sosialpsykologi er fremfor alt en stor forskningstradisjon innen europeisk samfunnsvitenskap, mens psykologisk sosialpsykologi oppstod og dominerer i USA.[13] Til tross for ulike fokus, metoder og teorier blant de to retningene er det allmenn enighet om Gordon Allports definisjon av sosialpsykologi som studiet av «hvordan tanker, følelser og adferd påvirkes av den faktiske, innbilte eller underforståtte andre».[2]

Morris Rosenberg og Ralph H. Turner skriver

Sitat Sosiologer og psykologer har lenge delt interessen for feltet sosialpsykologi. På grunn av ulike interesseområder er det imidlertid ikke uvanlig å snakke om en «psykologisk sosialpsykologi» og en «sosiologisk sosialpsykologi» (Boutilier et al. 1980).[10] Slik språkbruk er selvfølgelig figurativ. Det finnes bare ett sosialpsykologisk felt, uansett om man definerer det, som Allport (1968)[14] gjorde, som et «forsøk på å forstå og beskrive hvordan tanker, følelser og adferd påvirkes av den faktiske, innbilte eller underforståtte andre», eller, som Social Psychology Quarterly (1979) gjorde, «som studiet av de primære relasjonene til individer med hverandre, eller med grupper, kollektiver eller institusjoner, og også studiet av intraindividuelle prosesser i den grad de betydelig påvirker, eller er påvirket av, sosiale krefter.» Sitat
– Morris Rosenberg og Ralph H. Turner[15]

William R. Shadish og Steve Fuller skriver at «det sosiologiske feltet er mindre naturvitenskapelig og mer åpent. Det prioriterer realistiske innsikter fremfor empirisk reliabilitet i forskning på tema som symbolsk interaksjonisme, etnometodologi, organisasjoner og makt, og livsfasestudier. [...] Til sammenligning er psykologisk sosialpsykologi kjennetegnet av sitt fokus på laboratoriemetoden.»[16]

Alice Eagly og Gary Alan Fine argumenterer for at sosialpsykologi «ble grunnlagt og har modnet innen begge disiplinene, men med utilstrekkelig kommunikasjon mellom sine psykologiske og sosiologiske grener».[6] Akademikere innen psykologisk og sosiologisk sosialpsykologi publiserer stort sett i ulike kanaler og refererer i liten grad til hverandre.[7]

Tyngdepunktet for sosialpsykologisk forskning varierer en del mellom land. I f.eks. Sverige ligger det meste av sosialpsykologisk forskning tradisjonelt ganske nær sosiologien og f.eks. ved Göteborgs universitet er studier i sosiologi og sosialpsykologi anerkjent som likeverdige. I Norge finner man både sosialpsykologisk forskning i en tradisjon som ligger nær sosiologi (f.eks. Harriet Holter) og psykologisk sosialpsykologisk forskning. De senere årtiene har den psykologiske tradisjonen vært mest fremtredende i Norge.

Betegnelsen sosialpsykolog[rediger | rediger kilde]

Sosialpsykolog er ikke en beskyttet tittel. Helsedirektoratet har uttalt (på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet) at «tittelen sosialpsykolog er ikke en beskyttet tittel etter helsepersonelloven § 74 da den ikke gis egen autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 eller spesialistgodkjenning».[17][18] Som oftest vil personer betegnet som sosialpsykolog ha utdannelse innen psykologi, sosiologi eller et annet samfunnsfag, men enhver som forsker innen det tverrfaglige feltet sosialpsykologi kan betegnes som sosialpsykolog.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cote, James E.; Levine, Charles (2002). Identity Formation, Agency, and Culture. New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates.
  2. ^ a b C. Norman Alexander Jr. og Mary Glenn Wiley (1990). «Situated Activity and Identity Formation». I Morris Rosenberg og Ralph H. Turner, Social Psychology: Sociological Perspectives, Transaction Publishers, 1990
  3. ^ a b Akbar Husain (2012), Social Psychology, Pearson, ISBN 8131760006, s. 18–19
  4. ^ Alfred R. Lindesmith, Anselm L. Strauss og Norman K. Denzin, «The Field of Social Psychology», i Social Psychology, 8. utgave, SAGE Publications, 1999, ISBN 9780761907466
  5. ^ John DeLamater, Handbook of Social Psychology, Springer, 2006, ISBN 0387325158
  6. ^ a b c Alice Eagly og Gary Alan Fine, «Bridging Social Psychologies», Social Psychology Quarterly, December 2010 vol. 73 no. 4 313-315, doi: 10.1177/0190272510391422
  7. ^ a b Arthur Still (1998), «Historical origins of social psychology», i Roger Sapsford (red.), Theory and Social Psychology, s. 19–40, SAGE Publications
  8. ^ C.W. Stephan og W.G. Stephan, Two Social Psychologies, 2. utgave, Wadsworth, 1990, ISBN 0534117066
  9. ^ a b Thomas O. Blank, «Two Social Psychologies: Is Segregation Inevitable or Acceptable?», Pers Soc Psychol Bull October 1978 vol. 4 no. 4 553-556, doi: 10.1177/014616727800400409
  10. ^ a b Boutilier, R.G.; Roed, J.C.; Svendsen, A.C. (1980). Crisis in the Two Social Psychologies: A Critical Comparison. Social Psychology Quarterly 43:5–17
  11. ^ David W. Wilson & Robert B. Schafer, "Is Social Psychology Interdisciplinary?", Pers Soc Psychol Bull October 1978 vol. 4 no. 4 548-552, doi: 10.1177/014616727800400408
  12. ^ William H. Sewell, "Some Reflections on the Golden Age of Interdisciplinary Social Psychology", Annual Review of Sociology, Vol. 15: 1-17 (August 1989), DOI: 10.1146/annurev.so.15.080189.000245
  13. ^ Wendy Stainton Rogers, Social Psychology, Open University Press, 2011, s. 18
  14. ^ Allport, G. W. (1968). The person in psychology: Selected essays by Gordon W. Allport. Boston, MA: Beacon Press.
  15. ^ Morris Rosenberg og Ralph H. Turner, Social Psychology: Sociological Perspectives, Transaction Publishers, 1990
  16. ^ William R. Shadish og Steve Fuller, The Social Psychology of Science, Guilford Press, 1994, ISBN 089862021X, s. 413
  17. ^ I følge brev fra Helsedirektoratet 14. februar 2012, etter å ha fått oversendt spørsmålet om tittelen sosialpsykolog var beskyttet etter helsepersonelloven fra Helse- og omsorgsdepartementet
  18. ^ Kim Rand-Hendriksen (2012), «Skråblikk: Titler til begjær og besvær», Scandinavian Journal of Organizational Psychology 4:2(45)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Henry Gleitman, Alan Fridlund, Daniel Reisberg, Psychology. Norton, New York 1999. Kapitel 11: Social Cognition and emotion.
  • Boje Katzenelson: Homo Socius, Gyldendal, 1994.
  • G. H. Mead: Sindet, selvet og samfundet, Akademisk, 2005.