Hopp til innhold

Karl Mannheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Mannheim
Født27. mars 1893[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Budapest[5][3]
Død9. jan. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (53 år)
London
BeskjeftigelseSosiolog, universitetslærer, skribent, filosof Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Heidelberg (–1926)
Eötvös Loránd-universitetet (1911–1916)
EktefelleJuliska Mannheim (1921–1947)
NasjonalitetStorbritannia
Tyskland
Ungarn
GravlagtGolders Green Crematorium[3]
Medlem avSonntagskreis
Karl Mannheim på Commons

Karl (Károly) Mannheim (1893–1947) var en ungarskfødt britisk sosiolog.[6][7] Mannheim studerte i Budapest og hørte til kretsen rundt Georg Lukács. I 1920 flyttet Mannheim til Heidelberg og ble påvirket av Emil Lederer og Max Weber.[7] I årene 1930–33 var han professor i sosiologi i Frankfurt am Main. Etter Hitlers maktovertakelse ble han presset ut av sin stilling i Frankfurt,[8] emigrerte til Storbritannia[9] og ble professor i sosiologi ved London School of Economics. I 1943 ble han professor i utdanningssosiologi ved University of London.[8]

Mannheim regnes som en sentral skikkelse innen kunnskapssosiologien. Hans viktigste verker er Ideologie und Utopie (1929), Wissenssoziologie (1931) og Diagnosis of Our Time (1943).

I 1945 ble han professor i utdanningssosiologi ved University of London som Fred Clarkes etterfølger.[7] Mannheims arbeider ble fulgt opp og drøftet av blant andre Karl Popper, Theodor Adorno og T.S. Eliot.[10]

Mannheim ble født i Budapest og hørte til det intellektuelle miljøet rundt Georg Lukács (Galilei-klubben, som inkluderte brødrene Michael Polanyi og Karl Polanyi). Lukács hadde en betydelig innflytelse på Mannheims intellektuelle utvikling særlig den teoretisk marxismen. Foreldrene var jødiske og av middelklassen.[6][11] Den unge liberale og endringsorienterte intelligensiaen i Budapest besto tidlig på 1900-tallet for det meste av jøder fra middelklassefamilier. Det var et tydelig skille mellom miljøet i Budapest og det tradisjonsbundne miljøet på landsbygda. Arbeiderbevegelsen var i stor grad anti-intellektuell og antisemittisk.[10]

Lukács inspirerte Mannheim til å reise til Tyskland i 1912 for å studere. I Tyskland ble Mannheim påvirket av blant andre Georg Simmel. Da han kom tilbake i 1917 ble Mannheim en ledende figur i Lukács-miljøet. I 1918 tok Mannheim doktorgraden i Budapest. Da Miklós Horthy kom til makten forlot Mannheim, sammen med mange andre intellektuelle, landet og han reiste første til Wien i desember 1919. Fra Wien reiste Mannheim til Freiburg i Tyskland og slo seg etter en tid ned i Heidelberg der han i 1925 ble Privatdozent (lærer). I Heidelberg ble han del av kretsen rundt Max Weber som fortsatte å møtes etter at Weber døde i 1920. I 1930 ble Mannheim professor ved Universitetet i Frankfurt. I 1933 fjernet nazistene ham fra professorstillingen og via Amsterdam reiste han til London.[10][12]

Michael Polányi, Mannheims jevnaldrende flyktning fra Budapest, korresponderte og diskuterte med mange ledende vitenskapsfolk i samtiden. De to møttes London ved flere anledninger. Trolig hadde de to møtt hverandre som studenter i 1915 da de begge var til stede ved søndagsdiskusjoner hjemme hos filmteoretikeren Béla Balázs i Budapest.[13][14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Mannheim, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 4 Find a Grave, Find a Grave-ID 61034685, besøkt 6. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 38666[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 «Karl Mannheim». Store norske leksikon (på norsk). 23. august 2023. Besøkt 18. desember 2023.
  7. 1 2 3 Salomon, Albert (1947). «Karl Mannheim 1893-1947». Social Research. 14 (3): 350–364. ISSN 0037-783X. Besøkt 18. desember 2023.
  8. 1 2 Mullins, Phil; Jacobs, Struan (2006). «T.S. Eliot’s Idea of the Clerisy, and its Discussion by Karl Mannheim and Michael Polanyi in the Context of J.H. Oldham’s Moot». Journal of Classical Sociology. 2 (på engelsk). 6: 147–156. ISSN 1468-795X. doi:10.1177/1468795X06064852. Besøkt 18. desember 2023.
  9. ↑ Sosiologiens klassikere. no#: Cappelen. 1971. ISBN 8202026644.
  10. 1 2 3 Loader, C. (1985). The intellectual development of Karl Mannheim.Cambridge University Press.
  11. ↑ Turner, Stephen (desember 2012). «Polanyi defanged». Social Studies of Science. 6 (på engelsk). 42: 945–953. ISSN 0306-3127. doi:10.1177/0306312712458479. Besøkt 18. desember 2023.
  12. ↑ Whitty, Geoff (1997). «Social Theory and Education Policy: the legacy of Karl Mannheim». British Journal of Sociology of Education (på engelsk). 18 (2): 149–163. ISSN 0142-5692. doi:10.1080/0142569970180201. Besøkt 18. desember 2023.
  13. ↑ Mullins, P., & Jacobs, S. (2005). Michael Polanyi and Karl Mannheim. Tradition and Discovery: The Polanyi Society Periodical, 32(1), 20-43.
  14. ↑ Mullins, Phil; Jacobs, Struan (2005). «Michael Polanyi and Karl Mannheim». Tradition and Discovery: The Polanyi Society Periodical (på engelsk). 32 (1): 20–43. doi:10.5840/traddisc2005/20063218. Besøkt 18. desember 2023.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karl_Mannheim&oldid=24583874»