Pierre Guillaume Frédéric le Play

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Statue de Frédéric Le Play au Jardin du Luxembourg. Paris

Pierre Guillaume Frédéric le Play (født 11. april 1806 i La Rivière-Saint-Sauveur i Normandie i Frankrike, død 5. april 1882 i Paris) var en fransk ingeniør, sosiolog og økonom, og en av grunnleggerne av sosiologi som fag. Han ble utnevnt til statsråd og senator av Napoleon III.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i La Rivière-Saint-Sauveur, en landsby nær Honfleur (Calvados), som sønn av en toller, og ble utdannet ved École Polytechnique. Deretter utdannet han seg videre ved École des Mines. I 1840 ble han sjefingeniør og professor i metallurgi ved École des Mines.

Forskning, politikk[rediger | rediger kilde]

I nesten 25 år reiste Le Play rundt i Europa og samlet enorme data om arbeidernes sosiale kår. I 1855 publiserte han så sitt storverk Les Ouvriers Européens, som inneholdt 36 monografier om familier ved forskjellige industristeder i landene Le Play besøkte. Le Play besøkte blant annet Blaafarveværket i Norge, som han besøkte i 1845. Académie des Sciences og Académie française gav ham Montyonprisen for dette arbeidet, og Napoleon III gav Le Play ansvaret for organiseringen av Verdensutstillingen i 1855, utnevnte ham til statsråd (Conseiller d'Etat), generalkommissær for verdensutstillingen i 1867, senator i Frankrikes senat og storoffiser av Æreslegionen.

I 1856 grunnla Le Play Société internationale des études pratiques d'économie sociale, og la således grunnlaget for den moderne sosiologien. Organisasjonen arbeidet med sosiale studier, og ikke minst å promotere sosiologi som fag. Tidsskriftet til organisasjonen, La Réforme sociale, ble etablert i 1881, og kommer fremdeles ut annenhver uke.

Le Play gav også ut La Réforme sociale, L'Organisation de la famille (1871), La Constitution de l'Angleterre (i samarbeid med M. Delaire, 1875).

Le Play og hands disipler står nær den økonomiske liberalisme, men unnviker det ytterliggående laissez faire og skiller seg skarpt fra den optimisme som var særskilt kjennetegnende for den økonomisk liberale skole i Frankrike. Han var avgjort motstander av sosialismen, motsatte seg statsinngrep utenom i visse unntakstilfeller. Veien til samfunnsforbedring, til den sosiale fred, lå for ham i adlydelsen av de ti bud, i selvhjelp og i arbeidsgivernes omsorg om sine arbeidere. Særlig vekt tilla han farens myndighet innen familien - hans familieideal var la famille souche, en mellomform mellom den patriarkaliske og den moderne familie med et på farens fri beslutning bygf fideikommissvesen - samt ved arbeidsgiveren-mesterens myndighet på arbeidsplassen.

Le Plays skole, hvortil regnes blant annet nasjonaløkonomer som franskmannen Claudio Jannet og belgieren Charles Périn, fulgte i strore trekk sin mesters prinsipper og metode. Den la forøvrig tyngdepunktet på den sosiale plikt og den moralske ansvarlighet.

I 1872 ble Société d’économie sociale komplettert med Les unions de la paix sociale, lokale foreninger, rundt om i Frankrike. Med et ganske stort antall medlemmer, individuelle og korporative, særlig innen, men også utenfor Frankrike, utviklet disse begge organisasjonstyper en temmelig livlig virksomhet og utga fra 1881 den halvmånedlige tidskrift La réforme sociale. Allerede i 1885 oppstod det en splittelse innen skolen; dissidentene, som brøt ut, dannet et nytt selskap, som, i likhet med deres pressorgan, fikk navnet La science sociale og som utmerket seg for et mer utpreget individualistisk ståsted.

Sentrale verk[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brooke, Michael Z., 1970. Le Play, Engineer and Social Scientist: The Life and Work of Frederic Le Play. Harlow UK: Longmans.
  • Herbertson, Fanny Louisa Dorothea, 1950. The Life of Frédéric Le Play, Ledbury, Herefordshire, Le Play House Press.
  • Beaver, S. H. «The Le Play Society and Field Work», Geography, Vol. 47, No. 3, July 1962.
  • Herbertson, Dorothy. «Le Play and Social Science», The Sociological Review, Vol. 12 (2), 1920.
  • Higgs, Henry. «Frédéric Le Play», The Quarterly Journal of Economics, Vol. 4, No. 4, Jul., 1890.
  • Sorokin, Pitirim A. «Frederic Le Play's School», Contemporary Sociological Theories, New York: Harper 1928.
  • Swinny, S. H. «The Sociological Schools of Comte and Le Play», The Sociological Review, XIII, 1921.
  • Zimmerman, Carle Clark. Family and Society, D. Van Nostrand Company, Inc., 1935.
sosiologistubbDenne sosiologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.