Ralf Dahrendorf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ralf Dahrendorf
Født1. mai 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hamburg[5][6]
Død17. juni 2009[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Köln
BeskjeftigelseFilosof, politiker, sosiolog, statsviter, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av den tyske forbundsdagen (6th German Bundestag, 1969–1970)
  • medlem av Baden-Württembergs landdag
  • statssekretær
  • EU-kommissær
  • medlem av Overhuset (1993–2009)
  • Europakommissær for forskning, vitenskap og innovasjon (1973–1977)
  • Europakommissær for handel (1970–1973) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität Hamburg
London School of Economics
Saarland universitet
EktefelleEllen Dahrendorf (1980–)[7]
FarGustav Dahrendorf[8]
MorLina Witt[8]
PartiLiberaldemokratene
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Freie Demokratische Partei
NasjonalitetStorbritannia
Tyskland
GravlagtOhlsdorf gravlund
Medlem av
7 oppføringer
Sozialistischer Deutscher Studentenbund
National Academy of Sciences (1977–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
American Academy of Arts and Sciences
American Philosophical Society
British Academy
Det polske vitenskapsakademi[9]
Det russiske vitenskapsakademi
Utmerkelser
20 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Storkors av Leopold IIs orden
Kommandørridder av Order of the British Empire
Baden-Württembergs fortjenstorden (1999)
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap (2007)[10]
Sigmund Freud-prisen for vitenskapelig prosa (1989)
Schader Award (2009)
Reinhold Maier-Medaille (1994)
Goethemedaljen (1998)[11]
Storkors av den luxemburgske Fortjenstordenen
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa
Æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven
Theodor Heuss-prisen (1997)[12]
Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester
Fyrstinnen av Asturias-prisene
Fellow of the British Academy
Walter Hallstein-prisen (2002)
Honorary Fellow of the Royal College of Surgeons (1981)[13]
Ralf Dahrendorf på Commons

Ralf Gustav Dahrendorf, baron Dahrendorf av Clare Market, (1929–2009) var en tysk og britisk liberal politiker (SPD og FDP), sosiolog og filosof. Dahrendorf var europakommissær i kommisjonen til Franco Maria Malfatti og før dette parlamentarisk statssekretær i Tysklands utenriksdepartement. Han ble innvalgt til Forbundsdagen i 1969. Dahrendorft var fra 1944 til 1945 arrestert som medlem av en antinazistisk ungdomsgruppe. Han ble i 1988 britisk statsborger i tillegg til å være tysk.[14]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Hamburg som sønn av den sosialdemokratiske riksdagsmannen Gustav Dahrendorf og Lina Dahrendorf. Faren ble arrestert av nazimyndighetene og sendt i konsentrasjonsleir, og som 15-åring ble også Ralf sendt i konsentrasjonsleir på grunn av sine antinazistiske aktiviteter.[15]

Etter andre verdenskrig studerte han filosofi og klassisk filologi i hjembyen, hvor han tok den filosofiske doktorgraden i 1952 med avhandlingen Begriff des Gerechten im Denken von Karl Marx. Deretter tok han enda en doktorgrad ved London School of Economics, med tittelen Unskilled Labour in British Industry, og ble senere professor i sosiologi i blant annet Hamburg, Tübingen og Konstanz.[14]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Han var først medlem av det sosialdemokratiske partiet SPD, men gikk senere over til det liberale Freie Demokratische Partei. 1968–1969 var han medlem av parlamentet i delstaten Baden-Württemberg, og 1969–1970 var han medlem av det tyske parlamentet, Forbundsdagen, samtidig som var han parlamentarisk statssekretær i Auswärtiges Amt, det tyske utenriksdepartementet. I 1970 ble utnevnt til Europakommissær med ansvar for utenrikshandel og EECs utenrikspolitiske forbindelser (1970–1972), og deretter for utdannelse, forskning og vitenskap (1973–1974).

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Som akademiker er Dahrendorf kjent som en av de store ekspertene på sosial klasse. Han etterfulgte Theodor Adorno som leder for Deutsche Gesellschaft für Soziologie i 1967 og hadde dette vervet til 1970. I 1974 ble han som den første utlending, rektor ved London School of Economics. [16] Deretter var han professor i sosiologi ved universitetet i Konstanz 1984-1986, og underviste ved Russell Sage Foundation i New York 1986-1987. Samtidig var han fra 1982 til 1987 styreformann for den FDP-nære stiftelsen Friedrich-Naumann-Stiftung i Tyskland. I perioden 1987-1997 var han så Warden ved St Antony's College ved University of Oxford, og fra 1991-1997 prorektor ved Universitetet i Oxford.

Fra 2005 og til sin død var han forskningsprofessor ved Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung.[14]

Britisk statsborger, i tillegg til tysk[rediger | rediger kilde]

I 1988, samme år som han ble britisk statsborger (han hadde deretter dobbelt tysk/britisk statsborgerskap), ble han også medlem av det liberaldemokratiske partiet i Storbritannia. Han ble utnevnt til Knight Commander av Order of the British Empire i 1982, en verdighet som for britiske borgere er forbundet med retten til å føre tiltaleformen sir. Etter at han ble britisk borger ble han dermed kjent som Sir Ralf Dahrendorf. I 1993 ble han utnevnt til life peer som baron Dahrendorf av Clare Market in the City of Westminster av dronning Elizabeth II, og ble dermed medlem av det britiske Overhuset og kjent i Storbritannia som lord Dahrendorf.[14] Han satt i Overhuset som partipolitisk uavhengig (crossbencher). Clare Market i adelstittelen er selvvalgt, slik vanlig praksis er ved adlinger, og er en plass i nærheten av London School of Economics som blant annet brukes som parkeringsplass for LSE. Dahrendorf valgte å hedre LSE på denne måten, samtidig som tittelen er et uttrykk for den liberale humoren ved LSE.[trenger referanse]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Han var gift tre ganger. Med sin første kone Vera, en medstudent ved LSE som han giftet seg med i 1954, hadde han tre døtre: Alexandra, Nicola og Daphne Dahrendorf. Hans andre kone var historikeren Ellen Dahrendorf. Hans tredje kone, Christiane Dahrendorf, som han giftet seg med i 2004, er en lege fra Köln.

Dahrendorf bodde etter at han ble pensjonert delvis i London og delvis i Bonndorf. Han døde av kreft i Köln.[17]

Ordener og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Ralf Dahrendorf ble tildelt flere prestisjetunge ordener:

Videre ble han hedret med en rekke priser:

  • Agnelli-prisen
  • Toynbee-prisen
  • Heuss-prisen
  • Garrigues Walker-prisen
  • Goethemedaljen

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[18]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Class and class conflict in industrial society. Stanford Univ. Press, Stanford 1973
  • Die angewandte Aufklärung: Gesellschaft u. Soziologie in Amerika. Piper, München 1962.
  • Homo Sociologicus: Ein Versuch zur Geschichte, Bedeutung und Kritik der Kategorie der sozialen Rolle. Westdeutscher Verlag, Köln/Opladen 1965.
  • Gesellschaft und Demokratie in Deutschland. Piper, München 1965.
  • Konflikt und Freiheit: Auf dem Weg zur Dienstklassengesellschaft. Piper, München 1972, ISBN 3-492-01782-7.
  • Pfade aus Utopia: Arbeiten zur Theorie und Methode der Soziologie. Piper, München 1974, ISBN 3-492-00401-6.
  • Lebenschancen: Anläufe zur sozialen und politischen Theorie. Suhrkamp-Taschenbuch, Frankfurt a.M. 1979, ISBN 3-518-37059-6.
  • Die neue Freiheit: Überleben und Gerechtigkeit in einer veränderten Welt. Suhrkamp, Frankfurt a.M. 1980, ISBN 3-518-37123-1.
  • Die Chancen der Krise: Über die Zukunft des Liberalismus. DVA, Stuttgart 1983, ISBN 3-421-06148-3.
  • Fragmente eines neuen Liberalismus. DVA, Stuttgart 1987, ISBN 3-421-06361-3.
  • Der moderne soziale Konflikt: Essay zur Politik der Freiheit. DVA, Stuttgart 1992, ISBN 3-421-06539-X.
  • Die Zukunft des Wohlfahrtsstaats. Verl. Neue Kritik, Frankfurt a.M. 1996.
  • Liberale und andere: Portraits. DVA, Stuttgart 1994, ISBN 3-421-06669-8.
  • Liberal und unabhängig: Gerd Bucerius und seine Zeit. Beck, München 2000, ISBN 3-406-46474-2.
  • Über Grenzen: Lebenserinnerungen. Beck, München 2002, ISBN 3-406-49338-6.
  • Auf der Suche nach einer neuen Ordnung: Vorlesungen zur Politik der Freiheit im 21. Jahrhundert. Beck, München 2003, ISBN 3-406-50540-6.
  • Der Wiederbeginn der Geschichte: Vom Fall der Mauer zum Krieg im Irak. Reden und Aufsätze. Beck, München 2004, ISBN 3-406-51879-6.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ralf Gustav Dahrendorf, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ralf-Gustav-Dahrendorf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009982, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дарендорф Ральф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p19118.htm#i191175, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ czlonkowie.pan.pl, besøkt 26. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.fpa.es[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.goethe.de[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.theodor-heuss-stiftung.de, besøkt 16. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Plarr's Lives of the Fellows, Plarr ID E000716b, besøkt 8. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b c d «Ralf Dahrendorf - 8 Bücher - Perlentaucher». www.perlentaucher.de. Besøkt 11. mars 2020. 
  15. ^ «Ralf Dahrendorf - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 11. mars 2020. 
  16. ^ Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: Jahreschronik 1973». www.hdg.de (tysk). Besøkt 11. mars 2020. 
  17. ^ Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: Jahreschronik 2009». www.hdg.de (tysk). Besøkt 11. mars 2020. 
  18. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ralf_Dahrendorf&oldid=24278916»