Hopp til innhold

Kommunikasjonsteknologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antall brukere av forskjellige typer kommunikasjonsteknologi fra 1960 til 2021. Før 1990 hadde omkring en halv milliard telefon. I 2021 fantes det over 8 milliarder mobiltelefoner og nesten 5 milliarder hadde internet-tilgang.

Kommunikasjonsteknologi er et samlebegrep for en rekke verktøy og prosesser som gjør det mulig å samle, lagre og overføre informasjon over lange distanser.[1]

Kommunikasjonsteknologi som fagfelt fokuserer på enhetlig kommunikasjon og integrasjon av telekommunikasjon og datamaskiner, og inkluderer trådløs kommunikasjon, programvare, lagring av data, og kryptering av data som trengs for å få tilgang til, sende, forstå eller endre informasjon. Kommunikasjonsteknologi omfatter i praksis det som skjer går en bruker kobler seg til internett på en smarttelefon i Norge og henter krypterte data som ligger lagret på en server i f.eks. USA eller Irland.[2][3]

IT, som står for informasjonsteknologi, er i mange sammenhenger avløst av forkortelsen IKT, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å gjenspeile avhengigheten av kommunikasjon i moderne systemer.[4] Der informasjonsteknologi har fokus på hva data brukes til er fokus i kommunikasjonsteknologien på hvordan data overføres mellom systemer.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Skrift på et medium er den eldste formen for kommunikasjonsteknologi, men begrepet brukes stort sett om elektronisk kommunikasjon.[5]

Samuel Morses elektriske telegraf fra 1837 avløste den optiske telegrafen og gjorde kommunikasjon over lange avstander via ledninger mulig.

Den Norske Statstelegraf startet sin virksomhet 1. januar 1855 med en telegraflinje mellom Oslo og Drammen, og i 1870 nådde telegraflinjene til Vardø. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og USA var på plass i 1867, mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet (Arendal–Hirtshals, Danmark) var ferdig i 1869.[6]

Telefonen, som ble oppfunnet i 1849 av Antonio Meucci, men popularisert av Alexander Graham Bell og hans International Bell Telephone Company fra 1877. I Norge startet selskapet telefondrift i 1880 i Oslo.[6] Kommunikasjonsteknologien i telefontjenesten omfatter telefonen, som omsetter signalet til lyd, selve signalet som sendes analogt via ledninger fra den ene telefonen til den andre, men også sentralen som kobler forbindelsene sammen.

I Norge åpnet Offentlig Landmobil Telefoni i 1966 et mobiltelefon-nett basert på VHF-radio. I 1981 åpnet NMT-nettet som var verdens første helautomatiske mobiltelefonsystem.[7] Begrepet informatikk oppstod i 1960-årene[8] og kommunikasjonsteknologi ble fra 1970-årene brukt om kombinasjonen av informatikk og telekommunikasjon.

Norge ble tilknyttet ARPANET allerede i 1973, og da TCP/IP-protokollen ble laget i 1983 og internett etter hvert oppstod ble kommunikasjonsteknologi en viktig forutsetning for hele samfunnet. World Wide Web ble laget i 1993 og utviklingen gikk raskt og skapte IP-telefoni, musikktjenester og video-tjenester. Økt bruk førte til større økonomiske insentiver for å drive utvikling, og bredbånd ble utbygd og nettbaserte tjenester som Google og Facebook vokste seg kjempestore.

Med millioner av brukere på sosiale medier som la ut private data på internett ble datasikkerhet stadig viktigere, og i 2018 vedtok EU General Data Protection Regulation for å beskytte personopplysninger og sikre mer enhetlige regler. Reglene satte nye krav til kommunikasjonsteknologien og gjorde at sikkerhet mot innsyn, databehandling og sikker overføring og lagring av data er blitt en stadig viktigere del av fagfeltet.

Kommunikasjonsteknologi som fag

[rediger | rediger kilde]

Kommunikasjonsteknologi er et fagfelt i stadig endring. I begynnelsen hadde faget fokus på analog telekommunikasjon, så på mobilteknologi for så å handle mer og mer om nettverk og sikkerhet.

Fagfeltet omfatter bl.a. telekommunikasjon, mobilkommunikasjon, satellittkommunikasjon, fjernsyn, radio, transmisjon, mikroelektronikk, teknisk informatikk og kryptografi.

«Kommunikasjonsteknologi 1» er et fag som i 2025 ble tilbudt bl.a. av Universitetet i Stavanger. Faget skal gi kunnskap om «Grunnleggende om kommunikasjonsnettverk, nettverksutfordringer og protokoller og designprinsipper for datanettverk.»[9]

Institutt for informasjonstryggleik og kommunikasjonsteknologi ved NTNU tilbyr mastergrad i «Cybersikkerhet og datakommunikasjon». Studiet omfattet i 2025: «Nettverksteknologi, design av sikre systemer, nettverkssikkerhet, kryptografisk ingeniørvitenskap, digital økonomi og regulering, og menneskesentrert cybersikkerhet og datakommunikasjon.»[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Communication Technology | Research Starters | EBSCO Research». EBSCO (på engelsk). Besøkt 15. oktober 2025.
  2. ↑ «Cloud network architecture and ICT – Modern Network Architecture». itknowledgeexchange.techtarget.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 20. september 2017. Besøkt 15. oktober 2025.
  3. ↑ «Kommunikasjonsteknologi 1 | Universitetet i Stavanger». www.uis.no. Besøkt 15. oktober 2025.
  4. ↑ Rossen, Eirik (26. november 2024). «IT». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 15. oktober 2025.
  5. ↑ «2. En 6 000 år gammel revolusjon». Universitetet i Oslo. 25. november 2010. Besøkt 15. oktober 2025.
  6. 1 2 Stette, Gunnar (14. mai 2025). «kommunikasjonsteknologi». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 15. oktober 2025.
  7. ↑ Eriksen, Einar (8. juni 2008). «Retrofil: Norge var ledende». Tek.no (på norsk). Besøkt 15. oktober 2025.
  8. ↑ Rossen, Eirik (24. februar 2025). «informatikk». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 15. oktober 2025.
  9. ↑ «Kommunikasjonsteknologi 1 | Universitetet i Stavanger». www.uis.no. Besøkt 15. oktober 2025.
  10. ↑ «Cybersikkerhet og datakommunikasjon – master – NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 15. oktober 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]