Mulelven

Mulelven løper bratt nedover den øverste delen av Skredderdalen.

Mulelven er en elv i de østlige Byfjellene i Bergen, som tidligere markerte byens nordlige grense. Mulelven renner fra Tindevannene bak Blåmanen gjennom Storediket og Nedrediket og derfra bratt nedover Skredderdalen. De nederste delene av elven går i dag i rør under Fjellveien, Mulen og Meyermarken ned til de to utløpene i Sandviksbukten.

Navnet «Mulelven»

Navnet «Mulelven» henspiller kanskje på omfattende mølledrift langs elven frem til 1900-tallet. På 1200-tallet kaltes dalen Mulelven rant nedover «Mylnudalr», eller «Mølledalen». Elven kan tilsvarende ha hett «Mylnuelfr», eller «Mølleelven». En annen forklaring er at fjellsiden ved Mulelven sett fra innseilingen til Bergen har en form som kan minne om en dyremule.

Bygrense

Fra 1500-tallet frem til sammenslåingen i 1877, dannet Mulelven Bergens nordlige bygrense mot Sandviken, som den gang var en del av Domkirkens og Korskirkens landsogn i Bergen landdistrikt. Mulelvens opprinnelige nordre løp (se under) regnes i mange sammenhenger fremdeles som sydgrensen for bydelen Sandviken.

Mulelven og Skredderdalen markerer i dag grensen mellom Fløyfjellet i sør og Sandviksfjellet i nord.

Aad Knutsson (eller Knudson) Gjelles «Situations Cart over Lille Sandvigen» fra 1824 viser Mulelvens to løp (her skravert i blått). Langs det sydlige løpet var det laget flere dammer for å regulere vanninntaket til møllene som lå nedover langs elven, gjerne med ti-femten høydemetre mellom hver mølle. (Dagens bygninger og gateløp er her skravert i rosa oppå Gjelles originaltegning.)

Mølledrift

Mulelven spilte tidlig en viktig rolle som en av Bergens store mølleelver, antagelig allerede fra middelalderen av. Bykartet fra 1885 viser fem doble rugmøller nedover langs elvens søndre løp, blant dem Småmøllen, omtrent der Ladegården sykehjem ligger i dag.

I 1876–1877 ble hele Sandviken med møllene og vannrettighetene i Mulelven kjøpt av Bergen kommune. De fire øverste møllene ble revet på slutten av 1880-tallet, mens Småmøllen var i drift frem til 1912.

Mulelvens kilder

Nedrediket sett mot nord. Til venstre demningen som ble bygget rundt 1880. Herfra renner Mulelven bratt nedover Skredderdalen. I bakgrunnen Sandviksfjellet.

Mulelven samler vann fra områdene sørvest for Rundemanen og nordøst for Blåmanen gjennom Storediket, Nedrediket og flere andre diker.

På begynnelsen av 1800-tallet fikk Småmøllens eier Diderich Hagelsteen (1779–1832) snudd avløpene fra Store og Lille Tindevann ved Blåmannen, slik at de rant nordover mot Storediket (de hadde tidligere avløp sydover mot Svartediket). Et kart fra 1824 viser fem demninger som fører vann til Mulelven, fra Lille og Store Tindevann, Storediket, Nyediket og Nedrediket.

Fra Nedrediket renner elven videre bratt nedover Skredderdalen mellom Fløyfjellet og Sandviksfjellet, forbi vannverkets gamle stasjon ved Fjellveien, og deretter i rør ned til Sandviksbukten.

Vannforsyning

Det gamle Mulevannverket i Fjellveien.

Da Krohnengen og Wesselengen ble bygget ut på 1800-tallet, ble det lagt et vannledningsnett fra Mulelven som en del av brannberedeskapen i området.

Kommunen kjøpte Mulevassdraget i 1877, med planer om både elektrisitets- og vannforsyning. Planene om kraftanlegg ble imidlertid snart skrinlagt.

Rundt 1880 ble det bygget ny demning i Nedrediket, og i de neste tiårene ble Mulelvvannverket gradvis bygget ut til gi Fjellsiden og Sandviken muligheter for innlagt vann i husene. I 1919 ble det også anlagt ny demning i Storediket.

Vannet fra Mulelven ga tilstrekkelig trykk til å forsyne de høyereliggende delene av Nygårdshøyden, Nordnes, Sydneshaugen og Nygård etter hvert som de ble bygget ut. Byens hovedvannverk i Svartediket forsynte fremdeles de lavereliggende sentrumsområdene, men Mulevannverket kunne forsyne hele byen hvis Svartediket skulle falle ut.

Etter hvert ble Mulelvvannverket tatt ut av bruk, og vannet fra elven ble overført til Svartediket med nytt høydebasseng utsprengt inne i Fløyfjellet. Siden 1997-98 har ikke Mulelven vært i bruk som drikkevannskilde.

Utsnitt fra et gammelt bergenskart viser hvordan Mulelven deler seg i to løp før den renner ut i Sandviksbukten.

Mulelvens to løp

Like ovenfor den gamle grendebebyggelsen i Mulen, omtrent der Gutenbergsvei 6 ligger i dag, ble elven tidligere delt i to løp, som begge rant ut i Sandviksbukten ikke langt fra hverandre.

Det nordre løpet fulgte omtrent dagens Vestre Mulelvsmauet og fortsatte mellom det som i dag er Ladegården sykehjem og Sandviken helse- og sosialsenter i sør og Sandviken menighets barnehage og Sandvikskirken i nord.

Dette løpet regnes i mange sammenhenger fremdeles som sydgrensen for bydelen Sandviken.

Det søndre løpet fulgte omtrent dagens Mulebakken og fortsatte nedover langs nordenden av det som i dag er Meyermarken.

Mulelven legges i rør

De nederste delene av Mulelven ble fra 1870-årene gradvis lagt i kulverter i forbindelse med veiutbygging mellom Bergen og Sandviken.

Natten mellom 15. og 16. desember 1936 gikk Mulelven over sine bredder ved Fjellveien og skapte store og kostbare ødeleggelser. Den nordre delen av elven tok nytt løp nedover Persenbakken og inn i Formannsvei, og langs begge løpene ble kjellere fylt med vann og leire, og hager ble ødelagt. Etter denne hendelsen ble hele den nedre delen av Mulelven etter hvert lagt i rør og kanaler, fra vannverksstasjonen i Fjellveien og helt ned til de to utløpene ved Slaktehustomten i Sandviksbukten.

Kilder

• Øivind Ask. Da Mulelven raserte Sandviken. Bergens Tidende 2011-12-15.
• Martin Byrkjeland og Morten Hammerborg. Byens skjulte årer. Vann og avløp i Bergen gjennom 150 år. Bergen kommune. 2005.
• Bergen tingrett. Dom avsagt 2010-12-16 i sak nr 10-026945TVI-BBYR/01: Boligselskapet Ladegårdsgaten AS mot Bergen kommune.
• Bergen 1885. Bykart.
• Faktark fra Kartverket.
• Storediket. Bergens Skog- og Træplantningsselskap, Sandviken, Bergen.
• Småmøllen. Bergen byarkiv på nett.