Vågsbunnen (Bergen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°23′38,648″N 5°19′36,199″Ø

Tidligere Bergens Kreditbanks bygning på Vågsallmenningen

Vågsbunnen er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus, beliggende i området sør for Vågen. Vågsbunnen avgrenses av Lille Øvregaten, Vetrlidsallmenningen, Torget, Vågsallmenningen, Allehelgens gate, Nygaten, og Kong Oscars gate tilbake til Lille Øvregaten. Strøket grenser til Bryggen og Strandsiden i nord, Fjellet i øst, Marken i sør og Sentrum i vest.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vågsbunnen med Korskirken sett fra Fløyen.

Vågsbunnen var navnet på en av de fire fjerdingene byen var delt i, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Her skal det ha vært bebygget med bygårder allerede før bybrannen i 1248. I 1330 inngikk tyske skomakere en avtale med kongen om leie av Vågsbunnen gård. Det er kjent at skomakere gjennom middelalderen holdt til i visse områder av Vågsbunnen, og fra slutten av 1400-tallet holdt bl.a. hollendere til her med utsalgsboder. Byloven av 1276 regulerte området for småhandel. Gatene i Vågsbunnen følger i stor grad de middelalderske gateløpene.

Fisketorget, Korskirken, Tanks videregående skole, Danielsen videregående skole og Hordaland politikammer ligger i området, mens Domkirken, Bergen katedralskole og Fløibanens nedre stasjon alle ligger like over grensen til strøket Fjellet. På Vågsallmenningen står statuen av Ludvig Holberg, og ved Torget står statuen av Shetlands-Larsen.

Strøket omfattes av grunnkretsen Torget, som hadde 654 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 0,08 km². I tillegg omfatter strøket mindre deler av grunnkretsene Marken og Vetrlidsallmenningen.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Bergen domkirke med muren rundt.

Vågsbunnen var en langgrunn vik som innerst endte i et myrområde. I stedet for ankring ble skipene landsatt ved flo sjø, og lasting og lossing foregikk når det fjæret. I 1184 hadde ett av Magnus Erlingssons skip «fjæret oppe» i Bergen, slik at det først kunne forlate byen om natten. Det er tungt å gå i fuktig fjæresand, og sjauerne må ha vært lettet da en stor del av området ble strødd med småstein. Denne «brolegningen» gjorde sjauing i Vågsbunnen enklere. [1] Gjennom Vågsbunnen rant bekken Hugaå, nevnt i byvedtektene av 1282 som forbød skomakere «å bære bark» i Hugaå, slik at «avfall og skitt fra gårdene ikke bæres utfor bryggene». [2]

I 1746 fortelles at tidligere kunne småbåter ro helt inn til Domkirkemuren og fortøye i ringene der. Våtmarksområdet var gradvis blitt fylt igjen ved naturlig tilslamming og ulovlig søppeltømming, ikke minst fra skomakerne som kvittet seg med store mengder barkavfall fra garvingen. Skikkelige brygger kom først etter bybrannen i 1702, da området ble regulert. Kaifronten ble flyttet utover rundt 1730, da Triangelbryggen ble anlagt. Ved Christian 6.s besøk i 1733 ble det anlagt en honnørbrygge i form av en utstikkerkai. Triangelen ble fiskebrygge, der handelen foregikk fra fiskebåtene. I dag er det tre flaggstenger, voktet av hver sin løve, som symboliserer den forsvundne Triangelbryggen. [3]

Viktige gater[rediger | rediger kilde]

Henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Per Solberg m.fl.: Vågen (s. 4) Bryggens museum, ISBN 82-90289-11-1
  2. ^ http://www.hist.uib.no/grunnfag/kjelder/1282_vedtekter.htm
  3. ^ Per Solberg m.fl.: Vågen (s. 12)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]