Sydnes (Bergen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°23′21,199″N 5°19′1,4952″Ø Sydnes er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus. Det grenser til strøkene Nøstet, Engen, og Sentrum i øst, Nygård og Møhlenpris i sør, Jekteviken med Hurtigruteterminalen i nord og Puddefjorden i vest, med kontainerhavnen Dokkeskjærskaien.

Opprinnelige grenser[rediger | rediger kilde]

Det gamle Sydnes, som etter de eldste historiske kilder (bl.a. Magnus Lagabøtes bylov av 1276), dannet det opprinnelige «Sydnes» Bjørgvins vestgrense. Det omfattet hele den store halvøy, som i nord og vest grenser mot Puddefjorden, i syd mot Strømmen (gamle Nygårdsbro) og i øst mot Store- og Smålungegaarden (like inntil reformasjonen kalt «Ålrekstadvågen»), samt Jonsvollene (Engen). Således utgjør fra gammelt av «Sydnes» den sydlige motpart av bergenshalvøens «Nordnes», men områdets utstrekning har krympet i takt med at de nye bydeler ble anlagt og utbygget. I dag er dette området oppdelt i strøkene Engen, Møhlenpris, Nygård, Sydnes og (deler av) Sentrum.

Grenser i nyere tid[rediger | rediger kilde]

Sydnes grenser i nyere tid (fra midten av 1800-tallet) følger i stor grad den gamle rodeinndelingen og går fra den nå bortminerte Klubben i Dokken (nå krysset Bredalsmarken/Dokkebakken/O.J. Brochs gate), på baksiden av bygningene langs Torborg Nedreaas gate og langs gammel strandlinje til Nøstets grense. Derfra gjennom Gamle Nøstegaten til Sydneskleiven, Rosenbergsgaten til Christies gate ved den gamle bygrensen mot Nygård der Nygårdsporten sto, så på skrått opp mot og over Muséplass, videre mot Haakon Sheteligs Plass og ned langs Møhlenprisbakken til utgangspunktet. Strøket utgjør således den nordlige halvdel av et høydedrag som i sør kalles for Nygårdshøyden, i nord Sydneshaugen, og lengst nord Dragefjellet. Grensen ble vedtatt i bystyrevedtak 29. september 2003.

Bygninger og struktur[rediger | rediger kilde]

Helt i sør ved grensen mot Nygårdshøyden ligger Muséplassen med Universitetet i Bergens administrasjonsbygg, Bergen Museums naturhistoriske samlinger, og Muséhagen (botanisk hage). Foran museet står Christiestøtten som hedrer stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie som også var en av museets grunnleggere, dette er Norges eldste portrettstatue. Herfra løper Christes gate ned mot sentrum.

Noe lenger nord for Muséplassen ligger Håkon Sheteligs plass med Bergens Sjøfartsmuseum, Bergen Museums kulturhistoriske samlinger, Universitetsbiblioteket i Bergen og lysthuset Fastings Minde fra 1780-tallet. Herfra løper Møhlenprisbakken ned til Møhlenpris i sørvest, og Olav Kyrres gate ned mot sentrum i øst, forbi Det akademiske kvarter. Videre mot nord ligger Sydnesplassen med Johanneskirken, gamle Sydneshaugen skole og universitetets humanistiske fakultet.

Områdene herfra og nordover mot Dragefjellet er for det meste bygårder og boligområder, med mange gamle trehus og smau, særlig i området rundt Sydneskleiven. På Dragefjellet ligger universitetets juridiske fakultet. Dokkeveien løper nedover mot delområdet Dokken som ligger i sjøkanten, med blokkbebyggelse. Nord for Dragefjellet har man fylt ut med store kaianlegg i Jekteviken, og etablert terminal for Hurtigruten. Like ved ligger Sydnes sjøbad.

Strøket omfattes av grunnkretsene Sydnes, Sydneshaugen, Rosenbergsgaten, Vestre Torvgate, Dokken og Museet, med til sammen 2 387 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 0,46 km². De østligste delene av grunnkretsene Rosenbergsgaten og Vestre Torvgate tilhører henholdsvis strøkene Engen og Sentrum. Strøkets buekorps heter Sydnæs Bataljon.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sydneshaugen var brukt som rettersted da galgen ble flyttet fra Nordnes til Dragefjellet i 1640. I 1645 ble her også foretatt halshugging. Det var to bønder som skulle henrettes, men den ene «skapte seg gal» og måtte føres bort.

Der hvor Bergen Museums naturhistoriske samlinger ble reist i 1864 lå Rakkerhaugen og Rakkerdam. Her ble Synnøve Spåkone brent 25. september 1662, sannsynligvis som en av mange "hekser". Retterstedet skal ha vært brukt siste gang brukt i 1803 da lærdølen Anders Lysne ble halshugd for å ha nektet militærtjeneste. 96 mann fra borgermilitsen dannet ring rundt blokken. Navnet Rakkerhaugen var oppkalt etter bøddelens medhjelper rakkeren. Rakkerhaugen ble minert bort da museet ble bygget i 1864-1866. Så sent som i 1960-årene ble barn frarådet å gå for nært "Rakkerdammen" i det som nå er Muséhagen da "gjenferd" kunne dra deg under.

Sydneskleiven er en av Bergens eldste innfartsårer fra vest. Fra 1700-tallet oppstår enkel, spredt trehusbebyggelse med videre spredt utbygging fra 1820 til 1840- årene i tilknytning til Sydneskleiven. I siste halvdel av 1700-tallet ble den vestre delen av Sydneshaugen solgt til Claus Fasting som bygget sitt hjem Fastings Minde der. Fastings Minde representerer en av de første gårdene bygget i 1780-årene med oppdyrking av åker og eng, alleer og busker. Før Bergen Museums bygning ble oppført i 1864-1866, var her friluftsområde som ble benyttet til mange ulike aktiviteter. Borgervæpningen og borgergarden hadde manøvrer her og Rakkerdammen ble benyttet til skøytebane. Framfor der Johanneskirken nå ligger, fantes der tidligere en ridebane. Ellers var Sydnes stort sett oppdyrket beitemark og landlig idyll fram til 1880- årene som representerer en massiv boligutbygging fram til begynnelsen av 1900-tallet. Dette begynner rundt 1882 når man begynner å bygge ut Totlandsmarken med det som nå er kjent som Rosebergsgaten. 1888 markerer også byggestart for Johanneskirken som står ferdig i 1894.

Store St.Hans feiringer ble holdt på Sydneshaugen fra de eldste tider fram til 1887 da brannforskrifter ble tatt til følge. På St. Hans var da store deler av byen samlet på Sydnes for å brenne bål og feste.

Viktige gater[rediger | rediger kilde]

Viktige virksomheter[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]