Take on Me

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Take on Me»
Singel med a-ha
Album Hunting High and Low
A-side «Take on Me»
B-side
  • «And You Tell Me» (1984 7", 1984 12")
  • «Love is Reason» (1985 7", 1985 12")
  • «Stop! And Make Your Mind Up» (1984 12")
Format 7", 12"
Artist, band a-ha
Utgitt 19. oktober 1984
Innspilt
  • 1984
  • 1985 (Gjenutgivelse)
Sjanger New Wave, synthpop
Lengde 3:10 (originalversjon fra 1984)
3:44 (12"-remix fra 1984)
3:46 (1985-versjon)
4:45 (12"-remix fra 1986)
Plateselskap Warner Bros.
Låtskriver(e) Magne Furuholmen
Morten Harket
Pål Waaktaar
Produsent(er) John Ratcliff, Alan Tarney
Tildeling(er)
Gull (BPI)
Plass i kronologi
«Take on Me»
(1984)
«Love is Reason»
(1985)

«Take on Me» er en sang av det norske synthpopbandet a-ha, skrevet av bandmedlemmene selv. Den originale versjonen ble produsert av Tony Mansfield og remikset av John Ratcliff. Den andre versjonen av låta ble produsert av Alan Tarney til bandets debutalbum Hunting High and Low, utgitt i 1985. Sangen kombinerer synthpop med en variert instrumentering som inkluderer akustiske gitarer, keyboard, trommer og synthesizere.

Den originale «Take on Me» ble spilt inn i 1984 og det måtte to versjoner og tre utgivelser til før den endelig slo gjennom i Storbritannia. Den nådde andreplassen på UK Singles Chart i november 1985. I oktober 1985 ble den a-has eneste låt som har nådd topplasseringen på Billboard Hot 100 i USA. Dette skyldes i stor grad at deres innovative musikkvideo, regissert av Steve Barron, fikk mye sendetid på MTV. Videoen tar i bruk blyantskisseanimasjon, en metode som kalles rotoskopering, kombinert med ekte filmopptak. Videoen vant seks priser og ble nominert til to andre på MTV Video Music Awards i 1986.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pål Waaktaar og Magne Furuholmen startet sine musikalske karrierer da de spilte sammen i Bridges, sammen med Viggo Bondi og Øystein Jevanord.[1] I 1981 produserte bandet Fakkeltog, en LP hvor all musikken ble skrevet av gruppen selv, mest av Waaktaar. En av låtene øvd inn på denne tiden (ikke inkludert på LP-en) ble kalt «The Juicy Fruit Song». Den inneholdt elementer av den fremtidige «Take on Me», blant annet en tidlig versjon av det sentrale hovedriffet.[2][3] Ikke lenge etter ble Bridges oppløst flyttet Waaktaar og Furuholmen til London for å prøve å slå gjennom i musikkbransjen der, men etter seks måneders skuffelse flyttet de tilbake til Norge.[1]

Duoen bestemte seg da for å forsøke å få Morten Harket til å bli vokalisten deres. På den tiden sang Harket i et band som het Souldier Blue, men han følte at dette bandet stagnerte og bestemte seg for å takke ja til Waaktaar og Furuholmen. De bodde sammen i seks måneder, skrev noen låter og jobbet med demoer. En av disse var «Lesson One», en ny sang basert på «The Juicy Fruit Song», som etterhvert kom til å bli «Take on Me». I januar 1983 reiste trioen tilbake til London for å prøve å få en platekontrakt.[1]

Innspilling og produksjon[rediger | rediger kilde]

Magne Furuholmen, Morten Harket og Paul Waaktar utgjør a-ha

Bandet flyttet inn i en leilighet i London og begynte å ta kontakt med plateselskaper og musikkpubliseringsselskaper. Etter noen få møter med forskjellige artist og reportoar-personell, signerte bandet med musikkpubliseringsselskapet Lionheart. Etter en tur hjem til Norge, vente de tilbake til London. Nå brøt de avtalen med Lionheart, i frustrasjon.[4]

De bestemte seg for å spille inn nye demoer, og valgte studioet til musikeren og produsenten John Ratcliff, med intensjoner om å spille inn fem låter på nytt. De signerte med Ratcliff, som til gjengjeld introduserte dem til sin manager, Terry Slater. Med denne oppmuntringen klarte bandet å fullføre noen låter, blant annet «Take on Me». Etter noen få møter fikk Slater dem signert hos Warner Bros. Records.[4] Bandet møtte produsenten Tony Mansfield, en ekspert i bruk av Fairlight CMI-synthesizer, som mikset demoene med elektronisk instrumentering. Soundet var ikke det A-ha hadde håpet på å oppnå, og låtene ble remikset på nytt. Bandet ga først ut «Take on Me» som single i Storbritannia, men de havnet bare på 137.-plass, A-has laveste listeplassering. Etter dette bestemte Warner Brothers' hovedkontor i USA seg for å investere i bandet og ga dem en mulighet til å spille inn låta på nytt.[4] Terry Slater overbeviste Alan Tarney om å produsere den nye versjonen. Den nye versjonen ble utgitt i Storbritannia, men plateselskapets kontor i London ga bandet lite støtte, og singelen floppet for andre gang.[4]

I USA hadde Warner Bros. gitt gruppen høy prioritet og bestemte seg for å investere en betydelig sum for å få laget den revolusjonerende musikkvideoen, da til versjonen produsert av Tarney. Singelen ble utgitt i USA en måned etter videoen og gikk umiddelbart inn på Billboard Hot 100.[4]

Furuholmen spilte hovedmelodien på en Roland Juno-60, innstilt til å lyde som en Yamaha DX7. Trommemaskinen brukt på den andre og tredje utgivelsen (versjonen brukt i videoen med rotoskoperingsanimasjon) var en LinnDrum. Waaktaar-Savoy overdubbet ekte symbaler og hi-hat ved å bruke denne trommemaskinen. Harket sang «Take on Me» gjennom en Neumann U47-mikrofon, samt en Neve mikrofon-forforsterker og Neve equalizer.[5]

Allmusic-journalist Tim DiGravina beskrev «Take on Me» for å være «a new wave classic laced with rushing keyboards, made emotionally resonant thanks to Morten Harket's touching vocal delicacy».«Ingen forslag» [Trenger oversettelse Engelsk: Engelsk][6]

Komposisjon[rediger | rediger kilde]

«Take on Me» er en synthpopsang som benytter akustiske gitarer, keyboards, og synthesizere.[7][8] Låta går i et raskt tempo med 169 taktslag per minutt.[9] Teksten er en bønn etter kjærlighet,[10] og er bygd opp i en vers-refreng form med et mellomspill før tredje og siste refreng. Akkordprogresjonen går Bm-E-A-D--E, og går i tonearten A-moll. Harket demonstrerer et stemmeregister som strekker seg over to og en halv oktav.[9] Han synger den laveste tonehøyden, A2 (tonika), på starten av regrenget, den første stavelsen i frasen «Take on me».[9]

Ettersom refrenget progresserer treffer Harkets stemme enda høyere toner, og når en falsett[7][11][12] og låtas høyeste tone E5 (dominant) på slutten.[9] Det er et midlertidig skifte i markeringen i trommemønsteret i refrenget, hvor det i to takter spilles i halv-tid, før det går tilbake til den opprinnelige rytmen som før klimakset i vokalen. En blanding av trommemaskin, en LinnDrum,[13][14] akustiske gitarer og elektronisk instrumentering fungerer som låtas backingspor.[7]

Musikkvideo[rediger | rediger kilde]

Den første utgivelsen av «Take on Me» i 1984 er en helt annen innspilling av låta og ble brukt i den første videoen. I denne videoen fremfører bandet foran en blå bakgrunn.

Den andre videoen ble regissert av Steve Barron, og filmet på Kim's Café (nå kalt «Savoy» cafe) og på en soundstage i London i 1985.[15] Videoen er en kombinasjon av blyantskisseanimasjon og realfilm kalt rotoscopering,[16] hvor de levende bildene blir tegnet over ramme for ramme for å gi en realistisk gjengivelse av karakterenes bevegelser.[16][17] Bortimot 3 000 bilder ble rotoscopert, noe som tok seksten uker å fullføre.[18][19]

Videoen forteller om en romantisk fantasi.[20] Den starter med en montasje av blyanttegninger i en tegneseriestil, hvor vi først ser et motorsykkelløp, hvor helten, spilt av Morten Harket, som blir jaget av to konkurrenter, en av dem er spilt av den engelske skuespilleren Philip Jackson. Deretter kuttes det til en scene i kaféen, hvor en ung kvinne, spilt av Bunty Bailey (Harkets daværende kjæreste),[15] drikker kaffe og leser tegneserieheftet det akkurat har vært vist bilder fra. Ettersom jenta leser kommer servitrisen med regningen. Helten fra tegneserien blunker tilsynelatende til den unge jenta nede fra tegneserien. Rett etter han har vunnet løpet. Hans blyanttegnede hånd rekker ut av tegneserieheftet og inviterer jenta til å komme inn. På innsiden er hun også blyanttegnet, og helten synger til henne og introduserer hans svarthvitt-verden hvor det finnes en slags speil hvor mennesker og objekter ser ekte ut på den ene siden, og blyanttegnet på den andre.

Steve Barron regisserte den ikoniske musikkvideoen

I mellomtiden, tilbake på kaféen, har servitrisen kommet tilbake og oppdager at jenta ikke er der. Forarget over at jenta har reist uten å betale regningen, krøller hun sammen og kaster tegneserieheftet ned i en papirkurv. Dette får Harkets to motstandere til å komme tilbake, med en stor skiftenøkkel og tilsynelatende aggressive. De ødelegger speilet med skiftenøkkelen, noe som fører til at jenta er fanget i tegneserieheftet. Harket slår til en av skurkene og løper avgårde med jenta i en labyrint av papir. I en blindgate river han hull i papiret så jenta kan unslippe i det motstanderne nærmer seg. Tilbake i den virkelige verden blir jenta funnet ved siden av papirkurven, til gjestene og de anstattes store overraskelse. Hun plukker opp tegneserieheftet fra papirkurven og løper hjem, hvor hun prøver å jevne ut brettene for å finne ut hva som skjer videre.

Den neste ruten viser Harket liggende tilsynelatende livløs og jenta begynner å gråte, men han våkner til liv og prøver å bryte seg ut av tegneserieheftet. Samtidig dukker han opp i gangen til jenta, delvis ekte form og delvis blyantform. Han kaster seg gjentatte ganger til høyre og venstre mellom veggene i et forsøk på å ryste den todimensjonelle barrieren. (Denne scenen er i stor grad formet etter en klimatisk scene fra filmen Altered States fra 1980[15]). Han klarer å komme seg ut av tegneserieheftet og er nå et menneske og han reiser seg opp. Jenta løper smilende bort til ham og han omfavner henne. Historien i videoen blir konkludert i introsekvensen til etterfølgeren, «The Sun Always Shines on T.V.».

Under MTV Video Music Awards i 1986, vant videoen seks priser —Best New Artist in a Video, Best Concept Video, Most Experimental Video, Best Direction, Best Special Effects, og Viewer's Choice—og ble nominert til ytterligere to, Best Group Video og Video of the Year.[21] Den ble også nominert til Favorite Pop/Rock Video under American Music Awards i 1986.[22]

Listeklatring[rediger | rediger kilde]

«Take on Me» ble opprinnelig utgitt i 1984, og ble mikset av Tony Mansfield, men låta floppet i Storbritannia.[4] Denne utgivelsen nådde en tredjeplass på listene i Norge,[23] men den nådde ikke noe lenger utover det.[4][24][25] Gruppen spilte inn låta på nytt med hjelp av Alan Tarney[4][15] og ga ut den nye versjonen i 1985.

I USA hadde Warner Bros. investert i den revolusjonerende andre videoen til «Take on Me», som benyttet seg av Tarneys versjon av låta. Den nye videoen ble utgitt i danseklubber og TV en måned før låta ble tilgjengelig i butikkene eller spilt på radio.[26] Bred eksponering på MTV[24] hjalp låta å klatre til topps på Billboard Hot 100 den 19. oktober 1985.[27] Den forble på lista i 23 uker og endte opp på tiende plass på årslisten for 1985.[28] Frem til juni 2014 har det blitt solgt 1 463 000 digitale kopier av låta i USA etter den ble tilgjengelig for nedlastning.[29]

«Take on Me» ble utgitt for tredje gang i Storbritannia i september 1985.[24] Den debuterte på UK Singles Chart som nummer 55, og nummer to som høyeste listeplassering tre uker i strekk. Den lå rett bak Jennifer Rushs «The Power of Love», og mottok en gullsertifisering av British Phonographic Industry (BPI).[30]

I hjemlandet Norge havnet bandet igjen på VG-lista, hvor låta nå tok førsteplass, et år etter den først ble utgitt.[31] Singelen ble meget populært ellers også, blant annet toppen av Eurochart Hot 100 i ni uker. Videre lå den på toppen av singellistene i 36 land,[32] blant annet Østerrike, Belgia, Tyskland, Italia, Nederland, Sverige og Sveits,[33][34][35][36][37] samt topp tre i Frankrike og andreplass i Irland.[38][39] Suksessen til «Take on Me» vises også på salget, ettersom singelen solgte sju millioner kopier på verdensbasis,[40][41] noe som gjør den til en av de bestselgende singlene noensinne.

Formater og sporlister[rediger | rediger kilde]

7": Warner Bros. / W 9146 Storbritannia (1984)

  1. «Take on Me» (Originalversjon) – 3:18
  2. «And You Tell Me» – 1:48

12": Warner Bros. / W 9146T Storbritannia(1984)

  1. «Take on Me» (Lang versjon) –  3:46
  2. «And You Tell Me» – 1:48
  3. «Stop! And Make Your Mind Up» – 2:57

7": Warner Bros. / W 9006 Storbritannia (1985)

  1. «Take on Me» (Singleversjon) – 3:49
  2. «Love Is Reason»  – 3:04
  • Spor 1 er produsert av Alan Tarney.
  • Spor 1 er den samme som albumversjonen.

12": Warner Bros. / W 9006T Storbritannia (1985)

  1. «Take on Me» (Forlenget versjon) – 4:50
  2. «Love Is Reason» (LP-versjon) – 3:04
  3. «Take on Me» (Singleversjon) – 3:49
  • Spor 1 & 3 er produsert av Alan Tarney.
  • Spor 3 er den samme som albumversjonen.

7": Warner Bros. / 7-29011 USA (1985)

  1. «Take on Me» – 3:46
  2. «Love Is Reason» – 3:04
  • Spor 1 er produsert av Alan Tarney.
  • Spor 2 er produsert av John Ratcliff med A-ha.

12": Warner Bros. / PRO-A-2291 (Promo) USA (1985)

  1. «Take on Me» (Long version) –  4:47 (også kjent som «Extended Version»)
  2. «Take on Me» (Single version) – 3:46

2015-remiks[rediger | rediger kilde]

«Take on Me (Kygo Remix)»
Singel med a-ha og Kygo
Format Digital utgivelse
Artist, band a-ha og Kygo
Utgitt 27. august 2015
Sjanger Tropical house
Lengde 03.47
Produsent(er) Kygo
Plass i kronologi
«Under the Makeup»
(2015)
«Take on Me (Kygo Remix)»
()
«The Wake»
(2015)
Kygo kronologi
«Nothing Left»
(2015)
«Take on Me (Kygo Remix)»
(2015)
«Here for You»
(2015)
Den norske DJen og produsenten Kygo lagde en remix av låta i 2015

Den 27. august 2015 ga den norske DJen Kygo ut en remikset versjon av låta via iTunes. Hans versjon dropper det ikoniske keyboardriffet, men benytter seg av et nytt et.[42] Stilen på denne versjonen er beskrevet som «tropical house».[43]

Remiksen er også å finne på disk to av samlealbumet Time and Again: The Ultimate a-ha, utgitt 18. mars 2016.

Lister og sertifiseringer[rediger | rediger kilde]

Listeplassering første utgivelse[rediger | rediger kilde]

Liste (1984-1986) Høyeste
plassering
Norge (VG-lista) [44] 3

Listeplassering gjenutgivelse[rediger | rediger kilde]

Liste (1985-1986) Høyeste
plassering
Australia (Kent Music Report)[45] 1
Belgia (Ultratop 50 Flanders)[34] 1
Belgia (VRT Top 30 Flanders)[46] 1
Canada (CHUM Chart)[47] 1
Canada (RPM (magasin))[48] 2
Frankrike (SNEP)[38] 3
Irland (IRMA)[39] 2
Italia (FIMI)[37] 1
Nederland (Dutch Top 40)[35] 1
Nederland (Single Top 100)[49] 1
New Zealand (Recorded Music NZ)[50] 7
Norge (VG-lista)[44] 1
Sør-Afrika (Springbok Radio)[51] 7
Spania (AFYVE)[52] 11
Storbritannia (UK Singles Chart)[53] 2
Sverige (Sverigetopplistan)[54] 1
Sveits (Schweizer Hitparade)[55] 1
Tyskland (GfK Entertainment Charts)[36] 1
USA (Billboard Hot 100)[27] 1
USA (Billboard Adult Contemporary)[56] 4
USA (Billboard Hot Dance Music/Maxi-Singles Sales)[57] 36
USA (Cash Box)[58] 1
Østerrike (Ö3 Austria Top 40)[33] 1

Årslister[rediger | rediger kilde]

År (1985-1986) Plassering
Australia (Kent Music Report)[59] 12
Belgia (Ultratop 50 Flanders)[60] 46
Canada (RPM (magasin))[61] 29
Nederland (Dutch Top 40)[62] 60
Nederland (Single Top 100)[63] 24
Storbritannia (Gallup)[64][65] 9
Tyskland (GfK Entertainment)[66] 46
USA (Billboard Hot 100)[28] 10
USA (Cashbox)[67] 15
Liste (1986) Plassering
Italia (Federazione Industria Musicale Italiana (FIMI)[68] 7
Tyskland (GfK Entertainment)[69] 34

Beste gjennom tidene[rediger | rediger kilde]

Liste (1984-1986) Plassering
Norge(VG-lista)[70] 36

Sertifiseringer[rediger | rediger kilde]

Land Utdeler Sertifikasjon Salg
Brazil[71] Associação Brasileira dos Produtores de Discos (ABPD) Platina 1 200 000 (basert på tildelingen)
Frankrike[72] Syndicat National de l'Édition Phonographique (SNEP) Gull 500 000
Japan[73] Recording Industry Association of Japan (RIAJ) Gull 100 000
Tyskland[74] Bundesverband Musikindustrie (BVMI) Gull 250 000
Storbritannia[75] British Phonographic Industry (BPI) Gull 633 000 (basert på tildelingen)
Spania[76] Productores de Música de España (PROMUSICAE) Platina 20 000
USA[77] Recording Industry Association of America (RIAA) 3 500 000
Forgjenger :
«Oh Sheila» av Ready for the World


førsteplass, Billboard Hot 100
19. oktober 1985
Etterfølger :
«Saving All My Love for You» av Whitney Houston
Forgjenger :
«Cheerio» av The Monroes


førsteplass, VG-lista
23. oktober 1985 – 6. november 1985
Etterfølger :
«Cheri Cheri Lady» av Modern Talking
Forgjenger :
«Cheri Cheri Lady» av Modern Talking


førsteplass, Tyske singler
8 November 1985 – 6 December 1985
Etterfølger :
«Nikita» av Elton John
førsteplass, Sveitsiske singellisten
10. november 1985 – 1. desember 1985
førsteplass, Eurochart Hot 100
23. november 1985 – 18. januar 1986
Forgjenger :
«(I'll Never Be) Maria Magdalena» av Sandra


førsteplass, Dutch Top 40
30. november 1985
Forgjenger :
«I Got You Babe» av UB40 og Chrissie Hynde


førsteplass, Australian Kent Music Report
11 November 1985 – 18 November 1985
Etterfølger :
«The Power of Love» av Jennifer Rush

Reel Big Fish sin version[rediger | rediger kilde]

«Take on Me»
Album BASEketball
Format Single
Artist, band Reel Big Fish
Utgitt 1998
Innspilt 1998
Sjanger Ska punk
Lengde 03.14
Plateselskap Mojo Records
Plass i kronologi
«Sell Out»
(1997)
«Take on Me»
()
«Where Have You Been?»
(2002)

I 1998 covret ska punk-bandet Reel Big Fish «Take on Me» i forbindelse med filmen BASEketball. Sangen ble senere utgitt på soundtracketalbumet til filmen og den internasjonale versjonen av deres album Why Do They Rock So Hard?.[78][79] Bandet fremførte også låta under konserter.[80] Reel Big Fish ga ut en musikkvideo til «Take on Me», regissert av Jeff Moore.[81] I videoen spiller bandet låta i det de går nedover en korridor på et stadion og spiller BASEketball, blandet med klipp fra filmen. En alternativ video i forbindelse med den internasjonale slippen av låta droppet klippene fra BASEketball-filmen. Reel Big Fish har også gitt ut liveversjoner av låta på konsertalbumet Our Live Album Is Better than Your Live Album og konsert-DVD-ene You're All in This Together og Reel Big Fish Live! In Concert!.[82]

Sangen ble gitt ut på Billboard og Sirius i 1999–2000.

  • Sporliste; CD-single
  1. «Take on Me» – 3:02
  2. «Alternative Baby» – 2:56
  3. «Why Do All the Girls Think They're Fat?» – 2:22

A1 sin versjon[rediger | rediger kilde]

«Take on Me»
Album The A List
B-side «I Got Sunshine»
Format CD-single, 7"
Artist, band A1
Utgitt 14. august 2000
Innspilt 1999
Sjanger Dansepop
Lengde 3.46
Plateselskap Epic Records, BMG
Produsent(er) Graham Stack, Mark Taylor
Tildeling(er)
Sølv (BPI)
Plass i kronologi
«Like a Rose»
(1999)
«Take on Me»
()
«Same Old Brand New You»
(2000)

I august 2000 ga det britisk-norske boybandet A1 ut et cover av «Take on Me» til sitt andre studioalbum The A List.[83] Selv om det fikk negativ omtale fra kritikere, som kalte det for «en kjip coverversjon»[84] og en «note for note-kopi» som virket som en «en gjenutgivelse av originalen» ;[85] gjorde den det kommersielt bra. Den toppet listene i både Storbritannia og Norge.[86][87]

Musikkvideoen ble regissert av Stuart Gosling. Den handler om A1 som går inn i en dataverden ved å sette på seg virtual reality-briller etter å ha funnet ut om et dødelig datavirus. Etter å ha fløyet et lite stykke finner de viruset og ødelegger det, og redder dermed verden.[88] Videoen var inspirert av science fiction-filmen Tron fra 1982.[11]

Formater og sporlister[rediger | rediger kilde]

  • CD, Maxi-Single, Utvidet, CD1
  1. «Take on Me» – 3:31
  2. «Beatles Medley (I Feel Fine/She Loves You)» – 3:20
  3. «I Got Sunshine» – 3:41
  • CD, Maxi-Single, Utvidet, Limitert utgave, CD2
  1. «Take on Me» (U.K. 2K Mix) – 3:25
  2. «Take on Me» (Metro Extended Club Mix) – 6:02
  3. «Take on Me» (D-Bop Saturday Night Mix) – 7:52

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Liste (2000) Høyeste
plassering
Australia (ARIA Charts)[89] 46
Danmark (Tracklisten)[90] 2
Irland (IRMA)[91] 12
Nederland (Single Top 100)[92] 47
Norge (VG-lista)[86] 1
Skottland (Official Charts Company)[93] 1
Storbritannia (UK Singles Chart)[94] 1
Sverige (Sverigetopplistan)[95] 9
Tyskland (GfK Entertainment Charts)[96] 61

Årslister[rediger | rediger kilde]

Liste (2000) Høyeste
plassering
Norge (VG-lista) (Høst)[97] 4

Sertifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Land Utdeler Sertifikasjon Salg
Norge IFPI Gull[98] 5 000
Storbritannia BPI Sølv[30] 200 000
Forgjenger :
«Music» av Madonna


UK Singles Charts førsteplass
3. september 2000 (1 uke)
Etterfølger :
«Lady (Hear Me Tonight)» av Modjo
Norske VG-listas førsteplass
5. oktober 2000 – 19 October 2000 (3 uker)
Etterfølger :
«Beautiful Day» av U2

Annen bruk av sangen[rediger | rediger kilde]

Andre coverversjoner[rediger | rediger kilde]

Parodier[rediger | rediger kilde]

  • Dustin McLeans bokstavelige musikkvideo av «Take on Me» var det først kjente eksempelet av «literal music video»-memet.[114]
  • I tv-serien Familien Griffin; i episoden «Breaking Out is Hard to Do», blir Chris dratt inn i musikkvideoen mens han står i dagligvarebutikken.
  • I Psych-episoden «American Duos» fremfører Shawn Spencer og Burton Guster en tolkning av låta på audition.
  • Weebl and Bob-episoden «Paper» parodierer både sangen og musikkvideoen.

Media[rediger | rediger kilde]

  • En coverversjon ble brukt i episoden «Asspen» (2002) i den animerte TV-serien South Park.
  • Låta var på soundtracket til Saints Row 2
  • Låta ble sunget av Jeffster! i seriefinalen av Chuck, Chuck vs. the Goodbye.
  • Låta var med i filmen This Is 40 (2012), i scenen hvor Leslie Manns karakter synger den i bilen med sin familie.
  • Melodien ble brukt i åpningssekvensen til den andre sesongen av den israelske TV-serien Danny Hollywood (2009), hvor handlingen foregår i 1986.
  • Låta er spilt i en episode av The Carrie Diaries.
  • Låta ble brukt i spillet Metal Gear Solid V: The Phantom Pain som noe spilleren kan samle til musikksamlingen sin i spillet.[115]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c A-ha.com
  2. ^ Sideline
  3. ^ Tidsvitne
  4. ^ a b c d e f g h A-ha.com
  5. ^ Sound on Sound 2011
  6. ^ Allmusic
  7. ^ a b c Allmusic
  8. ^ Allmusic
  9. ^ a b c d Sony/ATV Music Publishing
  10. ^ EW 1991
  11. ^ a b NME 2000
  12. ^ Pitchfork 2008
  13. ^ Rhapsody
  14. ^ Rolling Thunder a-ha.ru
  15. ^ a b c d a-ha.com
  16. ^ a b PopMatters 2012
  17. ^ Keating 2002
  18. ^ Billboard
  19. ^ BBC
  20. ^ Fiske 1994
  21. ^ MTV 1986
  22. ^ Rockonthenet
  23. ^ Verdens Gang
  24. ^ a b c Allmusic
  25. ^ Discogs
  26. ^ Chicago Tribune 1985
  27. ^ a b Nielsen Billboard 1985
  28. ^ a b Longbored surfer 1985
  29. ^ Yahoo!
  30. ^ a b British Phonographic Industry 1985
  31. ^ VG-lista 1985
  32. ^ Take40.com
  33. ^ a b Ö3 Austria Top 40
  34. ^ a b VRT Top 30 Ultratop 1985
  35. ^ a b De Nederlandse Top 40 1985
  36. ^ a b Media Control Charts 2000
  37. ^ a b HitParadeItalia 1986
  38. ^ a b SNEP 1986
  39. ^ a b Irish Recorded Music Association 1985
  40. ^ Dailymail 2009
  41. ^ Soundwound
  42. ^ a-ha.com
  43. ^ youredm.com
  44. ^ a b Norwegiancharts.com
  45. ^ ustralian Chart Book 1993
  46. ^ VRT Top 30 1985
  47. ^ CHUM 1985
  48. ^ RPM Music Publications Ltd 1985
  49. ^ De Nederlandse Top 40, Sinle Top 100, 1985
  50. ^ Recording Industry Association of New Zealand
  51. ^ Rock.co.za
  52. ^ Salaverri 2005
  53. ^ The Official UK Charts Company
  54. ^ Sverigetopplistan 1985
  55. ^ Hung Medien 1985
  56. ^ Nielsen Billboard 1985
  57. ^ Nielsen Billboard 1985
  58. ^ Cash box 1985
  59. ^ Australian-charts.com. Hung Medien
  60. ^ VG-lista. Hung Medien
  61. ^ RPM 1985
  62. ^ Top 100-Jaaroverzicht van 1985
  63. ^ Dutch Charts 1986
  64. ^ Spotlight Publications 1986
  65. ^ BPI Year Book 1986
  66. ^ Offizielle Charts 1985
  67. ^ Cash Box 1985
  68. ^ Hit Parade Italia 1986
  69. ^ Offizielle Charts 1986
  70. ^ VG-lista all time
  71. ^ ABPD
  72. ^ SNEP
  73. ^ RIAJ
  74. ^ Musikindustrie
  75. ^ BPI
  76. ^ Promusicae
  77. ^ RIAA
  78. ^ Allmusic 2009
  79. ^ Allmusic 2009
  80. ^ #mtv1998
  81. ^ Rolling Stone 1998
  82. ^ Allmusic 2009
  83. ^ Allmusic 2009
  84. ^ NME 2000
  85. ^ Yahoo! 2000
  86. ^ a b VG-lista 2000
  87. ^ Charts Stats
  88. ^ NME 2000
  89. ^ Australian Charts
  90. ^ Danish Charts
  91. ^ Irish Charts
  92. ^ Gesellschaft für Konsumforschung 2000
  93. ^ Official Charts Scottish Singles
  94. ^ Official Charts
  95. ^ Sverigetopplistan 2000
  96. ^ Media Control Charts 2000
  97. ^ VG-lista høsten 2000
  98. ^ IFPI Norway
  99. ^ Allmusic 2009
  100. ^ Allmusic 2009
  101. ^ Allmusic 2009
  102. ^ Allmusic 2009
  103. ^ Allmusic 2009
  104. ^ Allmusic 2009
  105. ^ Allmusic 2009
  106. ^ Gokpop 2011
  107. ^ NRK 2012
  108. ^ Allmusic 2009
  109. ^ Music on Private Practice
  110. ^ Billboard
  111. ^ Under The Covers
  112. ^ Hikaru Utada
  113. ^ Allmusic 2009
  114. ^ Popkin 2009
  115. ^ Kotaku 2015

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fiske, John (1994). Reading the Popular. Routledge. ISBN 0-415-07875-X. 
  • Keating, Jody; Pizer, Tom; Fig Leaf Software, (Firm) (2002). Inside Flash. New Riders. Pearson Education. ISBN 0-7357-1105-4. 
  • Keating, Pizer (2002). Keating 2002. Fig Leaf Software. s. 247. 
  • (tidsskrift), 97, 1985-06-29, s. 37 
  • Fiske (1994). Fiske 1994. s. 118. 
  • Hayes, Kevin. «A-ha > Biography». Allmusic. Macrovision Corporation. Besøkt 10. februar 2009. 
  • Kent, David (1993). Kent Music Report/Australian Chart Book 1970-1992. St Ives, N.S.W. Australian Chart Book. ISBN 0646119176. 
  • «Ultratop» (nederlandsk). VRT Top 30. 14. desember 1985. Besøkt 9. august 2015. 
  • Salaverri, Fernando (2005). Sólo éxitos: año a año, 1959–2002 (1st utg.). Spain. Fundación Autor-SGAE. ISBN 84-8048-639-2. 
  • «Top 100 Singles», Music Week (London, England: Spotlight Publications): 10 
  • Scaping, Peter, red. (1986). «Top 100 singles: 1985». BPI Year Book 1986 (8th utg.). British Phonographic Industry. s. 48–49. ISBN 0-906154-07-3. 
  • Flynn, Jackie (21. august 2000). «A1 - Take On Me». Launchcast. Yahoo! Music. Besøkt 13. februar 2009. 
  • «The Wild 1S». New Musical Express. IPC Media. 7. oktober 2000. Besøkt 13. februar 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]