RS 1 «Colin Archer»

RS «Colin Archer»
RS «Colin Archer» Foto: Anders Beer Wilse
Generell info
Klasse		Eldre klasse
Konstruktør		Colin Archer
Byggeår		1893
Oppkalt etter		Colin Archer
Fartøyets egenskaper
Materiale		Tre
Lengde		13,95 m
Bredde		4,65 m
Dypgående		2,25 m
Seilareal		111 m²
Statistikk
Satt inn i tjeneste		1893
Tatt ut av tjeneste		1933
Menneskeliv berget		274
Fartøy berget		67
Fartøy assistert		1522
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

RS «Colin Archer» (RS 1) er en galeasrigget tidligere redningsskøyte bygget for Redningsselskapet i 1893. Den er oppkalt etter konstruktør Colin Archer og var den første av totalt 29 tomastede redningsskøyter bygget etter hans særtilpassede konstruksjon. Totalt ble det bygget 36 redningsskøyter med kun seil som fremdriftsmiddel.

Losskøytene viste vei

Selv om nummeret skulle tilsi det, var ikke RS 1 «Colin Archer» den første redningsskøyta i tjeneste.

Under en orkanaktig fralandsstorm som traff Telemark og Agder 12. februar 1892 reddet flere av Archers losbåter med jernkjøl mange fiskere i havsnød. Man tenkte da at losene kunne utgjøre redningsvesenet. Et lokallag i Langesund samlet inn penger og satte en skøyte i bestilling hos Thor Martin Jenssen som var formann ved Porsgrunds Baadbyggeri.

Thor Martin Jenssen hadde vært formann hos Colin Archer fra 1879 til 1884 og startet deretter Eidanger Baadbyggeri, i sameie med investorfirmaet Thorsen og Johannessen fra mars 1886 til ca 1889. De første losskøytene Jenssen bygget, var etter Colin Archers tegninger, men nå bygget han større losskøyter enn Archer og de var konstruert av kollegaer i verftet. De nye skøytene var også av Archer-typen, skarpe i baugen, kravellbygde og dype med utvendig ballastkjøl.

Bergens Kreds kjøpte inn for egne midler, losskøyta «Tordenskjold», også den bygget av Thor Martin Jenssen, da ved Eidanger Baadbyggeri. «Tordenskjold» var bygget i 1888, konstruert av en av på verftet og var av Archer-typen. Med lengde på 40 norske fot (41,2 engelske fot) var den da Norges største losskøyte og derved godt egnet til losredningsskøyte, men måtte bygges om med synkefri innredning. Bergens Kreds bestilte også en losredningsskøyte av Colin Archer som skulle være 38 fot.

Langesunds skøyte ble 43 fot, fikk navnet «Langesund» og ble sjøsatt 31. januar 1893. Siden omtrent halvparten av midlene til båten var samlet inn lokalt, skulle båten ha tjeneste i Langesunds havområde. Den fikk derfor bynavnet malt i seilet sammen med bokstavene RS i en rød ring.

Redningsskøyta tar form

På Redningsselskapets generalmøte i juli 1892, ble det bestemt å bygge to skøyter. Dette skulle også være skøyter egnet både til losing og redning.

En anbuds- og konstruksjonskonkurranse ble utlyst slik at flere enn Jenssen og Archer skulle få bestillinger. Blant de syv anbudene som kom inn, var det en som skilte seg ut med spesielt høyt fribord, svært mye ballast og større lengde. Denne, som var innsendt av Arendalsmannen Christian Lauritz Stephansen, reder, lystbåtseiler og båtkonstruktør, var tydelig meget sjødyktig og satte en ny standard de andre ikke tilfredsstilte. Bedømmelseskomiteen, som var ledet av Archer, innstilte på, riktignok under dissens, at Stephansens skulle kåres til vinner. Siden de andre modellene nå ikke ble ansett som sjødyktige nok, innstilte komiteen, enstemmig, at Archer skulle få anledning til å sende inn et forslag til vurdering på en større losredningsskøyte basert på komiteens nye sjødyktighetsvurderinger.

Stephansens skøyte hadde to master og mindre seilføring enn vanlig på losskøytene, men siden båten var smalere enn vanlig, håpet man dette ville gi nok fart nødvendig med konkurranselosingen (førstemann fikk losoppdraget).

Archer valgte også to master til sitt forslag. Archer hadde sittet i Redningsselskapets båtkomite før generalmøtet og som konkluderte med at større redningsskøyter kun til redningstjeneste var det som man burde satse på. Generalmøtet etterpå gikk imidlertid inn for losredningsskøyter. Med Stephansen som brøytet vei for 2-mastere, valgte Archer å gjøre det samme. Dessuten ville det bli god utprøving av enmastede losredningsskøyter med de tre som allerede var under bygging eller i bestilling.

Archers redningsskøyte

Archer baserte sin skøyte på sin siste losskøyte levert til Stråholmen. Den ble forstørret, fribordet lagt på og jernkjølen betydelig større. Skøyta ble sjøsatt midt i juli 1893 og prøvet ut av loser lokalt, mest med losing da det var sommer. I september ble den seilt til Oslo og overrakt redningsselskapet og vist fram til presse og publikum. Redningsselskapet var svært fornøyd med skøyta og besluttet å kalle den opp etter konstruktøren.

Fordi skøyta skulle ha tjeneste i hele Nord-Norge, passet det ikke med bynavn i seilet, og som selskapets første skøyte sentralt, ble det bare malt RS No.1 i en rød ring i seilet.

Redningsskøytene i drift

Colin Archers 38 fots losredningsskøyte til Bergen fikk navnet «Feie». Siden nødstedte ikke hadde kommunikasjonsmulighet, og man ikke hadde værmeldinger, måtte redningsskøytene være med ut på fiskefeltet hver dag. Dette kom i konflikt med losenes arbeid og de trakk seg fra samarbeidet. Skøytene ble overført til selskapet som måtte ansette eget mannskap. Losredningsskøytene fikk da nr. 2, 3 og 4. Skøyta etter Stephansens tegning (modifisert av Archer), ble etter en anbudsrunde bygget av Thor Martin Jenssen ved Porsgrunds Baadbyggeri, ble nr. 5 og fikk navnet «Liv».

Denne første vinteren gjorde redningsskøytene nytte for seg med å slepe inn fiskere når vinden økte og flere ble også reddet. Men fortsatt var mange skeptiske til hva et seilfartøy kunne utføre i en virkelig storstorm. Denne skepsis fikk RS 1 «Colin Archer» til fulle gjort til skamme ved redningsaksjonen i Hamningberg 20. mai i 1894. Her ble 36 mennesker berget under en voldsom orkan og fartøyets utmerkede seilegenskaper i hardt vær bevist til fulle. Denne redningsbragden ble også avgjørende for selskapet økonomi da hele landet laget redningsforeninger og samlet inn penger til selskapet både til drift og nybygg.

Redningsskøytas daglige drift besto i å slepe inn fiskebåter, så mange som mulig ad gangen etter størrelse. dette krevde stor stabilitet så mye seil kunne føres. Colin Archer konstruksjon var bredere enn Stephansens og da bredde gir stabilitet, ble Archers konstruksjon den foretrukne for videre bygging.

Colin Archer bygget 13 av de 33 seilende tomasterne, resten ble fordelt på flere andre båtbyggerier, se Liste over redningsskøyter bygget i tre. I Bergen ble det bygget tre skøyter etter deres egne konstruktører, men de var i hovedsak over samme lest som Archers.

Frem til 1933 var RS 1 «Colin Archer» i tjeneste som redningsskøyte og berget 236 personer fra «den visse død», 67 fartøy fra totalforlis og ga assistanse til totalt 1522 fartøy.

«Colin Archer» som lystbåt

I 1933 ble skøyta solgt og ble lystbåt. Den ble seilt til USA og ble der til 1961 da Redningsselskapet kjøpte henne tilbake. Den ble restaurert og seilte i flere år som representantbåt og speiderbåt. I 1972 ble den gitt til Norsk Maritimt Museum som igjen overlot vedlikeholdsansvaret til Seilskøyteklubben Colin Archer. Siden har den vært restaurert flere ganger med det mest omfattende arbeidet i 1975.

«Colin Archer» står i dag på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy.

I mars 2013 oppsto det brann i skøyta på grunn av elektrisk feil. Brannen ble slukket, og skøyta ble slept til Fredrikstad for reparasjon. Sommeren 2014 var Colin Archer igjen i drift, og vant denne sommeren førsteprisen overall i «The Tall Ships Races Fredrikstad».

Se også

• Liste over norske redningsskøyter
• Liste over redningsskøyter bygget i tre.
• http://www.colinarcher.no/ RS 1
• http://www.colin-archer.no/ Colin Archers historie.

Litteratur

• Knut von Trepka: Colin Archer, Redningsskøyte nr 1. Hjemmet Mortensen Forlag as 1993. ISBN 82-527-1222-3
• Bjørn Foss: Fra seil til vannjet. Norsk maritimt forlag 2002. ISBN 82-90319-34-7
• Sannes, Tor Bork, Colin Archer skøytene og lystbåtene, Norsk Maritimt Forlag, Oslo, 1979 ISBN 82-90319-01-0 (Ebok fra bokhylla.no)
• Sannes, Tor Borch. Båtbyggeren Colin Archer. Norsk maritimt forlag, 1984. 431 s. (Revidert ettbinds-utgave av: Colin Archer : skipene (1978) og Colin Archer : skøytene og lystbåtene (1979)) ISBN 82-90319-05-3
• Jarle Georg Bjørklund og Arne Emili Christensen:Peder Norden Sølling – Den dekkede losbåtens far. ISBN 978-82-92994-02-3
• Stiftelsen RS 30 Risør II: Unn deg et eventyr. C&C Offset Printing co LTD 2008. ISBN 978-82-303-1127-1
• Unni og Arne Smith: Det gjelder "Liv". Norsk maritimt forlag 1994. ISBN 82-90319-15-0
• Jeppe Jul Nielsen & James Ronald Archer. Colin Archer. Den verdenskjente båtkonstruktøren på Tollerodden. Egen utgivelse av Stiftelsen Tollerodden november 2019. Spiralhefte 75 sider.
• Jeppe Jul Nielsen: Colin Archer, Jens Brandi, Losbåter, Redningsskøyter, Lystbåter. Seilmagasinet 2013 nr. 2, 3 og 4.
• Jeppe Jul Nielsen: Jens Brandi, Colin Archer og "Lodsbaad af den mere moderne form". Søndeled og Risør Historielag. Årbok 2015.  ISBN 978-82-990967-8-2
• Jeppe Jul Nielsen: "Lodsbaad af den mere moderne form" blir redningsskøyte. Søndeled og Risør Historielag. Årbok 2016. ISBN 978-82-690479-0-5
• Carl Just & NSSR: Redningsselskapet femti år. Fabritius & sønner. 1941
• Reidar Stavseth: Til heder for stripen i seilet. Ulabrands livssaga. Johan Grundt Tanum Forlag, 1941
• NSSR Resultat fra Komite Konkurranse Bedømmelse Modeller Redningsskøite, håndskrevet rapport 1892

Eksterne lenker

• (no) «RS 1 «Colin Archer»». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. .